Åååå, så vanskelig å la henne gråte på kvelden :(

[mamma til lillingen]

Vi har starta med å lære henne å sovne i senga si selv, det er sååå vanskelig å la være å gå inn til henne når hun ligger der og gråter. Sambo er sterk som stål, og sier han skal omså holde meg fast, for hun har nettopp fått mat, tørr bleie, bada godt og lenge, vi har sunget nattasang og hun er faktisk trøtt i massevis.

Mens jeg laga kvelds, holdt jeg ut i 5 minutter, så skulle han gå inn når de var gått 10 minutter til. Jeg var sååå dårlig og sa at jammen det funker jo tydeligvis ikke!!! Men etter at han hadde vært inne å gitt henne sutta, sovna hun med en gang.

 

Sukk, blir litt lei av å ta feil - "mamma vet best" gjelder ikke så ofte som jeg skulle ønske! Det gjør vondt i mammahjertet når hun gråter, men som pappan sier, det er til det beste for både henne og oss. Heldigvis klarer han å snakke meg til fornuft, hadde ikke egnet meg som alenemor! Forhåpentligvis blir det mindre skriking for hver dag, ellers er jeg nødt til å gå meg en tur når hun skal i seng!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Bevare meg vel, jenta er bare noen uker gammel, er hun ikke? Det er altfor, altfor tidlig å begynne med slike skrikekurer allerede- hun skriker fordi hun blir utrygg og ønsker nærhet og trøst, og den nærheten bør hun så absolutt få! Det handler ikke om å være sterk eller "vinne kampen", men å respondere på babyens forsøk på kommunikasjon, og det eneste språket babyen har foreløpig er gråt.

 

Når dere går ut av rommet, tror hun at dere er borte for alltid, derfor blir hun redd og gråter. Objekt-konstans, dvs forståelsen av at dere eksisterer også når dere ikke er til stede, utvikles ikke før nærmere 1 års alder, og derfor er heller ikke slike skrikekurer anbefalt før baby blir nærmere året gammelt. Så lytt til mammahjertet ditt du, og gi henne trøst og kos, så skal du se at du får en trygg liten baby som høyst sannsynlig vil lære seg til å sovne alene av seg selv etterhvert, uten så mye skrik og skrål involvert=)

 

(ps; hvis du trenger å vise noen harde fakta til din samboer om hvorfor man ikke bør la spedbarn ligge alene i senga si og gråte, kan du sjekke ut denne; http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm )

 

 

 

[Aliena]

Hjelpe meg, hvordan i all verden mener dere dette er fornuftig og til hennes beste? Skrikekurer skal ikke utføres til barn under 6 mnd. Personlig ville jeg aldri latt barnet mitt skrike i 10 min uansett alder. Snakk hellr med helsesøster om hvordan dere kan få henne til å sove. Manenn din er helt på viddene, ikke hør på han! Hvor har han fått denne idiotiske ideen fra???

[sepgutt10<3novjente11]

Er jo ikke noe skadelig å la en unge grine litt. Så lenge det ikke blir hysterisk grin at ungen griner i ett sett.. Jeg snakka med hs og det var helt greit at når babyen viste tegn på at han/hun var trøtt gjorde det ikke noe. Så lenge man gikk inn å roa han/hun ned, viste at du var der så kunne du fint gå ut igjen. Jeg har hatt siden en unge som har sovet hele natta siden han var 3 uker og han storkoser seg i sin egen seng og snakker alltid kjempe mye før han sovner, noen ganger kan jeg høre han kommer med litt små grining men så sovner han med en gang. Han er idag 4 mnd og sover 12/13 timer om natta.

[Et lite nurk]

Huff, jeg fikk helt vondt av å lese dette innlegget! Stakkars mor og barn! Det kan ikke ha vært noe hyggelig for noen av dere! Min lille jente skal i hvertfall aldri gjennom noen gråtekur! Får heller bruke litt lengre tid på å lære henne å sovne selv! Min er straks 2 mnd og sovner alene i sengen sin hvis jeg sitter ved siden av og vugger litt på rumpa hennes! Ikke optimalt selvfølgelig, men en myk overgang fra å sovne ved puppen!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Helt enig med septembergullet over her!

Å la de gråte litt gjør ingenting, men det kommer ann på hva slags gråting det er! Hvis ungen hyler, så roer du h*n selvfølgelig ned!

Da lillegutt her i huset var rundt 2 mndr (nå er han 4) begynte vi å legge han i egen seng, han protestere litt de første dagene, men etterhvert begynte han å kose seg i senga si, nå sovner han med engang vi legger han ned og han sover i 12-13 timer uten et pip.

Men å la ungen ligger aleine å skrike i 5-10 minutter syns jeg høres skikkelig slemt ut, og jeg hadde aldri gjort det!

Hvor mannfolket ditt har fra at dette er det beste for ungen, skjønner ikke jeg! Syns jeg leste i et annet innlegg at ungen din bare er 6 uker, og det er altfor tidlig å begynne med slike gråtekurer..

