Gå til innhold

Vanskelig og holde ting skjult!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå er jeg 7 uker, ifølge terminkalkulatoren. Har time hos lege den 12 jan. Jeg og kjæresten har blitt enige om å ikke fortelle det til noen før uke 12. Merker at dette begynner å bli svææææært vanskelig!

Vi har akkurat begynt å pusse opp ny leilighet, og det er stadig folk innom for å hjelpe. Jeg holder på å forsnakke meg heeeele tida! Hehe..

Også folk som spør når jeg kan bli med ut på byen, og når det blir innflyttningsfest osv. Sist i dag, så var d ei veninne som spurte meg om vi hadde noe planer fremover, om vi hadde tenkt å få barn snart. Da begynte jeg nesten å LE! hehe:) Men, jeg sa bare, barn skal vi ha ja.. når den tid kommer :P

 

Er det flere som sliter med å holde det hemmelig? Vet ikke om jeg klarer å vente helt til uke 12. Har dere fortalt det?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehe kjenner meg så utrolig bra igjen her...

Vi ble også enige om å ikke fortelle det til noen enda..

Spesielt ettersom jeg ikke engang har møtt foreldrene hans og de vet heller ingenting om dette..

 

Men jeg har ikke klart å holde meg, har fortalt det til mine nærmeste venner, og til min side av familien.. klarte ikke dy meg.. :o hehe ..

Men har gitt streng beskjed om at ingen får si noe videre før jeg gir klarsignal..

 

Greit om mine nye svigers får høre det av OSS og ikke fra rykter.. hehe ..

Og bør vel igrunn få fingern ut å treffe dem, før det begynner å vise.. hehe

 

Vil gjerne treffe svigers en gang og 2 før vi forteller dem at de skal bli besteforeldre for 5 gang.. hehehe (han har 4 barn fra før)

 

Tror dem får et litt annet syn på meg om de vet om graviditeten før vi møtes, derfor vil jeg gjerne treffe dem før de aner noe :P

 

Men kjenner det er VANSKELIG å holde tett, selv om dette aldeles ikke var planlagt og kunne ikke kommet på et verre tidspunkt så vil jeg helst bare skrike det ut til alt og alle at jeg er GRAVID!! hehehe

 

Tenkte å kjøpe meg en spesial laga t-skjorte der det står "jeg er ikke feit, bare litt gravid.." på magen :P hehe

Gleder meg til å kunne gå med den i sommer! :P

Skrevet

Utrolig godt å høre at det ikke bare er meg :P

 

Jeg har vurdert å fortelle det til noen veninner og nærmeste familie. men er så redd for at det skal komme ut. Ikke det at det egentlig er så farlig.. Men sys det er ekkelt om folk får vite det på facebook feks. Jeg vil heller fortelle det selv.

 

Har faktisk bare møtt svigers en gang jeg. Selv om jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år. Det har vel noe å gjøre med at de ikke bor i Norge. Tror nok de blir kjeeeempe gla for å bli besteforeldre, men vi vil vente til det meste er helt sikkert. Og kanskje til jeg har vært på UL, om jeg får en tidlig. Noe jeg håper på.

 

Det er utrolig vanskelig å holde skjult altså! Også vi som driver å pusser opp og skal flytte... Jeg kan jo ikke være mye tunge ting og sånn. Og folk lurer på hvorfor vi skal bruke Jotun sense maling, det er jo såååå dyrt! Så kan jeg jo ikke si at det er pga jeg er gravid :P VANSKELIG!!!

 

Skrevet

Jeg synes også det er veldig vanskelig, rett og slett fordi jeg gleder meg så forferdelig til å si det til alle, spesielt familien!! :-D Vi har bestemt oss for å i det minste vente til uke 8, så det er jo ikke så forferdelig lenge til, tror ikke jeg greier helt til uke 12, og vil det egentlig ikke heller. Tenkte på å dele det med en venninne eller noe, men er så redd det skal komme ut og føler jeg har lyst å si det til familien først, og da vil jeg at alle søsken skal få vite det samtidig også så det ikke blir "urettferdig" hehe, og vi har begge så mange søsken på begge sider at når vi sier det så vil det nok spre seg uansett.

