Hva skal jeg gjøre?

[Jenta med gullklump i magen]

Tror jeg blir gal snart. Har en venninne som jeg har kjent siden barnehagen. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg har holdt ut alle dei åra. Alle rundt meg sier at de skjønner ikke at jeg orker. Fra tidlig av har hun hele tiden brukt meg til å føle seg bedre selv. Og det er spessielt nå etter jeg ble gravid at hun har vist sitt sanne jeg.

 

Når jeg ble gravid, følte jeg at hun var sjokkert over at JEG ble gravid før henne. Hun hadde kjøpt seg hus og alt var i orden til å få barn men fikk det ikke til. Når jeg sa jeg var gravid følte jeg hele tiden at hun var litt nedlatende mot meg.Jeg hadde ikke jobb en gang!! Så ble jo hun gravid til slutt da. Og da ringer hun hele tiden og snakker om alt hun skal kjøpe og alt hun skal gjøre som er bra for babyen. Men hakker og gnager på meg uansett hva jeg sier. Alt jeg gjør av forberedelsa til babyen er feil, og ikke bra nok. Og hun får meg til å føle meg som en dårlig mor, allerede før babyen er født.

 

Det sisste no var når jeg hadde kjøpt meg barnevogn. Jeg er kjempe fornøyd med barnevogna, og syns det var deilig å bli ferdi med de aller sisste innkjøpet før babyen skal komme. Da klarer hun å finne noe negativt med vognen også. Leter etter feil og mangler på nettet og skriver meldinger om at det var et dumt kjøp. Noe jeg er helt uenig i.

 

Og nå ville hun ha meg på besøk igjen, jeg bor ikke akkurat nært henne. Og jeg har bekkenløsning og er høygravid, sliter med å komme meg ned bakken til bussstoppet for di bakken er blankpolert av is. Har ikke lappen. Og da vil hun at jeg skal komme å besøke henne. Og ikke minst når jeg skal av bussen, må jeg gå ganske langt før jeg kommer dit hun bor.

Når jeg sier at jeg ikke kan, eller orker. Blir hun sur og missfornøyd og prøver å få meg til å få dårlig samvittighet.

 

Hun tærer på mine innerste nerver, og tror at når denne babyen er født, vil hun finne alle feil å mangler på meg som mor. Det orker jeg ikke. Har ikke lyst at hun skal ødlegge denne tiden for meg. Noe jeg VET at hun kommer til å gjøre. Syns det er vanskelig å avvise henne også, pga at jeg har kjent henne så lenge. Jeg er rett og slett ikke så veldig flink til å avise folk. Har lett for å bare si ja.

 

Hva mener dere? er jeg heilt på jordet?

[Tigergutt]

Hei du!

Ikke lett å ha ei slik venninne som dette! Egentlig vil jeg ikke kalle henne venninne, for på meg så virker hun ikke som en person som vil ditt beste. Det høres ut som om hun prøver å finne feil hos deg og rakke ned på deg for å få deg til å føle deg dårlig! Noe ikke gode venninner gjør! Jeg synes du burde ta et oppgjør med henne!

 

Da jeg var 33 år (er 38 år nå) var jeg med på et lederutdanningskurs på jobben. Der var vi innom ulike typer mennesker, og kursleder var veldig klar på at vi skulle filtrere mennesker som ga oss energi og mennesker som tappet oss for energi. Jeg har/hadde ei veldig god venninne. Søt, snill og grei, men alltid etter at jeg hadde vært sammen med henne var jeg helt tappet for energi....... Følte meg tom, sliten, tankefull...osv.. (eks kunne være at hele kvelden vi hadde sammen måtte jeg sitte og høre om alle hennes problemer, kjærestetrøbbel, stebarntrøbbel..osv... Hun var alltid 1 times tid forsinket til avtaler, om jeg laget middag til henne måtte jeg stå og holde maten varm..osv.. Alltid ett eller annet!).

 

Mennesker som tapper deg for energi fører sjelden noe positivt med deg. Jeg hadde en samtale med min venninne, og fortalte hvordan jeg følte det. Hun ble selvfølgelig sur og lei seg, men hun respekterte hvordan jeg følte det. I lange perioder holdt vi oss fra hverandre, og traff hverandre bare sammen med de andre felles venninnene våre. Nå er det slik at vi treffes en gang i blant, og nå er det faktisk hyggelig når vi er sammen. Vi koser oss, og jeg sitter ikke igjen helt tom for energi etter et møte.

 

Jeg råder deg til å ta en samtale med venninnen din eller kutt henne ut.

 

Lykke til!

[Jenta med gullklump i magen]

Hei, tusen takk for svar:)

 

Så bra at det gikk så fint.

 

Skulle ønske jeg klarte å sette meg ned å prate med henne om det, men har prøvd før og det gikk ikke serlig bra. Tror kanskje det beste er å bare kutte henne ut. Noe som selfølgelig ikke er så lett det heller. Jeg har det med å få dårlig samvittighet. Men skal jeg kunne klare å kose meg med babyen og alt det nye som skal skje framover, så tror jeg at det er det eneste riktige.

 

Merker jo selv, visst jeg ikke har kontakt med henne på noen dager så har jeg det helt topp. Men med en gang hun sender en melding eller ringer så er jeg på bunn igjen.

 

Av og til må man bare tenke på seg selv og hva man selv har godt av..

 

Takk igjen for svar:)