[sepgutt10<3novjente11]

Kan jo nevne det at min gutt ville ikke sove i senga si når han var 6 uker men han sov i vogna. Der sov han fortsatt hele natta. Men da han ble 2 mnd og for stor i bæggen i vogna flytta jeg han til senga og da sovna han der uten noen problem

[Puppen og lillemor]

tør jeg foreslå en litt annen metode??

 

Da vi skulle lære snuppa vår å sovne i egen seng (hun var bare noen uker gammel) så la vi henne og så satt en av oss inne hos henne til hun hadde sovnet. HVis hun begynte å gråte så strøk vi litt på henne, snakket med henne, eventuelt la en hånd på magen og lot den ligge der - tanken var at hun skulle vite at vi var der og at det var helt trygt å sove. Hvis hun begynte å hyle og ble helt ute av seg (noe som egentlig aldri skjedde bortsett fra de kveldene hun hadde magevondt) så tok vi henne opp, roet henne og la henne igjen.

 

etter hvert begynte vi å legge henne og gå ut av rommet etter å ha sunget en sang, si god natt osv.. men så fort vi hørte litt gråting gikk vi inn og sørget for at hun fortsatt visste at vi var der og at det var trygt..

 

Nå sovner hun uten problemer og er en veldig trygg liten jente på 3 måneder

 

 

[mamma til lillingen]

Føler jeg må kanskje forklare litt nærmere. Hun hylskriker ikke, hun sutrer, det skulle jeg kanskje presisert i første innlegget. Mister sutta, og finner den ikke igjen, da sutrer hun litt.

 

Det var faktisk helsesøster som anbefalte oss å lære henne å sovne alene allerede nå. Venter til vi ser hun er trøtt, så legger vi henne etter å ha kosa litt og vugget i armene - legger henne og stryker og koser mens hun ligger i senga. Er ikke snakk om at vi forlater henne der! Går inn til henne når jeg hører at hun har mista sutta, og gir den til henne og sier "nå må lillepia sove", uansett om det har gått 10 sekunder siden sist jeg var der. Men vi tar henne ikke opp før det først har gått 5 minutter, så 10 minutter. Så hun ligger ikke alene, ikke i det hele tatt.

 

Som skrevet i første innlegget, så sovna ho etter at vi hadde vært inne hos henne 2 ganger. Da hadde hun grått (les: sutra litt) i nesten 10 minutter. Ikke pokker om vi skal utsette henne for 30-45 minutters hyling, sånn som faktisk er anbefalt av flere bedrevitere.

 

Har begynt å ha en liten, tynn dunpose i senga, med lammeskinn nedi, i senga istedet for dyne, da ligger hun trygt og godt, og virker som hun både sovner raskere og sover bedre. Hurra for framskritt!

[mamma til lillingen]

Siterer noe jeg fant på den linken som er posta litt lenger opp her.

 

"Det er til dags dato ikke gjort en eneste studie som sier noe om evt langtidseffekter av å gjentatte ganger forlate barn gråtende."

 

Man forlater jo ikke barnet når det gråter??? Er det noen som gjør det? Her trøster vi, roer henne og stryker over hodet og panna og snakker rolig og kanskje synger litt, før vi legger henne og SÅ går vi ut av rommet.

[Mammahjertet <3]

Ferbers metode er ikke anbefalt å bruke på så små babyer. Husk at kanskje du lærer henne å sove. Men du lærer henne også at å gråte har ingen vits. Og gråt er den eneste måten for henne å signalisere et behov... uansett om det er mat, kos, selskap osv...

 

Jeg kan ikke tenke meg at din mann er søvnekspert på små babyer? Jeg tror(og mange eksperter er enige) i at hvis du vil ha en trygg baby som skjønner at gråten hennes blir hørt, så skal du ikke la henne ligge slik å gråte. Tror du skal følge mamma instinktet ditt.

 

Kan fortelle hva jeg gjorde med mi tulle som nå er 5 mnd. Etter hvert når hun fikk "litt" mer døgnrytme(for det kommer ikke første par-tre mnd nødvendigvis), så la jeg henne i sengen når kvelden kom. Mett, tørr og ferdig kosa. Når hun begynte å gråte lot jeg henne ikke ligge lenge og gråte. Gikk inn, ga henne sutten og strøk henne over håret. I blant sa jeg forsiktig hysjjjj. Gikk så kjapt ut igjen. Dette gjentok jeg/vi helt til hun skjønte at hun ikke oppnådde så mye med å gråte annet enn at selvsagt hun ble lyttet til og at vi var like i nærheten. Hvis hun gråt mer krakilsk tok jeg henne opp og trøstet henne uten å ta henne ut av rommet. Etter noen uker med dette sovnet hun i løpet av 10-15 minutter hver kveld. Og det uten å gråte.

 

Nei, stol på mammahjertet ditt.

 

 

[mamma til lillingen]

Hvordan er dette noe forskjell på det jeg skrev lenger opp her? Du sier "Når hun begynte å gråte" - da gråter hun jo?

 

Og nei, både sambo og meg er helt vanlige mennesker, og ingen søvneksperter, ulikt deg selv?

