ere andre flergansmødre...:)

[gutt 08, februar11 høygravid!!]

hva gruer dere dere mest til i forhold til fødsel nr en? hvis dere gruer dere til noe da.. me førstemann husker jeg at jeg tenkte kun på fødsel og smerter, gruet meg vel kanskje ikke akkurat, men mange tanker gikk til dette..

nå er det den første melkesprengen og å gå "ordentlig" på do etter fødsel som jeg gruer meg mest til.. den morgene da jeg våknet opp med puppene helt sprengt sitter fortsatt ganske godt i..

jeg måtte sy ganske mye, så bare det å kjøre bil var jo også forferdelig.

 

litt morsomt å se hvor mye tankene forandrer seg når man har vært gjennom det samme før. uansett gleder jeg meg utrolig mye til å få treffe lille nurket, så da blir jo disse tanken bare bagateller..:)

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Jeg er av en eller annen grunn mer engstelig generelt....Gruet meg ikke til fødsel sist og gjør ikke det nå heller, men jeg merker at jeg kanskje er litt for ivrig etter å lytte til kroppens signaler noe som har medført 3 turer til obs./føden....og jeg har i hvertfall 8 uker igjen, så jeg kan fort ende opp med noen turer til....

Er ikke bekymret for selve morsrollen og alt det medfører, føler meg tryggere på alt som skal skje ETTER fødsel, men som sagt jeg er engstelig for alt mulig som kan gå galt i svangerskapet....

Jeg har nok for god tid til å gruble siden jeg går 100% sykemeldt og har gjort det i flere mnd allerede.

Gleder meg til å bli ferdig med barneproduksjonen, dette er vår desidert siste! Og gleder meg vanvittig til å få holde min lille gutt.....

[Trollmor til 2]

Sist grudde jeg meg egentlig ikke til noe i det hele tatt. Var bare spent på alt som skulle skje. Jeg kan vel ikke si at jeg gruer meg denne gangen heller, men tankene rundt fødselen og barselstiden er helt annerledes nå enn første gangen.

Jeg håper jeg klarer meg bedre gjennom denne fødselen enn den første, at jeg klarer å beholde en viss kontroll over kroppen min og at jeg slipper epidural..! Har ikke gode minner fra epiduralen akkurat. Eller.. Epiduralen var jo det beste som kunne ha skjedd. Problemet var anestesilegen!

Også vet jeg at jeg skal prøve å bruke tiden på sykehuset bedre enn jeg gjorde sist. Sist klarte jeg knapt å sove fordi jeg var så opptatt av datteren min <3 Regner med at jeg kommer til å være minst like opptatt av lillegutt, men jeg håper jeg klarer å bruke mer tid på og sove denne gangen.

Også håper jeg at jeg slipper lettere unna 3-dagstårene denne gangen! Hadde det helt forferdelig da det greiene der satte igang sist =P

[ei lita tulle født 31.01.11]

Har det nok litt som deg trur eg. Hadde skikkeleg angst for fødselen sist-sånn at eg ikkje klarte å glede meg til babyen skulle komme...klarte liksom ikkje "sjå forbi" fødselen eg måtte gjennom først! Slik er det heldigvis ikkje denne gongen-fødselen overlever eg nok denne gongen også Men håper sjølve utdrivinga går fortare denne gongen (sist brukte eg over ein time).

 

Gleda meg heller ikkje til melkesprengen og do-gåingen første tida (kjentes jo ut som eg hadde født gjennom ein anna åpning også..så det var ikkje så moro med dogåing, men det gjekk no greit også).

 

Både gledar meg og gruar meg litt til amming- gledar meg mest! I sommar då eg hadde amma lisjeguten vår i 1 år, så var det fantastisk å få kroppen sin tilbake syntes eg. Hugsar veldig godt kor frustrert og lei eg blei etter nokre månader der eg aldri fekk "fred" og ha kroppen for meg sjølv! Vanskeleg å forklare hehe for det var jo veldig kos med amminga også!

[flypapir]

Jeg er 3.gangs og gruer meg til litt andre ting nå enn jeg gjorde med de andre.. Eller, med førstemann var jeg i grunn ganske avslappet. Visste jo ikke hva jeg gikk til og tok ting som de kom. Fødselen ble hard og vanskelig med ulike komplikasjoner. Dette førte til at jeg ved fødsel nr.2 grudde meg veldig til fødselen og for at det skulle bli en likdan fødsel som med nr.1. Var til fødselssamtale på sykehuset osv, uten at det hjalp nevneverdig. Fødselen nr.2 gikk heldigvis som en drøm, så jeg grudde meg unødig...

 

Nå med nr.3 gruer jeg meg derimot VELDIG til etterriene. Synes de var kjempevonde sist og er redd de blir enda verre nå...:S Gruer meg også til sprengte, såre pupper som man må bruke til å mate babyen...

[♥Mammatil3små♥]

Første gangen grudde jeg meg ikke.. Var veldig forbredt på att det var vondt, men tenkte liksom ikke så mye på det likevell... Det gikk mye bedre enn forventet, så når jeg ventet nr. 2 tenkte jeg ikke på fødselen i det hele tatt. Da gikk jeg liksom utifra att det ble ganske likt. Det gikk veldig greit den gangen også, men vanvittig fort.

Såå, nå tenker jeg litt på det... De har lagt ned jordmorvakta i kommunen ,og har heller ikke jordmorfølge i ambulansen. Så jeg er redd for att fødselen starter med vannavgang,og det da går så fort att jeg ikke rekker frem til sykehuset (evt. ikke kommer meg ut av huset en gang...). Men blir det hjemmefødsel, eller fødsel i ambulansen, så klarer vi det også... Det må jo bare gå uansett... Er ikke sånn jeg går og tenker mye på det, men det er det som bekymrer meg nå i forhold til fødsel...

 

Eller... en ting til forresten... Det er noe jeg har vært redd for alle tre gangene... Att babyen kommer ut ,og ikke puster (selv om jeg vet att det er helt normalt;)).... Så krysser fingrene for att denne lille tuppa også kommer ut med ett skrik, slik som brødrene sine... Tror jeg får panikk om hun ikke lager lyd..

 

[2tettebabyer]

ja, jeg gruer meg til å gå på do etter fødsel. husker at det var som å føde igjen hver gang jeg skulle prøve å trykke ut den steinharde bæsjen... hehe :-) også gruer jeg meg til å ligge på sykehus, så jeg håååper for all del at jenta vår er sterk nok til å slippe å måtte ligge på nyfødten så vi kan bo på barselhotel :-) ble liggende på 4. manns rom på barsel, mens gullet mitt var skrevet inn på nyfødten og det var et mareritt.

gruer meg ikke til fødselen - men gleder meg til å få det overstått, for jeg husker at det var vondt, veeldig vondt, men det er betryggende å vite at det finnes noe som heter epidural :-) men som det har blitt nevnt her inne - jeg gruer meg mer til etterpå enn selve fødselen..... men det gjorde jeg faktisk sist og...