sinna 3-åring og venner i barnehagen

[Anonym bruker]

Vi har ei jente på snart 3 som de siste par månedene har endret seg i væremåten mot voksne og barn. Trassalderen begynte litt før hun fyllte to, og hun har hele tiden vært en bestemt frøken. Til tross for det har hun hatt gode sosiale egenskaper og hun har hatt mange venner hun har lekt med i barnehagen. Men de siste tre månedene har hun begynt å kjefte mere og kommandere mere, oftere sinna og får raserianfall.

 

Merker at vennene hennes er begynt å sky henne litt og at hun er mere alene nå. Aldri noen som leker sammen med henne når jeg henter lengere. Skjønner ikke helt hva som skjer, men kjenner at jeg får en vondt klump i halsen av det. Når jeg spør i barnehagen hvordan dagen har vært, så forteller de at det har gått så fint. Likevel ser jeg jo at noe er forandret. Og jeg vet ikke om de små vennene hennes har begynt utfrysning allerede nå, og at det er derfor hun reagerer som hun gjør, eller om det er hennes væremåte som skremmer.

 

Er det noen mødre der ute som har hatt barn med lignende væremåter, og er det bare en fase somde vokser av seg. Synes det er litt trist og se på....

[Anonym bruker]

Huff, forstår at du har vondt i mammahjertet...

 

Gutten vår på snart 3 år har også vært likedan..Han bytta bhg i høst, og på kort tid har det kommet både søsken samt flytting i nytt hus- ble nok litt mye for han..Vi har brukt ganske mye tid på dette, og samarbeidet godt med bhg for å få til en god situasjon for han, for vi så jo at de andre barna begynte å trekke seg unna, samtidig som de "terga" han for å få en reaksjon (og den kom jo....)

 

Men- etter mye sykdom og vannkopper- ble han som en helt annen gutt i bhg og hjemme. Han er nå mye mer tilfreds, virker gladere og er blitt bedre til å fortelle om han er sint eller lei seg.Vet ikke om vi har noen fasitoppskrift, men:

-snakk med bhg, og bestem dere for felles kjøreregler. Feks at atferd som slåing fører til konsekvens.

- vi ønsket ikke å stresse for mye med muntlig atferd, men sa klart fra at "sånn får du ikke snakke til meg eller andre" når han enten ropte eller kjeftet. Både vi og bhg fulgte opp dette.

- vi snakket også mye (og gjør enda) om dette med å be pent, og ikke kommandere, feks "det heter kan jeg få, og ikke hent ..."

- har også snakket mye om det å sette ord på følelser: det er lov å bli sint, men da er det lurt å være litt for seg selv. ..

 

Snakk med bhg, fortell dem om bekymringene dine og ta tak i situasjonen. Vent- og se- holdning er ikke alltid lurt, små barn lærer seg fort dette med utfrysning. De voksne i bhg må nok hjelpe henne en del i starten med å tilpasse atferden, men er de konsekvente nok- vil resultatene komme. Det er også viktig at de er obervante på situasjoner, og passer på å trekke med de andre barna i positive hendelser rundt jenta deres. Hvis bhg ikke har det som tema, kan du jo foreslå at de tar tema om vennskap, følelser, ha venner osv..

 

Situasjonen for gutten vår har blitt veldig bra, han har venner i bhg og stortrives!! Håper dere finne er løsning for dere også, og at jenta deres får det bra.

 

Lykke til :-)