Barbarella!

[lioness*]

Ojojoj, jeg har vært litt opptatt i det siste og når jeg nå logger meg på her leser jeg at du har fått ENDA flere utfordringer å håndtere... så urettferdig. Kan omtrent ikke tro det.

 

Hvordan går det med deg nå? Tenker på deg!

[Barbarella og froskebarna]

Så koselig med en tråd til meg! Tusen takk

Det går veldig opp og ned med meg. Akkurat nå har jeg slått meg litt til ro med at vi må vente med å prøve, og innimellom blir jeg helt panisk med tanke på kreft. Men da er mannen min god å ha og minner meg på at det faktisk går bra også med de som får spredning av dette, for det blir fulgt så nøye med. Og sjansen for spredning er veldig lav.

Men jeg er veldig hormonell (fortsatt veldig høye HCG-verdier), og jeg kan begynne å gråte av å se en gravid. Ei god venninne av meg har akkurat blitt gravid. Det ble jeg utrolig lei meg av å høre, og så blir jeg så lei meg av at jeg ikke kan glede meg på hennes vegne. Men jeg har snakket med henne om hvordan jeg føler det, og hun har full forståelse for at jeg ikke klarer å forholde meg til det ennå.

Jeg tror det kommer til å bli mange nedturer fremover, men jeg kommer meg alltid opp igjen. Egentlig er jeg en veldig positiv person med følelsene under kontroll, så det er uvant for meg å være så ustabil som jeg er nå. Men det ordner seg, et halvt år er ikke så lenge, og jeg har innfunnet meg med at det kanskje er lurt at vi blir tvunget til å endre fokus en stund. Sånn er det bare, ikke noe å gjøre med og da må vi gjøre det beste ut av situasjonen.

Mannen min ble endelig ferdig med eksamen i går (det ble en del mer fokus på eksamen enn vi trodde allikevel, så jeg har i grunnen følt meg litt ensom i det siste). Nå kan vi ha masse tid sammen som en familie, og vi planlegger en to-ukers tur langt av gårde om ikke så lenge.

Mandag begynner jeg på jobb igjen, 50% i første omgang. Jeg er spent på hvordan det går, om jeg kommer til å få gråteanfall foran alle der, men mest av alt tror jeg at det kommer til å gjøre meg godt.

 

Hvordan går det med deg, da? Må dere til utlandet for IVF? Blir dette dekket av staten siden det er medisinsk grunn til det, eller må dere betale selv? Jeg blir litt oppgitt over lovene ang. sånt her i landet. Når man vet at det er en kromosomfeil med dødelig utfall så er det jo ikke snakk om noen etiske grunner til å ikke velge ut? Man utsetter bare folk for en rekke unødvendige aborter når man ikke bruker det man har av teknologi for å velge ut de friske eggene.. Men nå vet jeg ikke egentlig helt om det er slik at man ikke får gjort det her i landet...?

Hvor lang tid må dere regne med å vente?

Håper det går fort! Det må jo være utrolig betryggende å tenke på at neste gang du blir gravid så er det faktisk et egg uten kromosomfeil...

 

Dette ble et usannsynlig langt innlegg, hehe. Når jeg kommer i gang er jeg visst utstoppelig

[lioness*]

Lange innlegg er bra! Jeg har en tendens til ordflom selv

 

Skjønner at du har mange tanker i hodet ditt om dagen. Et halvt år kan virke veldig lenge, men i etterkant ser man som regel at det har gått fort. Jeg har også hatt noen reaksjoner på aborten nå på nyåret... har gått og lengtet en del etter det som var, og har hatt et ønske om å bli gravid igjen umiddelbart selv om hodet mitt forteller meg at det nå er fornuftig å vente på ivf-prosessen og legge det til siden et års tid eller noe slikt. Jeg har vært såpass mentalt sliten i perioder at jeg ikke har hatt energi til å fungere ordentlig på jobb. Nå tror jeg at jeg må bli litt mer stabil og føle at jeg faktisk mesterer hverdagen godt - for jeg har jo MYE flott å glede meg over.

