Sliiiiiiteeeeeeen!!!! Syyyyyyteeeeee!!!!

[Mrs Smutt & Smilende]

Der traff jeg grensen min!

Er 38 + 1 og de to siste dagene har jeg vært helt overmannet av slitenhet.

Sover aldri mer enn 1 1/2 time i ett strekk og kanskje ikke mer enn 4-5 timer i døgnet til sammen. Dette har pågått en god stund allerede.

 

Har skikkelig dårlig samvittighet overfor junior vi har fra før da jeg føler jeg bare "må legge meg nedpå litt" absolutt hele tiden. Bekkenet mitt er så vondt så jeg kan ikke være i en stilling mer en en kort stund av gangen.

Pappa'n er enestående, men jeg får ikke noe mindre dårlig samvittighet for det. Snufser for ingenting og syns bare jeg selv er en belastning.

 

VELDIG klar for at noe skjer snart nå kjenner jeg, men vet at det fortsatt kan ta lang tid.

Skal sies at jeg fødte til termin sist og hodet har vært festet i 2 uker allerede her, men det igjen behøver ikke bety noen ting.

 

Styrke!!!!

 

Er lov å syte litt her eller? )

 

 

[Tigergutt]

Kaster over litt oppmuntringsstøv og noen varme tanker!

 

Absolutt lov å klage! Hodet festet seg her i uke 36 men jeg går her fortsatt, 3 dager på overtid!

[AlmaN]

Huff da, stakkars deg, og litt resten av familien egentlig. Jeg har det bedre enn deg, men mannen gjør veldig mye og jeg begynner å se at han også er sliten.

Er det ikke noen andre der som kan hjelpe dere litt? Er vel ikke så greit å be om hjelp heller, i tilfelle muligheten er der. Men dette er jo siste innspurt. Det er ikke godt å vite hvor lang den innspurten blir... du må bare spare på kreftene og håpe at de andre også holder ut med dette.

Er en tøff tid når en liten familie skal klare alt selv, og jobb i tilleg for mannen sikkert i alle fall?

 

Klemmer og lykke til!

[Mrs Smutt & Smilende]

Takker for støtte, jenter:o)

Utrolig hva som hjelper.

Helt rett i at man må bare stå løpet ut og håpe at alle skjønner det.

 

Har lurt på om vi kan få litt avlastning av svigers denne helgen, men det er ikke så lett for noen. Alle våre besteforeldre er i full jobb så jeg skjønner godt at de også har en hverdag som skal i hop. De er tross alt alle godt over 60 år.

 

Vet at de stiller opp til gangs når vi drar på sykehuset heldigvis.

 

Jadda, puste pese og holde ut noen dager til...

 

[Trollmor til 2]

Føler så innmari med deg, mrs Smith! Har det like dann i forhold til søvnen.. Og matlysten er på null, bekkenet er vondt, hormonene herjer, snuppa og gubben skulle så gjerne hatt litt mer... Hos oss har vi nesten bare min mamma og stefar som kan/vil passe snuppa. Pappa og svigerfar er ikke egnet til det. Svigermor m/samboer passer gjerne, men ikke over natta... Gubbens ene tante passer gjerne over natta, men jobber mye og har sitt eget barnebarn som hun gjerne vil passe også. Min mamma og stefar har mer enn nok med seg selv og alt som foregår der. Uten å gå i detaljer, så bor min nevø (på 11 år) hos dem nå. Forhåpentligvis midlertidig da! Men det tærer på dem, spesielt mamma, med alt som det innebærer.

Så mulighetene for barnepass er dårlige for tiden. Mannen min sover, av en eller annen grunn, dårlig om nettene han også. Sover urolig og drømmer mye. Så han blir sliten han også. Men han slipper jo unna alle dobesøk, bekkenplager, halsbrann, oppkast, livlig mageboer og vonde liggestillinger, så han prøver å ikke klage over lite søvn. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for at han skal få sove om natta. Jeg kan tross alt sove på dagtid når han er på jobb og snuppa i barnehagen. Men jeg tror egentlig at det er pga meg og mitt urolige nattersliv at han sover dårlig nå.

 

Prøv å trøste deg med at vi er flere i samme båt =) Og at det blir bedre med tiden..!