 

Hehe det med maling og slikt skjønner jeg at folk stusser på, når skal dere fortelle det da? :) Jeg har blitt bedd om å hjelpe til med et opppussingsprosjekt..litt vanskelig å lure se unna hele tiden, føler meg som den sleipe personen som ikke gidder å hjelpe til :P Får si unnskyld og forklare når nyheten er ute ;)

Skrevet

Hvorfor holde det skjult til uke 12?

Jeg fortalte det i uke 5-6. Det er jo bare en hyggelig nyhet :-)

Første gang jeg var gravid holdt jeg det skjult til den magiske grensa på 12 uker. Så mistet jeg i uke 13:-(.

Var liksom liten vits og holde det skjult når man kan miste hele svangerskapet.

Skrevet

Jojo det er sant, men risikoen er myyyyyye lavere for spontan abort etter 12 uke.. det kan jo selvsagt skje, men er mye lavere risiko.. slik som før uke 8 f.eks er jo risikoen for SA så stor at legene helst ikke vil føre en graviditet på helsekortet før uke 8.. med tanke på SA..

 

Men det går nok bra skal dere se :D

 

 

Selv har jeg til og med fantasert om hvor morro det hadde vert om jeg hadde klart å holde det skjult helt til termin.. og bare skrevet på facebook på termindato "ups, skal visst inn å føde any day now! :o " hehehehe

 

Men det hadde jeg nok aldri klart..

Hele meg kribler jo etter å skrike det ut! :P

For ikke å prate om at folk mest sannsynlig hadde sett det når man er 9 mnd på vei! hehe

Skrevet

Vi ringte familien samme dag som jeg tok en positiv gravidtest, og da var jeg jo ikke så veldig langt på vei akkurat.. Og de fleste vennene våre har visst det noen uker. Jeg er nå 9 uker på vei. Sist graviditet sa vi det til vennene 1-2 uker etter positiv gravidtest, på nyttårsaften.. Og ca. 8 måneder senere kom prinsessen vår, en perfekt baby!

Som en venninne sa, si det til de menneskene som du også ønsker at skal vite det om du er så uheldig å miste barnet. Jeg ønsker jo at venner og familie skal skjønne hvorfor jeg i så fall oppfører meg som jeg gjør.

 

 

Skrevet

Hei sommerbeibi,

 

er så enig med deg i det å si det til dem du vil skal vite om det - om du mister. Å hvorfor skal man ikke glede seg over hver dag som går bra?

 

Jeg fortalte det til min nærmeste familie og venner da jeg tok første positive graviditetstest (3-4 uker på vei da) Mens samboeren min, er litt mer forsiktig av seg - så vi venter med å fortelle det til famillien hans. Jeg tenker han skal få kjøre løpet der :)

 

Var på første kontroll i går (7 uker i dag) og nå har samboer snudd litt på flisen (tror det ble litt mer virkelig når jeg kom hjem fra legen med "helsekort for gravide") Tror vi kommer til å fortelle familien hans etter uke 8 - ser ikke poenget i å vente lengre. 12 uker er ingen garanti for at ting skal gå bra - så vi er positive og gleder oss over hver dag :)

 

 

Skrevet

Alle velger jo selv når de vil si det :) Selv har jeg ikke lyst at hele verden skal vite det med en gang, synes det er koselig at jeg og kjæresten har en liten hemmelighet :) Samtidig har jeg veldig lyst å dele det særlig med pappa, MEN han bor ikke her jeg bor og jeg vil si det ansikt til ansikt og ikke over tlf, derfor skal vi vente til etter uke 8 med å si det til han og alle andre, for da skal jeg reise hjem en tur :) Vil ikke at andre skal vite det før han og søsken vet det :)

 

Men det er jo helt opp til hver enkelt, noen ønsker kanskje støtte hvis de skulle miste, andre ønsker ikke at "alle" skal vite om det. Noen har kanskje mistet mange ganger og er kanskje ekstra forsiktige med å fortelle det av den grunn, andre ønsker rett og slett å vente til det er mer sikkert osv osv, fins masse grunner til at folk velger som de gjør, og heldigvis er valget vårt eget! :-D

Skrevet

Alle har jo forskjellige meninger om når man bør si det.. Det kan jo og ha mye med hva som skjer ellers i livet der og da.

