Positivt med keisersnitt!

[guttemamma09]

Heisann dere erfarne keisersnitt damer

Er så lei av skremselspropaganda ang keisersnitt (må muligens ha det denne gangen), møkk lei av å høre om alle mulige komplikasjoner og hvor mye bedre det er å føde vaginalt osv.

Er det noen av dere som har hatt keisersnitt som vil fortelle en "solskinnshistorie" - altså dere som har en positiv erfaring med det?

Behøver ikke å ha født før for å ha noe å "sammenligne" med Vil gjerne høre om hvordan tiden før ks var, selve ks og hvordan dere opplevde barseltiden...

[Anonym bruker]

første var katastrofe snitt,det var ikkje noko kjekt men tiden etterpå gjekk kjempe fint for min del..det er selfølgeleg vondt den første tiden men du får så masse smertestillende du trenger.var førstegangs fødende og melka kom med ein gang.ingen komlikasjoner.

 

det andre var planlagt snitt.og alt gjekk kjempe fint.både før,under snittet og etterpå.

hadde ein blødning under snittet,men leger og dei andre som er der synger og traller og har veldig godt humør så du slapper heilt av..du får kose litt med ungen rett etter den er komt ut.og så blir den tatt med ut og blir stelt.så kommer den inn igjen litt til deg. så ligger du til observasjon et par timer uten ungen.den tiden går egentli fort for du bareligger der og slapper av etter den store oprasjonen...

hadde luft smerter,det var det vondeste av alt...

 

så lenge alt går som det skal.og det gjør det som regel så er det ingen ting å kvi seg til..

eg er overhode ikkje redd for å ta et eventuelt nytt snitt...

 

det er jo og positivt at en slepper være redd for å rakne osv nedentil..

[enits40]

Jeg har skrevet et innlegg litt tidligere her, men svarer igjen. :-)

 

Min erfaring med ks ble heldigvis bare god - ingen komplikasjoner. For meg var det fantastisk å slippe de intense smertene i utdrivingsfasen ved vaginal fødsel og redselen det fremkalte - samt følelsen av at ingen kunne hjelpe meg... Under keisersnittet følte jeg at jeg var i trygge hender og at noen faktisk hørte på hva jeg sa... Smertene etterpå var ikke vesentlig verre enn etter en vaginal fødsel, synes jeg - men kan vel skyldes at jeg fikk god smertelindring. LItt mer immobil blir man den første tiden, men det var jeg forberedt på.

 

Jeg har stor forståelse for at keisersnitt kan oppleves tøft for jenter som enten ikke er forberedt på å ta det, eller som opplever komplikasjoner. For meg var det planlagt og gikk for seg i rolige former. Variasjonen i opplevelser er nok like stor her som ved naturlige fødsler.

[teejay]

Jeg fikk planlagt ks etter en (vaginal) dødfødsel året før. Jeg ble tatt såå godt vare på i svangerskapet, og ks ble satt 3 uker før termin.

Jeg fikk beskjed om å komme på sykhuset på fastende mage, tidlig på morgenen. Da blei det litt venting til det var vår tur. Tror det var bestemt i 11 tiden, men blei gjort klar (barbering, veneflon osv) klokka ti. Anestesilege kommer og hilser på, forteller hva h*n skal gjøre, og det er stadig noen som sjekker at alt er bra, og prater bort litt nerver:-)

Da det var min tur, måtte jeg opp på en operasjonsseng, som er veldig smal og hard, i en sal hvor det var mange blide søte leger og sykepleiere, og barnelege. Lav musikk og munter stemning:-)

Barnefar måtte være ute å kle seg i grønt, mens jeg fikk bedøvelse, og gardina var oppe før han kom inn. Sengen blei vippet litt mot venstre husker jeg. Så tester legene om bedøvelsen virker.....og vips! så er barnet ute. Vel... legene legger myyye tyngde på maven, og det kan føles som man blir litt herja med, men man kjenner ikke noe:-)

Sønnen min trengte litt pustehjelp så jeg snust litt på han før han forsvant med barnelege og mannen min.

Jeg blir veldig trøtt av all slags bedøvelse, så jeg sov leeenge, før jeg fikk holde knerten min på 5 kg.

