Partiell blæremola...

[Barbarella og froskebarna]

...noen som har hatt dette?

Jeg fikk en telefon fra sykehuset i dag, vevsprøvene fra utskrapningen viser at jeg har dette. Har hørt litt om det før, men tar imot all informasjon jeg kan få!

Skjønner at dette betyr at vi må vente mellom et halvt til ett år før vi kan prøve igjen, avhengig av hvordan det går...

Skal inn til sykehuset på samtale i morgen tidlig. Er bare helt tom, føler ingenting akkurat nå. Jeg trodde ikke dette kunne bli så mye verre, men nå skjønner jeg at det kunne det så absolutt...

 

Dette forklarer i hvert fall hvorfor en utskrapning og tre runder cytotec ikke fikk ut restene i livmoren...

[vilja80]

Hei,

jeg hadde det i første svangerskap. Jeg er ingen ekspert på det, men det finnes noe info på nettet om det, feks her

 

http://www.snl.no/blæremola

 

Veldig bra at du skal inn på sykehuset for samtale, da jeg fikk påvist det, fikk jeg ingen info eller oppfølging før jeg troppet opp på sykehuset og virkelig slo i bordet...Jeg hadde en ekstremt dårlig erfaring med sykehuset, men det virker som du er heldigere!

Jeg var ekstremt dårlig hele svangerskapet. Blødde litt i uke 8, og var på privat UL der det ble funnet hjertelyd. Så må det ha dødd like etterpå, for da jeg var på ny UL i uke 12, fant gyn et dødt foster tilsvarende uke 8. I tillegg fant hun altså mola, som visstnok har et karakteristisk utseende og er lett å diagnostisere for erfarne.

Hos meg fikk de heldigvis ut alt på utskrapningen, men jeg måtte ta blodprøve hver mnd i et halvt år etterpå for å sjekke at det ikke satt igjen noen rester. Det de måler er hcg, fordi dersom de ikke har fått ut alt, vil hcg fortsette å være høyt eller begynne å stige. Så lenge hcg-nivået ligger under 5, er det i orden. Dette er også grunnen til at man skal vente med å prøve igjen, fordi man da ikke kan vite om hcg stiger fordi man er gravid på nytt, eller om det er rester igjen.

 

For meg var det en lang og slitsom prosess (men det skyldtes også problemene med sykehuset). Alt jeg egentlig ville var jo å bli gravid igjen. Samtidig ble jeg minnet om hele greia hver gang jeg var inne og tok blodprøve. Men den gode nyheten er at det ikke skal være noen økt risiko ved neste svangerskap. Og et halvt år går faktisk fortere enn du tror.

 

Lykke til i morgen!

[Vårbarnet med to små]

Jeg aner ingenting om det, men jeg måtte bare kommentere.

Jeg skjønner så godt at du føler deg helt tom nå! Huff, å få beskjed om at du ikke får lov til å prøve på et halvt, kanskje et år må være en tung beskjed. Særlig når alt du egentlig ønsker er å helst ha blitt gravid i går!!!

[Rooxy]

Jeg vet ingenting om dette heller, men måtte lese litt om det på nettet.. Så ufattelig trist!! Skjønner godt at du ikke føler noe.. Hvordan skal man reagere på en sånn beskjed? Du må holde meg oppdatert om hvordan det gikk på sykehuset i dag.. Forhåpentligvis får du noen gode råd oppi det hele Veldig spent!

Stoooor klem

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar...

Har vært på sykehuset i dag, veldig fornøyd med oppfølgingen altså. Det var legen selv som spurte om jeg ville ha en samtale, fordi jeg sikkert har mange spørsmål. Stor forskjell på legene rundt omkring, helt utrolig at du måtte jobbe så hardt for å bli tatt alvorlig, vilja80!

 

Det er litt rester igjen, men det kommer visst til å komme ut av seg selv, legen var helt sikker på at alt har kommet ut ved utskrapning, og at det må ha kommet tilbake. Blir litt bekymret da, når jeg leser at det er et dårlig tegn at det kommer tilbake. Men jeg får stole på at legen vet hva hun driver med.

Nå skal jeg ta blodprøver annenhver uke i 8 uker, så blir det hver mnd til det er gått 6 mnd. Dersom alt er som det skal. Hvis HCG ikke synker eller om det stiger blir jeg henvist til radiumhospitalet for cellegift. Men legen sa at etter 25 år i yrket har hun ennå til gode å se en pasient med partiell blæremola som må ha cellegift. Det er jo betryggende.