 

Men jeg forstår veldig godt at det er vanskelig for deg at venninnen din er gravid. Jeg har faktisk 4 venninner som skal ha baby til sommeren, og det er litt vanskelig for meg også. SKulle jo hatt det selv... sukk. Kjenner det er vondt å tenke på. MEn de fleste av disse skal ha nr en, og det er av en eller annen grunn litt greiere. Veldig fint at du kan snakke om venninnen din om hvordan du føler det. Må jo være enklere for henne og, å vite hvordan du faktisk har det.

 

NEste stopp for oss blir utlandet, ja. Sverige eller Belgia visstnok. Dette dekkes av det offentlige dersom preimplantasjonsdiagnostikknemda godkjenner det (er visst plankekjøring når det gjelder min diagnose, ettersom det er snakk om svært alvorlige kromosomfeil, 99% aborter og kun i sjeldne tilfeller levendefødte barn med store skader - som muligens lever i noen timer). Det er faktisk lov i Norge, lovverket ble endret i 2008. Men man sender fortsatt til utlandet fordi det ikke finnes kompetanse i Norge.

 

Vi må regne med å vente ganske lenge. 1-2 år da genetikeren. Men har hørt 1 år så vi håper på 1 og ikke 2! Uansett er vi i samme båt vi da, må vente på å forsøke igjen. HEldigvis vil jeg jo vite at et evt foster ikke har kromosomfeil v ny graviditet, men ulempen er at vi risikerer at 1) ingen av eggene i uttaket er friske og 2) innsettet fører ikke til graviditet. Da er det mye styr for lite vinning enda en gang. MEN hva gjør men vel ikke for å få et fantastisk resultat???

 

Langt innlegg her også gitt. Ha en fin helg Håper HCG-en din synker som en stein og holder seg på plass. Klem.

[Barbarella og froskebarna]

Hei!

Har ikke vært så mye her inne de siste dagene, har endelig fått et liv igjen

Begynte på jobb i går, og det gikk overraskende bra psykisk. Egentlig ganske godt å føle meg forholdsvis normal igjen. Men jeg har mye vondt i magen, og er fortsatt kvalm og alt det der gravidgreiene. Ikke så ille som det var før utskrapning, men det er jo en stadig påminnelse, da. Og så er konsentrasjonen virkelig helt på bunn, jeg har begynt på oppgaver som er helt nye for meg og det er mye å sette seg inn i og forske på, noe som egentlig ikke er helt optimalt for meg akkurat nå. Men det går seg nok til!

Fikk en god nyhet i dag, HCG er nede på 2200. Det er jo ikke så ille. Legen som har saken er på ferie denne uka, så jeg fikk ikke noen forklaring på hva dette betyr, men det virker jo veldig fint synes jeg. Jeg vet ikke hva nivåene har vært på, men 3 uker før utskrapning var de 38000, og de har nok økt vanvittig i løpet av de tre ukene frem til utskrapning. Regner med at de må ha vært mange hundre tusen, siden blæremola gir skyhøye nivåer og jeg var jo så kvalm og dårlig.

Så et par tusen må være fint

Nå lurer jeg på om jeg skal fortsette oppfølgingen på Ullevål eller hos gynekologen "min". Jeg betaler bare 50kr per gang hos ham, og han er veldig flink. Men jeg har jo startet på Ullevål nå. Skal uansett til ham neste mandag, så jeg tror jeg prater med ham om det da. Greit å gå til han som kommer til å følge meg opp ved neste svangerskap, kanskje...

 

Så utrolig bra at IVF blir dekket av staten! Det må jo være et stort pluss midt oppi det hele...

Synes synd på deg som fikk et sånt svar på utredningen, det er ikke noe vi vil høre, er det vel?

1-2 år er lang tid, skjønner godt at du blir utålmodig. Kommer de til å fryse friske egg slik at du slipper nye uttak om det ikke blir noen graviditet av det? Hvor mange forsøk får dere?

Heldigvis er gutten deres fortsatt ganske liten (snart et år, ikke sant?), og det blir ikke så stor aldersforskjell uansett. Men man blir jo så utålmodig når man har vært så nær...

 

Vi ville ha to veldig tette, og da jeg ble gravid første gang etter gutten vår ville det bli bare 1 år og 5 mnd mellom dem. Det syntes jeg var perfekt. Nå kommer det til å bli minst 3 år. Men det kommer sikkert til å bli helt perfekt det også

 

Ellers nyter jeg mye vin og sushi for tiden Sushi kunne jeg jo ha spist om jeg var gravid også, men nå bare prøver jeg å nyte livet og ha det bra. Koser meg veldig med gutten vår, som er blitt kjempeflink til å prate i det siste, en herlig alder. Mange nye ord hver dag!

