Dere som har født, se hit litt. :)

[♥lykkelig♥]

Hvordan vil dere best beskrive smertene under fødsel?

Tenker mest på åpningsriene.. er så nysgjerrig..

passer noen av disse som beskrivelse? eller kanskje en blanding?

 

* ilende smerte

* stikkende smerte`

* sviende smerte

* brennende smerte

 

eller noe annet..

 

 

og ossen var smerten under pressriene, noe annerledes?

 

klarer liksom ikke helt og tenke meg ossen det må være..

[Ikkesåallerværst]

Skarpe, stikkende, sviende og brennende, som et teppe over hele nedre del av kroppen og lårene. Pressrier kjente jeg ikke.

[AlmaN]

Jeg vet ikke helt.. Det var først og fremst ekstremt slitsomt å puste seg gjennom riene! Og så kjentes det ut som jeg skulle ha tidenes største avføring, det presset på overraskende langt bak syns jeg, ikke foran som jeg hadde tenkt meg. Jeg husker det voldsomme presset best, ikke all verdens stikking, brenning, smerter osv.

Pressriene var vondest, men det var veldig motiverende også, da skjønte jeg at jeg kom til å klare det. Jeg presset alt jeg var god for og laget lyder som en vektløfter... litt pinlig i etterkant men.

Jeg sitter ikke igjen med noen voldsom opplevelse av smerte egentlig. Men hardt var det.

[AO3]

Ingen av delene, egentlig. Klarer ikke beskrive smerten helt... Den var liksom - altoppslukende.

 

Da jeg kom så langt som til pressriene hadde jeg epidural, så da gjorde det ikke vondt så lenge jeg presset.

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Jeg husker bare at det var en intens smerte i hele maven og korsryggen....prøver å tenke tilbake på akkurat hvordan smertene var....men det er glemt;) Kanskje like så greit, ellers hadde vi vel ikke gått for nr. 2;)))

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Ingen av delene egentlig.. Jeg har aldri opplevd noe lignende selv om jeg har vært mye plaget med menssmerter.

 

Jeg synes åpningsriene var verst, men mulig jeg synes det fordi de var kraftige, langvarige og hvert 2.,minutt helt fra starten.

 

For min del kan det kanskje bekrives som en voldsom krampe i nedre del av magen?

[nr2erpåveg]

Verkende.. Det er som menssmerter x 2.. eller 10.. avhengig av hvem du spørr..

[puskiluska]

Godt spørsmål! Jeg har født to ganger og har begge ganger kun hatt vondt foran! Mange har vondt i ryggen også, men den smerten kan ikke jeg beskrive! Åpningsriene er som kjempe kraftige menssmerter, krampe eller drit vondt hold på en måte. Har ikke kjent liknende smerte hverken før eller etter! For meg var pressriene helt fantastiske, selvfølgelig vondt, men på en annen måte. Helt på slutten når hodet nesten er ute er det litt frustrerende fordi hodet kommer langt ned og så når pressrien stopper glir det på en måte tilbake før det igjen presses lenger ned igjen ved neste ri. Når hodet først blir stående der nede (gjerne før siste pressri og ungen er ute), så kan det svi noen innmari, men det har for min del vart veldig kort. Det at ungen kommer ut har ikke gjort så veldig vondt for min del. Ved første fødsel sa jordmor at det var lenge siden hun hadde sett så kraftige rier, så mulig det er derfor jeg synes de er verre enn pressriene. Har hørt at noen synes pressrier er verre. Du ble vel kanskje ikke så mye klokere av dette, men det som er helt sikkert er at alle fødsler er helt ulike og smertene også oppleves svært ulikt fra person til person. Forbered deg på at det gjør sykt vondt, men samtidig er det jo fasinerende hva kroppen faktisk får til og de uvante kreftene som bor i en! Lykke til!

[mor til en stor og liten]

Jeg har hatt to forskjellige fødsler.

1. Føltes som brennende smerte over hele magen. Litt i korsryggen. Varme poser på ryggen er et must, det lindrer sinnsykt! Bytt ofte.

 

2. Svie fra under navelen og rundt hele kroppen som et belte. Føltes ikke så bredt. Litt bredere enn et vanlig belte? Hm..virket sånn!

 

Pressriene var ikke vonde, det eneste jeg kjente var at barnet stanger veldig masse mot underlivet og det derfor enormt nedpress.

 

Du vet når du skal bæsje og bæsjen er kommet litt ut av åpningen? Du presser automatisk da - du klarer ikke klemme den inn igjen, og kroppen vår tar over selv og presser den ut.

Det var akkurat sånn pressriene kjentes for meg;) kroppen bestemte selv når jeg skulle "presse/bæsje" ut babyen.

 

Sorry, kanskje noen fikk ekle bilder på hjernen, men det er nå sannheten, og vi alle bæsjer jo:D

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Egentlig alt sammen. Men rier er mer som kraftige luftsmerter.

