Hvorfor må han absolutt lære seg spansk???

[Anonym bruker]

Eksen til samboer er fra et land i mellom-amerika og prater spansk. De har en sønn sammen. Eksen prater spansk med gutten og det er bra. Skjønner at samboer vil at han lærer spansk. Men han snakker om at han har lyst til å lære seg mer spansk... hvorfor? Han kan allerede ganske mye, sånn at han kan prate litt med sønnen.

Vet jeg er kjempesjalu, men synes det er så sårt. Føles som at han ikke vil slippe eksen og det som de hadde. Jeg tenker jo at det er mammaens oppgave å stå for spanskopplæringen til gutten. Blir gal av spanske bøker og spanske filmer her hjemme men greit nok. Men hvorfor i huleste kan han ikke la det ligge? Lære seg ett annet språk?

Blir gal av den helvetes sjalusien!!!!!!

[Anonym bruker]

Rettelse:

 

Han vil ikke gi slipp på SØNNEN sin, og det de HAR.

 

Og det skal han heller ikke. Hvis det plager deg, bør du enten holde kjeft, søke hjelp, eller gå fra samboeren din, så han kan få pleie sitt forhold til sin sønn uten en sykeli sjalu dame i bakgrunnen.

[Tigergutt]

Hei på deg!

Jeg føler med deg, for det må være forferdelig å ha det på denne måten. Jeg tenker at du må ha et kjempe stort problem som kan være sjalu fordi han ønsker å lære seg et språk hvor han kan kommunisere med sønnen sin (og mammaen hans!).

 

Hvis du vil få dette forholdet til å fungere burde du nok søke hjelp for problemet ditt!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han gir jo ikke slipp på sønnen sin.

De har jo så masse annet sammen og det er jo moren til gutten som prater spansk. Bare sårt å hele tiden bli mint på eksen hans og alt de gjorde sammen. Sier ikke at samboer aldri skal prate spansk med gutten, men må han lære seg mer?

Vet det er jeg som er sjalu, men likevel...er det nødvendig?

[Anonym bruker]

Sønnen bor i Norge, prater norsk, og det samme gjør moren.

Så han kommuniserer godt med dem.

Men ja, det er sårt og jeg skulle ønske det var noen jeg kunne prate med dette om. Sliter med dårlig selvbilde.

[Anonym bruker]

Har forresten selv barn med en fra et annet land og ser det ikke som min oppgave å prate det språket med barnet mitt. Det gjør pappaen.

Det er noe som ikke har med vårt forhold å gjøre. Vi har tusen andre gode ting sammen. Min oppgave er å lære barnet norsk, i og med at jeg er den norske av oss foreldrene.

hi

[Anne-B.]

Lær deg spansk du og. Så vet du i det minste hva det betyr når han kommer hjem og sier puta og mierda.

[Anonym bruker]

Dette har med sønnen hans å gjøre. Ikke legg hindringer i veien for dette, på sikt kan det skade forholdet deres. Du må jobbe med deg selv og dine egne tanker. Når sjalusien slår inn må du bare endretankene. Det er vanskelig, men fortell deg selv høyt om du må, at sjalusi ikke er noen vits i, at det er DEG han velger å være sammen med og at forhold til egne barn må komme først. Hans eks er jo faktisk mammaen til dette barnet og man kommer ikke utenom en viss kontakt. og det at han vil lære seg et nytt språk er jo bra. Mennesker som lærer seg nye ting nå og da blir faktisk generelt litt kjappere i hodet, spansk er et morsomt språk å snakke og det kan komme til nytte i andre situasjoner også det:)

[Anonym bruker]

Tror nok jeg ville lagt stor vekt på å lære meg det språket mitt barn kunne.

 

Kjenner noen hvor faren ikke er interessert i å lære sønnens morsmål (er gift med moren) og det finner jeg underlig. Det må da være fint å kunne!

[Anonym bruker]

Sleng deg med på et språkkurs da vel?

[Anonym bruker]

Hadde det vært sønnens morsmål og særlig om han bodde i et annet land ville jeg forstått det. Også om samboer ikke kunne noe spansk.

Men gutten prater ennå bare litt spansk og ikke ofte, han bor her og prater norsk med både mamma, stefar, stemor (meg) og pappa + søsken. Vil ikke at han skal være uintressert, men hvorfor fordype seg enda mer i det? Hvorfor ikke la moren ta seg av den biten?

Jeg ser at sånn som jeg føler ikke r bra for noen av oss. Samtidig har jeg ingenting imot å treffe eksen hans, at de prater eller noe. Selvfølgelig ikke.

[Gjest]

Kanskje dette handler om en interesse som stikker dypt og går tilbake i tid til før han fikk sønnen osv. Kanskje samboeren din faktisk synes spansk språk og spanskspråklige kulturer er veldig spennende? Å lære språk er en flott interesse og du kan være stolt over å ha en samboer med en sunn interesse for språk og kultur. Se positivt på det!

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden bryr du deg? Hvis han ville lære seg fransk da, hadde dte vært like ille? Ærlig talt, her er det du som har problemer, ikke gjør det til din samboer og sønnen hans sitt problem.

 

Hvis det plager deg så ille at du lar det gå utover samboer og sønnen, så bør du søke hjelp.

 

Sønnen hans vil alltid komme før deg, alltid bety mer enn deg, og det bør du være glad for. Det betyr at mannen din er normal.

[Anonym bruker]

Jo det er jo dette med at han synes spansk er interessant da.

Jeg forstår det, men det er sårt. Tenker bare at han sikkert savner da han var gift med eksen og kunne prate spansk med henne og reise til hjemlandet hennes osv. Hvorfor kan vi ikke heller finne noe å lære oss/holde på med sammen som liksom blir vår greie?

Han er sikkert normal. Men er jeg unormal da som ikke er videre interessert i det andre språket mitt barn lærer? Jeg synes jo det er morsomt at barnet mitt lærer et annet språk, men det angår ikke meg. Det er noe barnet og pappaen har sammen.

Og hvorfor skulle det plage meg om samboer ville lære fransk??

[Anonym bruker]

Nei sorry...glem det!

Vet jeg er sjalu og at dette er dumt. Klarer bare ikke styre følelsene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å forandre det. Men takk for svar.

Ha en fin dag.

[Anonym bruker]

Til ditt forsvar så har faktisk gutten det bedre hvis far og mor snakker SINE morsmål med ham. Altså far norsk og mor spansk. Dette er basert på forskning av tospråklige barn.

Da lærer de seg to språk riktig og ikke to språk halvveis.

[#Ariadne#]

skjønner godt følelsene dine! kjenner de godt igjen, og jeg er enda mer smålig en deg!

 

mannen min er utenlandsk, og da største jenta vår var baby og han snakket sitt språk til henne følte jeg meg fryktelig utenfor, og følte sterk sjalusi.. dette var noe de to delte alene med hans familie.. og jeg følte meg fryktelig utenfor..

 

så skjønner inderlig godt at du syntes dette er sårt.. men gjør som det ble foreslått ovenfor, vær meg og lær spansk du også! språk er aldri noen ulempe å kunne.. da føler du deg straks innkludert og det blir noe dere alle deler, ikke mannen, barnet og eksen...

 

snakker av erfaring;) lykke til...