For min del, er det pga dette at jeg venter litt. For jeg vet jeg kommer til å få en del spørsmål, siden jeg ikke har jobb nå. Og siden jeg pendler mellom kjæresten og dattra mi. Er en ganske så stressa situasjon.

 

Men samtidig, så vil jeg veldig gjærne at alle skal få vite det! Spørs om jeg etter legebesøket mitt neste uke, kommer til å si det til de nærmeste på min side. Folk bør jo skjønne at de ikke må si noe om det på facebook siden min.

 

Ble vanskelig i dag IGJEN, at ingen viste det. For jeg ble akutt kvalm når vi dreiv på med jobbing i nyleiligheta. Guttene dreiv med noe sveising og det ble en forferdelig lukt, som jeg reagerte VELDIG på! De som ikke viste at jeg var gravid, begynte sikkert å lure litt på hvorfor jeg plutselig ble så dårlig :P hehe..

 

Skrevet

hehe.. skjønner at du synes det er vanskelig å si noe. Jeg klarte ikke holde det skjult for mamma,pappa, svigers, søstra mi og ei venninne ;) Men skal ikke si noe til resten før tre mnd er gått.

Jeg har venninner som spør om vi skal feste eller ta en øl, vin osv.. blir vanskelig når alle "unnskyldnigene" er brukt opp ;)

Skrevet

Dette er alltid ett stort spørsmål som hver og en må finne ut av selv :o)

Denne gangen har jeg vært litt mer tilbakeholden, men mannen har verket etter å fortelle det til "hele verden" Hehehe. I går fikk han lov å si det i ett familiebesøk. Er i uke 11 nå så det var greit nok. Han har "mast" i mange uker om å få lov å si noe. Må nå si han er søt også da. Så ivrig vet du.

Skrevet

Søtt at han er så ivrig da! Herlig med engasjerte menn! :)

Tror kanskje jeg blir å fortelle det etter legebesøket mitt på onsdag.. Kommer litt an på hva som skjer der, hvor langt hun tror jeg er på veg osv. Håper på å få en tidlig UL for å finne ut eksakt. Er usikkert, siden jeg hadde veldig uregelmessig mens før jeg fjerna spiralen i nov.

Spennende :)

Skrevet

Jeg er så dårlig til holde hemmligheter om meg selv så jeg klarte ikke å la være å fortelle det til de tre nærmeste venninne mine og mamma.. Og samboern måtte fortelle det til sin mamma og en kompis, men alle har fått bedskjed om å ikke si noe videre til noen!

 

Så har jeg fortalt det til noen på jobben som jeg føler kan støtte meg i hvorfor jeg løper på do, er kvalm og trøtt 24/7.. hehe..

 

Men resten, inkludert sjefen får vente 2-3 uker...

 

Er nå ca 5 uker på vei.. :-)

 

 

 

 

Skrevet

Nå har vi endelig bestemt oss å fortelle det til de nærmeste, etter første legebesøk. Fortalte kjæresten at jeg så gjærne vil dele det med noen og at det er så vnskelig å ikke ha noen å prate med. Det skjønte han, og vi fant ut vi skulle fortelle det til de nærmeste venner og familie, som vi stoler på:)

Blir utrolig godt å slippe å komme med unnskyldninger om ditt og datt!

Og, jeg tenker bare at om det skulle skje at jeg mister, så har jeg bare flere å støtte meg til. Og det kan jo være bra i en sånn situasjon.

Skrevet

Hei Lilledotten.

Forstår deg veldig godt når du forteller du vil si det til flere så har man flere å støtte seg til om noe skal skje. Om det skal skje noe så kan det muligens være vanskeligere og fortelle heeelee historien om at du var gravid først, i stede for at om de vet du er det så skjønner de hvorfor man evetuelt blir innesluttet og "annerledes" en dag..

Men satser jo selvfølgelig på at alle holden den lille i magen sin til 9 mnd ;)

Skrevet

Hei Pregnito :)

 

Ja, vi satser på at alt går helt fint til det er gått 9 mnd. Foreløbig har jeg ikke hatt noe problemer, så håper det fortsetter med det! ;)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...