 

Håper du har noen å prate med om dette, og at ventingen går fort.

klem

[lioness*]

Hei igjen, takk for koselig svar. Jeg koser meg også meg vin om dagen Får drikke mens en kan, hehe. Innimellom alle graviditetene altså...

 

Sønnen vår er bare et år ja, han fyller denne uken. Så slik sett er det ingen krise om det tar litt tid med ivf-prosessen. Og jeg tenker som så at det er en kjempebonus om vi lykkes med å få et søsken uansett når - jeg er vel ikke i kategorien "superfruktbar" akkurat.

 

Synes det høres ut som om hcg-en din har sunket kraftig, ja. Flere hundre tusen - ikke rart du hadde svangerskapssymptomer! Men skal jo innrømme at jeg vet null og niks om dette... huff, det må oppta hodet ditt ganske mye om dagen. Du kunne i det minste slippe kvalmen nå!!

 

Ivf-forsøket dekkes av staten på samme måte som andre ivf-forsøk, dvs vi betaler egenandeler på opptil 15000 kr for medisiner og 1500 kr per uttak - og får gå igjennom maks tre uttak. Da fryser de vel friske egg antar jeg, dersom de får flere ut. Vi blir innkalt til flere samtaler ang disse tingene når det begynner å nærme seg oppstart såvidt jeg forstå.

 

Det er litt kjedelig å ha slik diagnose ja - særlig med tanke på at det er 50% sjanse for at sønnen min har min balanserte translokasjon også (det funker egentlig slik at man er bærer). I så fall vil han også kunne a problemer med å få barn - dvs hans partner vil kunne gå igjennom aborter slik som jeg. Men de tester ikke barn, så dette vil han måtte ta stilling til etter fylte 18 år. Forhåpentligvis bringer teknologien oss stadig videre slik at dette blir et mindre problem for neste generasjon!

 

Fint å høre at det går greit på jobben. Det er en balansegang det der - å ha energi nok til å gjøre noe fornuftig, men ikke være såpass fraværende og sliten at man bare ønsker seg hjem til senga og stengte gardiner... Håper du får gode nyheter fremover med tanke på blæremolaen og at det fortsetter å gå greit rent psykisk. Ikke lite du skulle takle på noen få uker dette årsskiftet.

 

Klem

[Barbarella og froskebarna]

Gratulerer med dagen til gutten din!

Jeg synes IVF høres veldig positivt ut, jeg. Om jeg ikke husker feil er det vanlig å ta ut 10-12 egg, og hvis ca halvparten av dem har normale kromosomer burde det jo være en bra sjanse for å få det til, og i hvert fall få noen egg på frys? Men jeg vet lite om dette, er sikkert mye jeg ikke tenker på nå.

 

Jeg er hjemme fra jobb i dag, jeg. Prøver å jobbe litt hjemmefra men det er ikke så lett. Skal inn til Ullevål i morgen og bli undersøkt siden jeg har en del vondt i magen. Og jeg trenger å få svar på en del spørsmål, jeg sitter og grubler hele dagen. Det virker ikke som om det er normalt at det skal være igjen vev i livmoren slik det er hos meg, blir bekymret på grunn av det. Men det er sikkert ubegrunnet.

Før trodde jeg alltid at det skulle være så lett å få barn! Ingen i familien min har hatt noen som helst problemer så vidt jeg vet, alle har fått tette søsken og ingen har mistet en eneste gang. Er jo ikke sikkert jeg vet om det i så fall da, men de fleste i slekta vet om det vi har vært gjennom, og jeg vil tro at de hadde nevnt det om de hadde opplevd å miste selv.

Jeg regnet for noen år siden bare med at man ble gravid når man prøvde, og at når man hadde positiv test så ble det barn av det. Hvor naiv går det ikke an å være...

 

Jeg så på DinBaby at dere sliter med barnehageplass... Så utrolig kjipt med noe sånt midt oppi det hele!! Håper det ordner seg. Familiebarnehage eller dagmamma kan jo være en bra løsning frem til høsten, men vet ikke om det er noe sånt der dere bor... Lykke til!