Skal vi gå for nr 3?

[Dr mamma]

Jeg er så heldig at jeg har fått 2 barn med prøverør ved offentlig sykehus.

Vi har lyst på en til, men da må vi gå privat (Haugesund). Tenker å vente noen år da yngste fremdeles er baby. Jeg vil være ca 39-40 når vi evt prøver igjen.

Synes dere dette er en grei avgjørelse eller mener noen av dere det er egoistisk og storforlangende da vi tross alt har 2 barn allerede?

Ikke at det betyr allverden hva andre mener, men lurer nå litt likevel, bl.a lurer jeg på reaksjon/mottakelse hos behandler om vi bestemmer oss for å gå for nr 3.

[mia76]

Hei.

Jeg er i samme situasjon som deg. Vi har to barn med hjelp av prøverør og jeg vet at vi er veldig heldig!

Så lenge du går privat vil du ikke "snike" i noen kø ( altså ta plassen fra noen som ikke har barn) og behandler kommer i ikke å tenke på det i det hele tatt. Det er deres jobb og bare fordi du må ha hjelp å få barn betyr jo ikke at du ikke skal få lov å ønske tre barn på lik linje som alle andre.

Vi har ikke helt bestemt oss før hva vi skal gjøre men jeg tror ikke jeg orker prøve på et nytt prøverørsbarn. Jeg syns behandlingen er nok så psykisk tøff. Men går vi før nr 3 er det Haugesund vi velger. Valgte å gå privat når jeg fikk nr 2 også.

 

Jeg syns du skal være forsiktig med å legge sånne innlegg her inne fordi det har jeg gjort tidligere og fått høre det nok så fort. Folk her inne er kjempeflinke å støtte deg mens du er mest sårbar men etter det kan du få mange stygge kommentarer.

 

Masse lykke til uansett hva du velger.

[jons_gravid]

Hei, vi venter vårt 3. ICSI-barn nå i juni. Har ikke fått noen dårlige reaskjoner på at vi ville ha et barn til når vi var så heldige å ha fått to barn ved hjelp fra Riksen. Derimot er det jo alltids noen som mener det burde holde med to barn uansett om man trenger hjelp eller ikke... Men dem om det:o)

 

Privatklinikker vil aldri reagere negativt til at dere ønsker flere barn, det er jo det de lever av. Og de fleste rundt om har nok med sitt og synes bare det er hyggelig med barnefødsler, det er jo et minst like stort under når det skjer ved hjelp av IVF-ICSI.

 

Så gjør det som passer dere, det er jo til syvende og sist dere som skal ta dere av barnet...

 

Vi valgte å gå for nye forsøk da nr 2 rundet 12 mnd, og siden det klaffet på første forsøk får vi nå 22 mnd mellom de to yngste og totalt 4 1/2 år mellom eldste og yngste. For oss føles det riktig og vi ville ikke vente for lenge siden jeg har hjertefeil og er 37 år nå. Men har flere venninner som har ventet til de runder 40 med første barn (ei venter nå i februar en mnd før hun fyller 41, og det er IVF).

 

Lykke til, vi er jammen heldige som kan få hjelp til å få barn når det nå ikke gikk på "normalt" vis:o)

[Dr mamma]

Takk for hyggelige svar:-)

 

[MK73]

Hei, du, det synes jeg virkelig er helt opp til dere :-)

 

Det har ikke noen andre noe med. Nå må dere uansett gå privat (jeg antar dere mener Hausken når dere sier Hgsd, ikke at det betyr noe) - og da er det selvsagt fritt frem. De private klinikkene tilbyr en tjeneste, og dere vil komme til å betale godt for den - så jeg kan aldri tenke meg at dere vil få noen negativ reaksjon av den typen derfra. Og skulle det mot formodning skje så synes jeg dere burde være raske med å fjerne dere selv og pengene deres fra "åstedet"...

 

Jeg synes ikke det er egoistisk eller storforlangende. Man må få lov til å prøve på så mange barn man vil, uavhengig av hvordan man må gå frem for å få disse barna. Det er en privatsak, og helt og holdent opp til den enkelte.

 

Jeg synes vel ikke at alle her inne reagerer negativt på slike spørsmål, det må jeg få si. Jeg tror det kommer mye an på tilnærmingen man har. Det er en ting å si at man ønsker seg flere barn, og vil gjøre det man kan for å få det til - det tror jeg ingen vil reagere på. Dersom man i den prosessen derimot skulle komme til å beklage seg veldig eller synes veldig synd på seg selv i et innlegg i dette forumet så kan man dessverre få noen negative svar - man kan si at det er uheldig, men jeg synes også det er forståelig.

 

Selv om man ikke kan måle/sammenligne smerte og jeg forstår at det kan være svært vondt og vanskelig når man ikke klarer å få barn nr. 3 eller 4 når det er sårt ønsket, så synes jeg man kan ha respekt for at de som ikke har noen barn (og kanskje ikke kommer til å få det, som meg selv, f.eks) kan synes at det til en viss grad er et luksusproblem. Så skal vi andre ha respekt for at det likevel kan være vanskelig og smertefullt å stå i den situasjonen.

 

Når det er sagt så gjentar jeg at det bare er å stå på :-) Jeg håper dere blir en familie på fem om noen år, og at prosessen vil fare fint med dere.

[Gjest To små gull♥]

Vi kommer til å gå for nummer 3 nå utpå våren en gang tenker jeg, egentlig kunne vi tenke oss 4 barn faktisk. Minstemann her er straks 1,5 år.

Vi har vært utrolig heldige som har fått 2 barn ed IVF. Vi har fremdeles 2 egg på frysen og kommer til å bruke de og sikkert noen private forsøk også om det trengs.

 

Min mann og jeg har alltid ønsket oss mange barn. Jeg har ikke lyst å gi opp drømmen min og la være å få en til pga om andre tenker at man skal "være fornøyd med de man har fått" Det er jo INGEN som sier det til andre som prøver på nummer 3 på naturmetoden.

 

Jeg ønsker at alle skal få oppleve å bli foreldre, og uten tvil er sorgen til de som ikke klarer det mye større enn sorgen om å ikke få et barn nummer 3. Men en kan som MK73 sier respektere hverandre.Det er uansett vondt om forsøk er negative enten det er barn nummer 1 eller 3.

 

Jeg sier bare kjør på jeg, det har iallefall vi tenkt å gjøre! Klarer vi det ikke, nei da slår jeg meg nok helt sikkert til ro med de nydelige jeg har fått, men vil iallefall gi drømmen min om mange barn noen sjanser:-)