 

Nå skal jeg begynne på p-piller. Det føles veldig feil å ta p-piller nå, siden alt jeg vil i hele verden er å bli gravid. Men det får jeg bare godta.

 

Nå har jeg og mannen min bestemt oss for å ta en toukers tur til Thailand sammen med gutten vår. Dersom jeg får fri fra jobben, da. Vi må bare koste på oss en sånn tur nå, vi trenger noe å se frem til og tid som en familie, vi tre. Stakkars gullet vårt merker nok at noe er galt, han også.

Men først må vi vente på at tilstanden min stabiliserer seg, legen ville ikke at vi skulle dra på noen tur før jeg slutter å blø og HCG-verdiene går ned. Dessuten kan jeg ikke bade så lenge jeg blør. Men det er godt å ha noe å se frem til, selv om vi ikke vet nøyaktig når det blir!

[Rooxy]

Såpass.. Men hvis alt er normalt etter 6mnd så kan du begynne å prøve igjen?? Er det noe du kan gjøre for å forhindre at dette skjer igjen??

Skjønner at alt blir feil når man skal begynne på pillen igjen.. Men hvis det hjelper så må man vel bare høre etter... Krysser alt jeg kan for at alt skal bli normalt igjen innen 6mnd sånn at du kan prøve igjen

Å tror den ferieturen kommer til å gjøre deg godt.. Skulle ønske jeg kunne dra dit en gang, men har så sinnsykt flyskrekk... Du må klappe en tiger for meg Det er bra å ha noe positivt å se fram til, å kanskje lille gutt og mannen trenger å slappe av litt de å??

[vilja80]

Så bra at du blir godt ivaretatt :-) Og bra at du har en ferietur å se frem til, det hjelper virkelig å komme seg bort litt og få tankene over på noe annet. Jeg fikk høre at dette bare var en tilfeldig "feil" som skjer av og til, og at risikoen ikke var noe større for å oppleve det igjen.

 

Håper at alt kommer ut nå, og at alle prøvene er fine fremover! Og god tur når dere reiser!

[Barbarella og froskebarna]

Ja, det er visst helt tilfeldig... Men i følge læreboka til mannen min (som studerer medisin) er det litt større sjanse for at det skjer igjen når det har skjedd en gang. Det stod ikke noe om hvorfor, men det er vel bare statistikk.. 1% sjanse i stedet for 1 promille...

Vi kan prøve igjen etter 6 mnd ja, dersom alle prøvene er fine etter 8 uker, og det ikke kommer tilbake. Om jeg forstod det rett. HCG skal være ute av kroppen innen 8 uker, men det er karantene en god stund til for å sikre at det ikke kommer tilbake.

 

Nå skal vi ta en pause fra dette, jeg sitter og ser på ferieturer. Drømmer om Brasil, Cuba, Mexico, Thailand..

Noen med reisetips eller forslag?

Trikset er visst å finne noe som kan oppholde tankene mine, og noe å glede meg til.

[Lille diamant]

Huff og huff, jeg får helt vondt av å lese dette at man skal måtte gå igjennom så mye vondt på engang. Håper legene tar seg godt av dere, og at det aldri skjer igjen! Forstår godt at du føler deg helt tom, for det er så uvirkelig når man står midt oppi en slik situasjon. Har jo ikke opplevd akkurat dette som du gjør nå, men alt som har med abort å gjøre er uvirkelig synes jeg. Og veldig vondt..

 

Tenker på deg!

 

Klem

[MariCeline31]

Føler veldig med deg!! Går faktisk i barselgruppe med en som hadde det samme. Før molaen slet de med å bli gravide også, stakkar. I tillegg hadde hun hatt to tidlige SA. Men etter det halve året etter molaen ble hun gravid og fikk to barn med 16 mndr mellomrom:-)

 

Som mange her sier- et halvt år går fortere enn man tror. Missforstå meg riktig- men d kan faktisk være greit at hodet får en pause. For litt pause blir det jo når man må vente, selv om man tenker på det hver dag like vel.