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

I det første innlegget ditt skriver du at dere ventet hhv 5 og 10 minutter før dere gikk inn til henne når hun gråt på rommet sitt, det var derfor jeg svarte som jeg gjorde over her. Men jeg synes uansett ikke noe om at så små babyer skal måtte gråte seg i søvn, selv om dere er i rommet er det altfor tidlig å forvente at lille babyen skal klare å roe seg ned av seg selv hvis hun hyler.

[Hjertelyd & Knøtteline]

Uff, vanskelig tema med mye følelser... Personlig driter jeg i hva HS sier for jeg oppfatter bare det som semikvalifisert synsing. Jeg tåler lite gråt, spess når baby ligger alene på et eget rom, uansett hva verdens samlede utviklingspsykologer måtte mene om det.

 

Jeg ivl anbefale alle som er like ømfintlige som meg å lese Elisabeth Pantleys bok "The no cry sleep solution" (fås på Nordli i Oslo eller amazon). Ser at damen bak sovgodtlillebaby.com har tatt mye fra Pantley.

 

Lykke til alle sammen. Husk at både barn og mødre er forskjellige og det finnes derfor ingen løsning som passer for alle!

[mamma til lillingen]

Den boka har jeg lest, derfor jeg har en litt sånn blanda teknikk. Prøver å følge det som står i den boka, men vil ikke ta henne opp hver eneste gang, hvertfall ikke når hun bare vil ha smokken. Når hun får den, så roer hun seg raskt eller sovner. Har ikke hendt at hun hylskriker for at hun er alene. Med engang vi kommer inn til henne og gir henne smokken blir hun straks rolig.

 

Hun gråter kun for to ting; når hun er sulten (da er det snakk om hyling om ikke flaska kommer sporenstreks) og når hun har mista smokken.

 

I dag tok det akkurat to minutter før hun sovna, da gråt hun faktisk mens jeg holdt henne, og roa seg med en gang jeg la henne i senga. Rare greier, disse babyene!

[Elina]

Ikke så rare egentlig. De har KUN primære behov, har du tenkt på at hun er i et med deg akkurat nå? Og at hun enda ikke har gått opp for henne at hun er et selstendig individ? Symbiosen mellom mor og barn varer ca 9mnd...... Så kan være at hun har behov for mer kroppskontakt enn det du gir henne. Og at hun trenger det for å føle seg trygg. Hun er enda veldig liten, får vondt i meg når jeg tenker på at hun ligger der alene og gråter.

 

Samboeren din høres ikke helt oppdatert ut, har han satt seg spesielt inn i hvordan man gjør ting nå til dags? Eller hører han kun på utdaterte råd fra mammaen sin? (har nemlig en slik samboer og jeg måtte tvinge han til å lese litt om sakene før han dannet seg en mening) Glad for at verden går fremover men ikke alle som får det med seg med det første:) Nå har pipa fått en annen lyd her hjemme og samboeren min har dannet seg en mening ut i fra nyere og mer oppdaterte råd.

[Oktobergutt2010:)]

 

På helsestasjon og sykehuset fikk vi beskjed om å aldri la gutten vår gråte (ikke at det var en del av planen akkurat) fordi babyer kan lett gråte seg opp i høy kroppstemperatur og feber.

[mamma til lillingen]

I natt sovna hun med engang vi la henne, strøk over panna, satte i gang spilledåsa og ga henne smokken. Gikk rett i boks! Hvis dette er resultatet av å legge henne i senga og la henne sutre litt to kvelder, så er det egentlig helt greit for meg, selv om er grusomt mens det står på.

 

Har større problemer med den type gråt hun setter i gang med når hun er sulten, men da er det jo lite man kan gjøre, melka lager seg jo (i mitt tilfelle) ikke selv. Da er jeg jo nødt til å la henne hylskrike helt til jeg har laga melk, og det tar jo ofte flere minutter.

 

Har forstått at det er millioner av forskjellige oppfatninger av å la barn gråte. Her i huset kalles det gråt når hun sier i fra at hun har mista smokken. Når hun virkelig setter alle kluter til, hyler hun så til og med hunden går å gjemmer seg, da er det flaska hun vil ha. Prøver å ha litt is i magen, etterhvert som vi begynner å skjønne forskjell på lydene hennes

[Gjest]

Hvis du ikke vil at ungen skal gråte i senga si så kan du ta henne opp eller hva det måtte være du vil.

Litt sutring kan du vel tåle, men hysterisk skriking er jo ubehagelig for deg og hvertfall for ungen.

Men har lært at man trenger ikke å stresse med disse rutinene. Det ordner seg når du har bestemt deg.

[FanteGuri]

Sikkert greit å la babyen sutre litt, mens den ligger i senga, men jeg for min del går ikke ut av rommet når babyen sutrer eller gråter.

Min erfaring med to barn nå, er at de roer seg raskere når jeg sitter ved sengen til de er ferdig med å sutre, etter det har de funnet søvnen og jeg kan gå ut.

Skjønner ikke hva folk stresser sånn for, det er jo ungene våre det er snakk om, tiden går rasende fort, og plutselig er de store.