velkommen til nederland - om å få et funksjonshemmet barn.

[Sadie *Mamman til Johanne*]

 

http://oldblogs.autismesiden.no/Autismeblog/archive/2008/02/24/velkommen-til-nederland---om-a-ha-et-funksjonshemmet-barn.aspx

 

 

[Topo]

Hehe, jeg syntes denne skildringen er så fæl! Kan ikke se noen sammenheng med denne og følelsen av å få et funksjonshemmet barn.... Muligens om hun hadde landet i Albania, blitt slått i fjeset med en slegge. Deretter fått fra-stjålet lommeboken, havnet på et elendig hotell uten bad og i tillegg fått hjertet revet ut av kroppen - så kunne det nærmet seg...

Var så ufattelig lei av alle som ikke hadde opplevd det, som skulle "trøste" meg med denne. Og som sa at akkurat slik måtte det da føles... Denne historien om Nederland er ikke verdt et tørk med dasspapir, når man ligger i sjokk på sykehuset og "tygger piller".

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes denne teksten er veldig fin og har lest den flere ganger:) Men vi er alle forskjellige...

[Anonym bruker]

Jeg synes den er kjempefin, og beskriver godt hvordan vi følte det.

Man opplever noe annet enn det man hadde forventet, og det er et sjokk i begynnelsen. Helt naturlig at man er trist og lei seg. Likevel er det ikke sikkert at det som er annerledes er så ille likevel. Etter hvert vil man oppdage at det også kan føre med seg veldig mye fint:)

[Anonym bruker]

Jeg liker denne godt. Smerten vil aldri, aldri bli borte som det står, men man venner seg til det nye også. Og det vil alltid være annerledes, man er alltid i "feil land" i forhold til de aller fleste rundt seg. Man blir litt outsider, for alltid..

[Gjest vinterbrud]

Helt enig med deg,diktet beskriver godt hvordan jeg føler det.

[Anonym bruker]

Jeg føler også at denne beskrivelsen blir litt feil.. Nå er jeg kanskje mitt oppe i den verste fasen fordi barnet mitt nettopp har begynt med ny utredning, men jeg skjønner liksom ikke HVA som er positivt ved at han er syk. Jeg har nok blitt et bedre menneske av å ha et sykt barn, jeg har lært å tenke meg om, ikke dømme og blitt flinkere til å hjelpe andre. Men gutten min sitt liv hadde jo vært mye bedre om han var helt frisk og som alle andre. Kanskje de positive sidene blir tydeligere etterhvert, men nå føler jeg at alt bare er vondt og vanskelig.

[mlkg]

Jeg liker den godt, og tenker at historien kan si noe som folk kan kjenne seg igjen i om det å ha et funksjonshemmet barn. Men det blir noe annet dersom f.eks barnet har store plager pga hjertesvikt. Mammahjertet blør når barnet har det vondt, og da er ikke historier til hjelp.