Jeg hadde store bekkenplager under hele den graviditeten og kunne ikke gå uten krykker, og jeg var på beina så fort jeg kunne etter fødsel. Hadde ikke problemer med snittet, men det var litt ekkelt å måtte rette seg helt opp i ryggen. Da lugget det litt. Ellers så var jeg litt følelsesløs over arret lenge, men ingen smerter.

Jeg skal ha ks denne gangen også, og gruer meg ikke! (ikke ennå hvertfall) For stemningen rundt et planlagt ks er trivelig og positiv og det er en fin opplevelse!

[xyzaa]

Du kan jo ta en titt på denne tråden, 3 bra KS! -

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140453613

 

Den ligger forresten ikke så langt nede på denne siden for øyeblikket, for jeg "dyttet" den oppover for ikke så lenge siden.

 

Etter at jeg hadde født vaginalt (fikk velge selv), og hatt noen komplikasjoner, traff jeg fornøyde keisersnittpasienter overalt. Slik føltes det, i hvert fall. En keisersnitt-fødende fortalte at hun traff kun én som hadde født vaginalt, og hadde mer vondt enn noen av keisersnittpasientene. Jeg vet at dette ikke sier alt om keisersnitt vs vaginal fødsel. Men det har jeg tenkt mye på siden.

 

Én viktig ting for alle som leser dette: Hvis den smertestillende som dere får etter keisersnittet ELLER vaginal fødsel, ikke gjør jobben, så SI FRA! Ikke alle preparater er like effektive på forskjellige pasienter. Ikke vær som jeg var den gang, beskjeden - det er det ingen mening i.

[Allegra baby]

Hei! Jeg har hatt to helt ukompliserte planlagte keisersnitt. begge utførtes etter ønske fra meg. Jeg ønsket ikke å føde vaginalt, jeg forbinder det med voldsomme ukontrollerte smerter og for meg fortonet keisersnitt seg langt mer kontrollert. Og for meg var det helt riktig.

Jeg har to sunne, fine barn og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke opplevde nevneverdige smerter eller noen form for dramatikk ved forløsningen (eller etterpå) av noen av de.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt KS med mitt første barn pga seteleie. Det ble en kjempefin opplevelse og jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene ovenfor. Innskriving dagen før med god info om hva som skulle skje. På operasjonssalen var det god og rolig stemning, de forklarte hva som skjedde og at jeg godt ville kjenne litt riving og røsking men ingen smerte. Etter noen få min hørte vi et skrik og jenta vår var ute;) 10/10 på apgar score og ingen komplikasjoner hverken for henne eller meg. Fikk henne opp på magen etter 2 min. Det var vondt når spinalbedøvelsen gikk ut, og de to første dagene hadde jeg vondt og klarte ikke stelle og amme uten hjelp. Men be om smertestillende ved behov, så blir det helt overkommelig. Melken kom etter 3-4 dager og har ikke hatt problem m amming. Reiste hjem etter 4 dager og var da i fin form. gikk små trilleturer fra dag 1 hjemme, og etter et par uker var formen på topp. Fødte mitt andre barn på vanlig vis, og jeg har faktisk hatt mer smerter og problemer etter den fødselen enn etter KS (pga en stor rift).

[guttemamma09]

Takk for litt oppmuntrende lesing jenter Godt å høre at ikke alle svartmaler ks! Noen av dere som har små barn fra før av? Hva gjorde dere i forhold til løfting? Jr er 2 år og må løftes innemellom, er spent på om han godtar at mamma ikke kan løfte han på samme måte som før etter ks..

[xyzaa]

Som nevnt, jeg fødte vaginalt. Likevel, når det gjaldt meg og løfting, var noen folk HYSTERISKE. Alle fra helsesøsteren som traff meg på vei hjem fra butikken med en trillebag, til en venninne som hadde født med keisersnitt.

 

Om dette var fordi jeg var eldre førstegangsfødende, eller om det var fordi jeg beveget meg så varsomt etter de riftene jeg hadde fått? Jeg vet ikke. Dette var ikke egentlig svar på spørsmålet ditt, men jeg måtte fortelle det som en liten kuriositet...

[xyzaa]

Det jeg mente å si, var at noen folk var hysteriske når det gjaldt MEG OG LØFTING. (Dette gikk litt fort...)