Føler at jeg ikke kan støtte meg til familen min

[Måffe]

 

Familien min og min mann hadde en veldig røff start. De gadd ikke å bli kjent med han før de kalte han kontrolerende og nesten psykopat.

Alt han sa eller gjorde ble vridd på til det negative.

 

Nå skal liksom alt være bra igjen. Men noe har blitt ødelagt. Mamma sa aldri gratulerer da jeg ringe og sa at jeg var gravid med vår 1 gutt. Og heller ikke med vår 2.gutt.

 

Hvis jeg ikke har det så bra, og vil prate med mamma er hun dømmende eller sier bare at hun ikke kan gjøre noe med det.

Det hun ikke skjønner er at jeg bare vil få tømme hodet mitt av og

 

Den ene broren min har jeg så og si mistet. Han og samboeren hans har bare bestemt seg for at min mann liker de ikke. Så vi har så og si ikke kontakt mer. Trodde det hadde blitt bedre. Men så viste det seg at det ikke hadde det alikevel.

 

I stede for å prate med meg, så baksnakker de venninna til samboeren hans, som igjen spør tanta hans ut om mannen min.

 

Ingen av dem spør hvordan det går med svangerskapet eller noe.. Det gjorde de ikke med 1 mann heller. Så jeg har ikke noe lyst å informere dem når jeg skal føde.

 

Og nå er jeg så sliten og trøtt pga graviditeten, og med alle hormoner på toppen, så blir jeg fort såret, og tar bagateller veldig hardt.. Kanskje overanalyserer ting som blir sagt.

Og det gjør at jeg er mye i dårlig humør.

 

Noen som har noen råd?

 

Ikke si at jeg skal snakke med broren min eller sende han mail, For jeg har gjort begge deler. Og jeg er møkka lei av å være den som skal ta initiativ hele tiden.l

Hvis han ikke føler jeg er verdt hans tid eller oppemerksomhet så er ikke han verdt det for meg heller.

[Måffe]

Det som har blitt ødelagt er at slik som de har vert mot meg og mannen min gjør at jeg ikke stoler på dem lenger, og jeg kan ikke snakke med dem om andre ting enn bare de positive og flotte tingene som skjer med oss.