Hormoner :(

[RVT]

Hei

Jeg er en mann på 28 år, som har ei dame jeg har vært sammen med siden september. Hun var den blideste og kjekkeste jenta i verden, så ble hun gravid og jeg permittert. Å nå er hun helt forandret, sur og snarsint og hun vil ha en del tid for seg selv. Både dette og permitteringen sliter en del på meg. Kan hormoner forandre så mye, hva bør jeg gjøre for å hjelpe. Er redd for at ting kan gå galt mellom oss. Om jeg holder ut dette, vil ting bli bedre etter svangerskapets slutt? Er utrolig glad i jenta, vil at ting skal bli som før

[MaybeBaby *12.08.11*]

Hvis du er så glad i dama som du gir inntrykk av, så er rådet mitt hold ut! Ligg lavt og prøv å ikke ta oppførselen hennes personlig. Hun har vel tider litt nok med seg sjæl, med alle følelser som til stadighet svinger, og er utenfor ens kontroll. Etter 10. uke synker svangerskapshormonet, så forhåpentligvis får du henne "tilbake" da. Eller som mannen min så pent sa: "En sint kvinne trenger en tålmodig mann!". (han fortjener en medalje)

lykke til!

[RVT]

Takk for godt svar Jeg prøver så godt jeg kan, men er så dumt med denne permitteringen. Hadde vært lettere om jeg hadde noe å jobbe med om dagene. Får gjøre mitt beste

[RVT]

Hun sier at hun ikke vet helt hva hun føler for tiden, er det hormonene som spiller henne et puss? Før så var hun så glad i meg og tegnet hjerter med navnet mitt i, og nå vet hun ikke hva hun føler for noe som helst. Det er første gang hun er gravid, og alt er nytt for henne.

[Crême]

Hormoner er ikke til å spøke med :/

Håper dere holder ut begge to, for det kan gå litt i bølgedaler, før det roer seg en stund etter fødselen. Kan være lurt å ligge litt lavt i terrenget, som en over her skrev. Mener ikke at du skal finne deg i hva som helst, men å ikke ta alt personlig kan være et godt råd.

Lykke til videre

[RVT]

Takk Jeg skal prøve så godt jeg kan, håper at det er hormonene som er grunnen og ikke andre ting. Hun går inn i sin 10 uke nå, så gleder meg til de 12 ukene er over Kan jo hende det er mye av grunnen , hun tenker kanskje en del på om det går bra eller ikke.

[Maia&Mathias <3]

Huff, kjenner meg egentlig litt igjen i hvordan du beskriver dama di... Mine hormoner er over alt, griner for ingenting, blir sint for ingenting og blir (av og til) glad for småting. Når det er ting som jeg tenker på blir jeg ekstra irritabel og fæl selv om jeg ikke mener det.

Nå er jeg gravid med nr 2 og vet hvordan kroppen min reagerer så det er lettere å vite hva som er hormoner og "ekte" følelser.

Mitt råd til deg er som de over sier; prøv å ligg litt lavt i terrenget, gjør små ting for henne i hverdagen, vask tøy, lag middag, gjør rent når d trengs. Hvis hun jobber fullt er d ekstra irriterende for henne at du "bare går hjemme" (selv om du ikke har bestemt d selv).

Håper dere får det litt lettere fremover, og all ære til dere mannfolk som holder ut med oss når vi er på vårt verste!

[morromor]

Kjenner meg også igjen.. Var veldig forelsket og glad i kjæresten min, men nå som jeg er gravid blir jeg bare irritert over ALT han gjør og har bare lyst til og være aleine... synes til og med det er ekkelt når han skal komme og klemme og kysse meg ); Vi har HELDIGVIS et hus på landet og en leilighet i byen som han for tiden er blitt forvist til.. Synes jo synd på han,. men orker bare ikke å være med han akkurat nå. Det er helt merkelig. Men håper jo på at det går over snart. For jeg vet jo innerst inne (bak alle disse hormonene som raser) at jeg er kjempeglad i han (:

[RVT]

Takk for mange gode svar Jeg kan tenke meg det ikke er enkelt for dere kvinner. Men er ikke så enkelt for oss mannfolk heller, vi prøver så godt vi kan Og da er det ikke så hyggelig å få mye surt tilbake, men dette ordner seg vel det for snille gutter Slik som det er nå, så er hun nesten ikke til å snakke med. Derfor håper jeg at jeg kommer meg i jobb igjen snart