Trenger råd!

[Tonje Victoria]

Hei damer.

 

Er førstegangs fødende og var på 41 ukes kontroll i går. Undertrykket mitt var litt høyt og det var litt protein i urinen. Hver for seg var det greit, men hun ville sjekke det videre med ahus og høre om de ville ha meg inn til en tidlig overtiskontroll siden jeg hadde begge deler samtidig. Jeg har time nå om bare noen timer på ahus, og lurer da på: er det noen her som har erfaring med det å bli satt i gang som førstegangs gravid? Har dere noen positive/negative erfaringer å dele med en som har hatt et forholdsvis smertefritt og veldig bra svangerskap hittil som gjerne kunne tenke seg å få vesla ut fort som F, men venter gjerne og tar den støyten på kroppen hvis noen har noen erfaringer å dele med meg. Er en uke over tiden og merker at den energien jeg var glad for at jeg hadde litt ekstra av begynner å dabbe av og at jeg veldig gjerne kunne tenke meg å føda i går hvis dere skjønner.

 

på forhånd takk for evt svar

 

[babyjakob]

Signerer denne!

 

Jeg er også veldig nysgjerrig på om det er værre (mere smertefullt) for kroppen å bli satt igang vs. å starte naturlig. Har termin på tirsdag og JM snakket om at jeg ikke fikk gå over tid - så jeg er spent på om jeg blir satt i gang... :-o

[Babyønske ��]

Vanligvis så er igangsatte fødsler intense og ikke helt uten risiko. Men det finnes selvsagt unntak.

 

Jeg ble satt i gang en uke over termin for 2 år siden. Var helt umoden, så fikk satt inn modningstabletter. Trengte bare 2 for 4-5 timer senere var jeg moden. Jordmor strippet meg og jeg fikk klyster, under en time senere kjente jeg de første riene. Svake først, men tok seg godt opp de neste 2 timene. De kom hyppig, annethvert minutt, men var absolutt overkommelige.

Jeg hadde nok fått banket inn i underbevisstheten at jeg skulle huske å puste. For pustet meg som en helt gjennom hver rie. Tror det hjalp meg til at jeg følte de var overkommelige. Kroppen slappet av, samtidig som jeg fokuserte på pustingen i stedet for smertene.

Fra første rie til jeg ble forløst med vakuum tok det 9 timer, og det er ikke så verst for 1 gangs. Gutten min måtte tas med vakuum fordi han lå litt feil og kom med ansiktet opp, og dermed stod litt fast.

 

Veldig mange igangsatte fødsler ender med vakuum. Ikke for å skremme deg med det altså, men kanskje greit å være klar over "risikoene" også.

Jeg opplevde ikke vakuum som særlig dramatisk. Jeg ble bedøvd og kjente ikke særlig til det.

Jeg var av forskjellige grunner, som jeg ikke skal komme nærmere inn på her, litt medtatt den første dagen etter fødsel. Men utrolig hva kroppen mestrer, for jeg var egentlig raskt på beina igjen, og følte meg i forbausende god form.

Kvinnekroppen klarer det utroligste :-)

 

Lykke til, det går nok bra samme hvilken utvei det blir.

[yeah:)]

Nå vet jeg ikke hvordan det er å sette i gang helt fra begynnelsen av. Men sist fødsel måtte de sette meg i gang et døgn etter at vannet var gått. Jeg hadde da fortsatt bare 1cm åpning. Siden det da var gått et døgn siden vannet gikk kunne det være farlig hvis ikke ting kom mer i gang, så derfor ble jeg satt i gang med sånn drypp for å få fortgang på åpningsriene. da gikk jeg fra 1 cm til 10 cm på 4 timer. Av alle de 29 timene fødselen varte (fra vannet gikk til hun var ute) må jeg være helt ærlig og si at det var de fire timene med det dryppet som var vondest med hele fødselen. Ikke for å være slem og skremme dere altså, men svarer bare ærlig. Jeg tror det har med å gjøre at da jobber ikke kroppen selv, naturlig. Det er mer som å trykke på en "play" knapp, hehe.

 

Men det var jo en helt fantastisk opplevelse uansett da!! Jeg gleder meg til å føde igjen, så fikk ikke helt skrekken liksom. Og så fikk jeg en liten pause med epedural før jeg skulle begynne å presse. Det gjorde godt.

 

Masse lykke til til dere begge to. Dere har noe helt ubeskrivelig fantastisk i vente:) Fins ikke en følelse som kan sammenlignes med den fantastiske følelsen du får første gang du får babyen på oppå brystet for første gang!!:) Det er vert alle riene;)

[Gjest]

Jeg ble satt igang med førstemann 1 uke før termin pga svangerskapsforgiftning. Var moden, men ingen åpning. Fikk først en slik gelekur på morgenen, uten at jeg merket noe, Fikk en til på ettermiddagen og fikk kun kynnere, regelmessige med 10 min mellomrom, men ikke vonde. Sov godt hele natten, og fikk ny gelekur neste morgen. Fikk da sterkere "kynnere" (fortsatt ikke vonde) med ca 5 min mellomrom. På ettermiddagen ble det bestemt akutt keisersnitt fordi fosteret ikke lenger hadde det bra i magen. Legen skulle bare sjekke meg først, men da han oppdaget at jeg hadde 2-3 cm åpning ville han først prøve å ta vannet. Fra vannet var tatt hadde jeg ingen pauser mellom riene, det var veldig smertefullt og intenst, men etter litt over 3 timer var gutten ute, så det gikk veldig fort når det først kom igang

[2gull+spire]

Heia..

Jeg har ikke selv erfaring med å bli satt igang, men har en følelse av at barna ikke er helt klare, så de har ikke lagt seg til riktig..

Ikke for å skremme deg, men det kan ta tid og tror man blir ganske sliten. De 2 venninnene jeg har som er satt igang er endt med ks da mor har vært veldig sliten etter lang fødsel.

Spurte faktisk jordmor om dette i går og da sa hun at derfor ville de helst ikke sette igang, men er det fare for mor og barn så gjør de det..

 

Legene og jordmødrene er flinke, de har gjort det mange ganger før;)

 

Lykke til og gled deg til å bli mamma;)

[*smula*]

Jeg ble også satt igang med førstemann.

Det ble en lang fødsel, men tror ikke det var noe vondere enn om det hadde startet av seg selv.

 

Jeg er absolutt ikke redd for å bli satt igang denne gangen også.