Hvordan er forholdet mellom deg og pappan(samboeren-ektefellen)?

[Anonym bruker]

Har alle et drømmeforhold, eller hender det innimellom at det skranter? Mye skal skje i hverdagen. Jobb, små barn, fritidsaktiviteter, husarbeid, vennskap skal pleies, man skal holde kontakt med foreldre/svigerforeldre, evt søsken osv. Og man skal pleie kjærligheten. De fleste forhold går opp og ned. Innimellom er kanskje kjærligheten nesten død, men det er da viktig å ta fatt i ting, og snu det. Og det viktigste av alt er at det er flere positive enn negative dager. Også er det denne mørketiden. Man er mer inne, og kan kanskje innimellom "gå hverandre på nervene". Hvordan har dere det egentlig i deres forhold?

[Anonym bruker]

Litt opp og litt ned. Mest ok, og det er jo egentlig litt kjedelig. Hehe. Vi krangler nesten aldri, noe vi gjorde med jevne mellomrom før vi fikk barn. Vi kan bli irritert på hverandre til tider da. Vi samarbeider godt med barn, husarbeid og hverdagen forøvrig, og har hyggelige stunder sammen hjemme og vi har alltid noe å skravle om. Vi er ikke stormende forelsket i hverandre lenger (naturlig nok kanskje etter 6 år og et barn på 1,5), men elsker hverandre og trenger hverandre. Vi har litt for sjeldent sex, og det er litt synd, men jeg har trua på at det kan bedre seg med litt innsats... Egentlig trur jeg vi kunne trengt å savne hverandre litt, i kombinasjon med å finne på flere ting utenfor hjemme bare oss to. Men det er vel vanlig at det er litt mangel på sånt når man har en småtting. Annet enn det er vi flinke til å gi hverandre frihet og til å bytte på å være sammen med venner og slikt. Vi respekterer hverandre, og det er viktig!

 

Generelt sett føler jeg meg fornøyd og at vi har det ganske bra, men det er litt av intimiteten fra før vi fikk barn som jeg savner, men som jeg håper kan komme seg. På en annen side er det mye som er bedre nå enn tidligere i forholdet.