Da jeg fødte nr. 2 fikk jeg ilende smerter nedover lysken og innsiden av lårene., mens jeg hadde rier.

 

Med førstemann kjente jeg ikke forskjell på rier og pressrier fordi det gikk så fort og alt var ei stor rie. Jeg vil bare kalle det en kraftig krampeaktig smerte.

 

Under andre fødsel fikk jeg kjenne forskjell på vanlige rier og pressrier. De er på en måte like, men pressriene var faktisk mer behagelige enn de vanlige riene, akkurat som noe slapp taket.

 

Når hodet kommer er det en sviende, brennende og ikke minst en sprengende smerte. Akkurat som noen prøver å brekke underlivet ditt ifra hverandre i ei voldsom fart. Helt forferdelig syns jeg da, vet det er individuelle forskjeller der også. Men de smertene som var når hodet kom, de var overstått rimelig kjapt. Første gang på kanskje et par minutter eller mindre, andre gang på kanskje 30 sekunder. Jeg for min del, skrek av smerte akkurat i det hodet var på tur ut.

Hadde ikke smertestillende under noen av fødslene.

 

Men det er uansett umulig å forestille seg før man har vært igjennom det. Dessuten oppfattes smerte og fødsel helt ulikt fra person til person. Det jeg beskriver, trenger ikke føles likt for deg

 

Uansett hvor vondt jeg synes det var, så syns jeg det var en fantastisk opplevelse. Fødselen er så mye mye mer enn bare smertene egentlig. Du får både det verste og det beste på en gang. Og den følelsen du får så fort babyen er ute er helt himmelsk. All smerte er over på et blunk. Fra helvete til himmel på rimelig kort tid. Ahhh, herrrlig!!

 

Lykke til når det blir din tur!

 

 

 

[♥lykkelig♥]

Takk for svar folkens

 

VELDIG interessant og lese hvor forskjellig det er for folk.

jeg har bare håpet at det ikke er en stikkende smerte, noe jeg takler veldig dårlig.. men man vet jo aldri..

 

Gleder meg utrolig til fødsel! uansett hvor vondt det gjør

 

 

[mastermind]

Husker ikke. Vet det var vondt, men husker jeg tenkte hele veien at dette kan jeg gjøre flere ganger! Det jeg husker er at jeg kjente riene både i magen og ryggen, men det som var vondt var at de gikk ned i lårene. Skikkelig senestrekk-smerter. Jeg sprang maraton inne på fødestua Eneste måten å holde ut det på var å gå gå gå.

[*En rosa og en blå*]

Hehe, vanskelig å beskrive, for smerten var bare fullstendig altoppslukende. Den tar liksom over hele kroppen...

Det begynte som mensmurringer og så ble de bare sterkere og sterkere og sterkere og ble til slutt så store at de ble ulokaliserbare...

 

Pressriene kom som en velsignelse, og da kjente jeg lite av smertene for jeg var så opptatt av å presse. Eneste som var ondt da var når hodet sto i åpningen, og man venter på neste pressrie. DET var ondt det! Det svei noe inn i h***ete!! Neste det jeg gruer meg mest til nå til neste fødsel...

[hmmm?]

Den eneste smerten jeg har kjent som på noen måte kan måle seg er magekrampene (skikkelig mageknip) jeg hadde da jeg ble mat forgiftet.. Det minnet om mellomsterke rier. Hadde jeg vært gravid da, hadde jeg helt klart trodd at fødselen var i gang...

 

I starten av fødselen var det bare som lette mens smerter og helt overkommelig, men så bygget de seg opp og ble sterkere og sterkere.. Husker at jeg fremdeles kunne snakke i telefonen på vei til sykehuset, men at de da var ganske vonde og jeg måtte ta pauser for å puste. Da vi kom på sykehuset hadde jeg rier ca hver 3 minutt og da kunne jeg helt klart IKKE ført en samtale over telefon.

 

Hvis du skal ha et ord som beskriver riene vil jeg si rivende smerte, som den smerten du har hvis du tar 100 sit-ups etter at du har tatt 100 sit-ups.

[lu266]

Tenk deg mens-smerter, sånne vonde knipende smerter, bare at de er mye sterkere og over et større område. Det var åpningsriene for meg.

[♥Mammatil3små♥]

Jeg syns åpningsriene var som veldig sterke menssmerter. Som tok godt tak i korsryggen, og beveget seg fremover i magen... Under åpningsriene syns jeg faktisk det gjorde mest vondt i korsryggen ,så det hjalp veldig med varme risposer...

 

Det jeg husker best av pressriene var når hodet nærmet seg åpningen. Det opplevde jeg som en ganske intens sviende smerte... Var sånn jeg hadde lyst å krysse bena, sånn att presset skulle forsvinne..

 

Men tror det oppleves veldig forskjellig...