 

Jeg har nettopp hatt min 5 abort. Men fikk jo barn nr to etter 4 aborten, så nå etter å ha fått to barn taklet jeg siste aborten veldig bra. Men har tenkt mye den siste tiden. Det var grusomt den tiden vi forsøkte på nr 2! Jeg var desperat! Jeg levde ikke, bare eksisterte. Klarte ikke jobben min ordentlig. Og i tillegg kjøpte vi drømmehuset, stort hus med sjøutsikt og mange rom til en stor familie vi ønsket oss. Men jeg klarte ikke glede meg over det. Kunne gitt bort hele huset om vi bare fikk den etterlengtede nr 2! Jeg klarte ikke leve i nået den gang. Tankene mine var 95% av tiden på dette med gravidiet og løsningen på habituelle aborter. Det har jeg funnet mer og mer ut siste tiden, for nå er livet virkelig godt, også etter aborten nylig, selv om eg så inderlig skulle ønske at spiren satt og vi fikk drømmen om nr 3 oppfylt. Jeg stresset veldig med dette med aldersforskjell også. Ønsket meg egentlig to tette. Det ble litt over tre år mellom mine to. Og det er helt flott nå, så nå tenker jeg overhodet ikke på aldersforskjell. Det viktigste er at den etterlengtede lillebrøsteren kommer:-)

 

Prøv og kos deg masse med sønnen din- og tenk at dere kommer i mål, men det tar litt tid. Jeg tror jeg blir 3barnsmor, men at veien kan bli lang. De to årene vi forsøke på nr to var det mange som begynte å mase om at det kanskje var på tide at vi tenkte på nr to. Dette var utrolig sårt. Men etterhvert valgte vi å fortelle vår historie og være åpne, og jeg må si det hjalp. Nå er vi helt åpne om det. Men føler litt mindre forstålse og medfølelse for problemet nå som vi har to barn. Men det må vel sies å være naturlig.

 

Har snakket med Hausken jeg. Han tenker mest på at det kan handle om immunologiske faktorer....

 

Må si at jeg er litt sjokkert over at det er så mange her som har et barn fra før, og generelt syns jeg det virker å være mange på forumet her nå. Virker som om vi er en økende gruppe, dessverre!! Er så synd at dette blir forsket så lite på!

 

God bedring. Håper hcg'en går raskt nedover. Føler virkelig med deg. En tøff ventetid. Hper dere klarer å legge det litt bort og kose dere i Thailand med gullgutten deres:-) Nyt alderes hans. Har en liten som er født i mars09. Er så gøy!! Pratingen, alle faktene- fantastisk, hva?:-)

 

Klem Mia82

[gravid*i*utlandet]

Hei,

 

Så trist å høre at du har hatt blæremola.

 

Jeg fikk selv konstatert komplett blæremola i september 2009. HCG nivået mitt var på flere millioner når det ble oppdaget. Jeg måtte inn til utskraping, og fikk beskjed om at jeg ikke måtte bli gravid på 1 år. Frem til HCG nivået mitt var på 0 (tok nesten 3 mnd) var jeg å tok blodprøve 1 gang i uken. Tok blodprøver en gang i mnd frem til september i 2010 før jeg ble erklært frisk. Det var en grusom tung tid ettersom jeg ble påminnet om molaen hver gang var på sykehuset for å ta prøver.

 

Jeg er gravid på ny nå (uke 13+4). Er så heldig å befinne meg i utlandet og her får jeg UL hver gang jeg er på kontroll (får også ekstra oppfølging ettersom jeg har hatt mola). Har fått sett den lille magen 3 ganger allerde og fått bekreften at det ikke er noe mola denne gangen.

 

Det er liten sjans for at det kommer tilbake ved en ny graviditet. Jeg vet ikke om du får ekstra oppfølging i neste svangerskap i Norge. I Sverige og på Malta for du iallefall ekstra oppfølging

 

Det er ikke så mange som har hørt om blæremola ettersom det ikke er vanlig.

 

På denne siden synes jeg det står bra skrevet om blæremola:

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/graviditet/blaeremola.php

 

Håper HCG nivået ditt raskt går tilbake til normalen og at dere er klar for å prøve på nytt om 6 mnd.

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for nyttig info, historier som gjør meg mer positiv, og gode ord om det med aldersforskjell!

Fikk beskjed i dag om at HCG er nede på 2200, det må jo være kjempebra!!

gravid*i*utlandet, stakkars deg som hadde komplett blæremola! Har forstått det slik at jeg er heldig som har partiell og ikke komplett. Så fantastisk at du er gravid igjen nå og molafri!

 

Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for dette forumet, hadde ikke klart meg uten... Trist at vi har et behov for et eget forum, men når det først er slik så tror jeg nok at vi hjelper hverandre veldig!