KS eller vanlig fødsel?

[Stoltmamma:)]

Hei, jeg har vært på en del samtaler på sykehus og hos jordmor + lege, og snakket en del om fødselsangst. Jeg er førstegangsfødene, og sliter utrolig mye med dette. Liker å lese fødehistorier som har gått bra (drømmefødsler) men får en kvalmende følelse og jeg vet at det ikke er meg! Sånn kommer det ikke til å bli for meg! På sykehuset har de gitt meg beskjed om hvis jeg ønsker ks så får jeg det, men hva bør jeg gjøre? Setter utrolig stor pris på svar!

 

"Det gjør vondt å føde" - hva slags smerter kan man sammenligne med?

"Føde er som å løpe 3 mil" - jeg hadde jo aldri klart å løpe 3 mil!

 

Er overvektig, og jeg tror ikke kroppen min klarer en fødsel! All den snakken om revning/klipping.. jeg blir så dårlig at jeg faktisk kaster opp! Hvordan er dette?

[Anonym bruker]

Jeg var veldig redd sist, gråt og gråt. Alt gruet jeg meg til. Jeg valgte å føde vaginalt, har tidligere hatt en oprasjon som gir helt likt oprasjonssåret etter en ks.

 

Jeg er fornøyd med mitt valg og det var jeg også noen timer etter fødsel. Følte meg i mye bedre form enn jeg ville gjort etter en oprasjon. Jeg er også overvektig og klarte ikke å trene i svangerskapet, det ble mer enn nok å ha full jobb. Jeg har klart å gå på ski 3 mil en gang i mitt liv ( når jeg var i veldig godt trent), ja man blir like sliten... Men på ski kan man velge å snu, fødslen slutter jo ikke. For min del så merket jeg heller ikke at jeg var sliten før etter at barnet var ute. Sovnet tvert når de la henne til puppen, små våknet bare når babyen fikk til å suge.

 

Vondt, ja. Det vondetse jeg har gjort, takk og pris for lystgass! På en annen side var det mindre vondt og jævlig enn jeg hadde trodde på forhånd. Det var den store fordelen med å vente det verste, ble ikke så ille som jeg hadde trodd.

 

Jeg hadde ingen drømme fødsel altså.. Holdt på med pressrier 20 minutter over det jordmor mente jeg burde fordi babyen satt fast en stund, revnet litt men det merket jeg ikke før de ville sy...

 

Du må ta valget for deg, jeg kan bare dele min erfaring. Jeg bestemt meg faktisk for at vi kunne få et barn til bare dager etter fødsel. Fødte på en onsdag, mandag var vi på bytur. Det betyde så mye for meg å komme meg fort igjen, med et ks ville jeg ikke kommet med ut på flere uker. ( Gjorde iallefall ikke det etter oprasjonen min).

 

For meg har det vært en stor seier å komme igjennom en fødsel, håper det blir det for deg også. Lykke til.

 

Hilsen en som har gått fra full panikk ved første fødsel til "normal" reddsel og uro som annen gangs fødene

[xyzaa]

Etter min fødsel har synspunktet mitt vært at at "hvis du lurer på om du bør søke keisersnitt, så bør du antagelig gjøre det". Man kan nemlig, ved å søke og senere bestemme seg for keisersnitt, holde begge muligheter åpne. Det er nemlig mye lettere å si fra seg et keisersnitt i siste liten, enn det er å få tilbake et keisersnitt som man allerede har sagt fra seg. Her er et par tidligere innlegg som jeg har skrevet om dette emnet:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142756471

(Svar, dato 9.01.2011 kl. 21.13.)

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142660946

(Svar, dato 13.12.2010 kl. 06.47.)

 

Det var ikke jeg som først sa dette, det må jeg gi en annen person æren for i dette forumet. Men jeg har gjentatt dette rådet en del ganger. Og det er verdt å gjenta.

 

Lykke til, hva du enn velger!

[Anonym bruker]

Hei! Det er et vanskelig valg å ta... Jeg har gått gjennom vaginal fødsel og keisersnitt. Min erfaring er at keisersnitt ikke er noen enklere vei ut av det slik som mange tror at det er. Smertene i etterkant var forferdelige, såret mitt revnet opp igjen, luftsmerter i magen, forstoppelse og totalt hjelpesløs de første 5 ukene. Jeg hadde ingen mulighet til å ta meg av sønnen min på egenhånd og var avhengig av at mannen min var der hele tiden. Både til å hjelpe meg med påkledning, dusj og dobesøk.. Jeg ble virkelig ikke meg selv igjen før det hadde gått 3 mnd.

 

Vaginal fødsel var smertefull, men smerten er kortvarig som regel.. Du kommer deg igjen mye fortere.

Jeg var på bena igjen en halvtime etterpå, startet å gå turer og kose meg etter en uke.

 

Jeg skal nå ta valget om jeg skal føde selv eller velge keisersnitt...må først få svar på noen bekkenmål og str på baby. Jeg er ikke i tvil om at jeg velger vaginal fødsel dersom jeg kan det

 

Jeg må legge til at MANGE har positive opplevelser med keisersnitt også Men ikke velg keisersnitt fordi du er redd for smerter, for de kommer du ikke utenom uansett

 

Lykke til med valget ditt!

 

Klem

 

 

[AO3]

Jeg kan ikke fortelle deg hva som er "best" for deg å velge, det må du selv finne ut av, helst med god hjelp og støtte fra jordmor/lege på sykehuset!

 

"Det gjør vondt å føde" - ja, det gjør det. Men HVOR vondt, varierer fra person til person, og det finnes mange tilbud om god smertelindring. Epidural er f.eks. fantastisk. Og et ks er langt fra smertefritt, det heller, du må regne med å ha det lang vondere - i en lengre periode - etter et komplikasjonsfritt ks enn etter en komplikasjonsfri vaginal fødsel. Det må du ta med i beregningen, ks er ingen enkel utvei, det heller.

 

Føde er som å løpe 3 mil - vel, min første fødsel endte i akutt snitt, men da hadde jeg presset i to timer allerede, så jeg hadde vel rukket å bli omtrent like sliten (eller mer sliten) enn de fleste som faktisk klarte å fullføre fødselen vaginalt. Jeg hadde altså ALDRI klart å løpe 3 mil, jeg heller, men jeg klarte likevel å ligge lenge i fødsel. Klart jeg var utslitt, men det var ikke fysisk mer slitsomt enn jeg kunne klare (og som sagt, jeg hadde ingen drømmefødsel).

 

Det er ingen som kan gi deg noen garantier, uansett hva du velger. Ingen kan garantere at en vaginal fødsel foregår uten komplikasjoner, og ingen kan garantere at et planlagt ks vil foregå uten komplikasjoner. Du må ta det valget som føles riktig for DEG. Sannsynligvis vil kroppen din faktisk klare en vaginal fødsel, overvektig eller ei, men det er viktig at hodet ditt henger med, også! Jeg tror jeg ville bedt om flere samtaler på sykehuset, hvis jeg var deg... *klem*