Vår snart 2 åring nekter å sove i egen seng!!!!!!!

[hissipia]

Har ei snuppe på 22 mnd som er begynt å lage ett sannt helv..... når hun skal sove. !!! Før var det bare å legge henne kl 19.00 å da sov hun som regel til 2-3 på natta, fikk da komme over i vår seng( hun ligger på eget rom). Men nå den siste mnd er hun blitt vanseligere å legge, sover som regel 2 timer, så begynner spetakkelet : / Er klin umulig å roe henne ned å skal ikke sove videre i sin seng men i vår seng... Er jo klar over at vi sikkert har oss sjøl å takke men tenkte det ikke gjorde noe når hun våknet så seint på natta, er jo litt kos å ha henne lamme oss i senga da Men syns jo det er vell tidlig å flytte henne over i vår seng kl 21.00. Får jo ingen tid for oss selv.. Å ingen søsken blir det ikke heller da he he

Har prøvd å bare gå inn å roe henne for så å gå ut igjen, funka ikke.

Prøvd å bare la henne skrike, da blei hun bare lyn forbanna å tømte hele senga utenom madrassen!

Så når har vi på en måte gitt litt opp å lar hun sove i vår seng når hun våkner. Kun så vi selv ska få fred, hun er sta å sist holdt hun d gående fra 21-midnatt : / zzzzz

 

Tar imot råd med stor takk!

 

 

[Underveis -->]

Jeg tror nok ikke det er noen lettvindt løsning her. Hun vet jo ikke forskjell på 2100 og 0200, og når hun da plutselig ikke får komme inn til dere, så er det jo ikke så rart at hun blir forbanna ;-) Her er det ikke morgen før kl 0600, og da må han pent være i egen seng. Vi har en gjesteseng stående på rommet hans, og går heller å legger oss der enn å ta ham med inn til oss. da får vi hvilt oss, mens han fortsatt er i samme seng. Om hun tømmer hele senga, javel. Det gjør da ingenting. Ta det i helga. Det blir garantert lite søvn, men jeg tror slikt må til.

 

Jeg tror det er mye bedre både for barn og foreldre at barna lærer seg å sove i egen seng og ikke forvente å bli plukket opp. da vil de som regel sovne av seg selv igjen om de skulle våkne.

 

Stålsett dere!

[morromor]

Jeg samsover med min datter på 14 mnd, og det har vi altid gjort, må si jeg synes dette fungerer helt utmerket jeg. Hun legger seg kl. 7 og sover hele natten til halv 8. Om hun våkner en sjelden gang går vi bare inn og sier nå er det natta og hun sovner igjen med en gang. Hun er også en blid og trygg og ekstremt enkel og ha med å gjøre. Jeg tror dette er en direkte sammenheng med at hun altid har fått all den oppmerksomheten og det selskapet hun har hatt behov for.

 

Vi har et soverom til som typen sover på, og der sover jeg også av og til. Når tulla våkner går hun bare inn på rommet der vi er. Når hun skal lære og sove for seg selv har vi bestemt at hun rett og slett får det rommet vi altid har sovet på og vi tar det andre.

 

Jeg tror ikke det er viktig og absolutt lære barna å sove i egen seng før de er litt større. Men forstår jo at folk har lyst på litt "privat" liv.

[Anonym bruker]

Her var det skriking i 3 døgn, hvor han kastet alt ut av senga. Vi gikk inn hvert 5 min, ga smokk og kosekult og sa god natt. Første kvelden varte det i nesten 2 timer og hvor jeg endte med å sitte på gulvet på rommet hans. Men ga han ingen oppmerksomhet og han roet seg ned etterhvert og sovnet. Kveld 2 var det på den igjen men jeg endte ikke med å sitte på rommet og etter 1 time var det rolig på rommet, og samme skjedde kveld 3. Den 4 kvelden var det sutring i 5 min før det var stille.

 

Men han våkner forsatt på natta, alltid rundt 4 tiden og skal sove i senga vår. Orker ikke å ta den kampen ennå så vi legger han da inn til oss. Skal si at jeg ikke orker kampen på natta da vi har en gutt på 5 mnd også. Har 2 tett med 1 års mellomrom....

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det samme, kanskje ikke fullt så ille som hos deg. Han er bare ett år, og jeg har latt kan komme inn på vårt rom når han våkner sånn i seks tida. Men i jula med masse besøk/på besøk så endte han over i vår seng stort sett allerede fra midnatt. En utrolig urolig gutt å sove sammen med. Snurrer og kravler rundt i søvne og det er klin umulig for oss å få noen kvalitetssøvn sammen med han.

Så nå er det avvenning! Dette var natt nr 5 i egen seng, ikke til oss om morgenen heller. Han våkner og skriker ca to tre ganger per natt. Han har HYLT i 45 min på det meste, helt rasende. Vi går inn til han og koser litt, stryker å han og trøster uten å slå på lyset. Ikke noen stor suksess, men da vet han i allefall at han ikke er helt forlatt. Sovner jo omsider igjen både han og oss. Det er litt slitsomt, men ikke værre enn at vi synes det er verdt det. Håper naboene er enige.

[Anonym bruker]

Dette var et slikt innlegg jeg var på jakt etter akkurat nå

Har en gutt på akkurat 22 mnd selv som fra å ha sovet veldig bra de siste 4-5mnd har gått til akkurat det du beskriver ovenfor. Sovner i 19.30 tiden og våkner et par timer senere, klatrer ut av senga og holder det gående til 01-02 tiden hver natt. Vi har prøvd ALT! Etter 3 uker uten søvn før jul bygde vi på sprinkelsenga (hadde da prøvd samsoving, pose med sæle, sove på rommet hans, gjorde om sprinkelsenga til "stor seng", gå rolig inn og legge han hver gang han hoppet ut av senga- ps en natt var vi oppi 72 ganger ut av senga;) og det var like før skilsmisse her, helt på randen...Det hjalp i 4 uker!Men så startet han opp igjen for 3 netter siden, og klatrer ut av senga som nå er bygd på ytterliger 15 cm.. Vi vet ikke vår arme råd. Ingen av tipsene som er nevnt her har hjulpet på vår. Tror barn er veldig forskjellig, noen er rolige barn som aldri har soveproblemer mens andre er veldig urolige...Man kan ikke sammenlikne et barn som sover rolig alltid med et som er urolig osv. Dette er vanskelig! Jeg følger med her og ser om du får noen flere gode råd!! Vi trenger det:)

[hissipia]

huff hører dere har jo d en smule verre enn vi Her er det ikke store forandringene enn at vi har rett og slett gitt opp, nå sover hun sammen med oss hele natta. Sover som en stein, våkner ikke en eneste gang.. Så.. sikkert ikke så smart, men er rett og slett ikke klar t å begynne å kjempe med henne på nytt enda. Vurderer å kjøpe storpike seng til henne, hun har ett søskenebarn på 3 som har stor seng, å den var veeeldig populær når vi var der på besøk Er jo verdt ett forsøk.

 

Lykke til alle sammen