Vil ikke at bf skal ta del i barnets liv..

[Anonym bruker]

Har en enormt anstrengt forhold til bf, og har ikke sett han siden det ble slutt. Da var jeg i uke 15 eller 16.

 

Nå er det utallige grunner til at jeg ikke vil at han skal ta omsorg for barnet i det hele tatt, men grunnen til at jeg skriver et innlegg til dere her, er at jeg lurer på om jeg kan bare kutte ut kontakten med han, eller om han virkelig har krav på å vite hva som skjer med barnet?

 

Han har spurt etter barnet/meg èn gang etter bruddet, da var han sørpe full ifølge sikre kilder. Han mener han skal ta del i omsorgen for å "hevne seg" på meg. Ikke spør han noe særlig, men vet han har ønsker om å være med på både ul'er og fødsel.

 

Har han krav på dette? Og hvis jeg sier nei, brukes dette da imot meg ved mekling/rettsak? Viser jeg dårlig samarbeidsevne ved å ikke la han delta?

Jeg mener nemlig at svangerskapet skal være mest mulig fritt for bekymringer, og mener fra rota av hjertet mitt, at han aldri kommer til å bli noen god far.

Vil ikke ha en bedrukken, umoden, voldelig bf i nærheten av barnet mitt/vårt.

 

Og siden jeg automatisk får full omsorg over barnet etter fødsel, siden vi ikke bor sammen, skal jeg da likevel la han vite når barnet er født, la han komme på barselavd, eller hjemme hos oss på jevnlige besøk? Eller skal jeg "vente" med alt dette, til han faktisk søker om foreldrerett?

 

Vet mange her ikke liker måten barnefedre blir fremstilt på, men tro meg, denne mannen takler IKKE rollen som pappa.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har sittet med mange av de samme tankene som du sitter med nå, bortsett fra at alkoholen er byttet ut med hasj...Har også tatt tak i tankene, og vært til samtaler flere steder for å få svar på dette, og: Han kan ikke kreve å få være med på noen undersøkelser, fødselen, eller komme på barsel etterpå. Det som likevel er greia, er at de fleste mener du vil vise deg fra en mer voksen side dersom du lar ham komme på fødeavd etter fødsel.

Når det gjelder samvær kan du be om nesten hva du vil, men han kan også komme med ønsker. Dette er best å ta på familievernkontoret, siden de skal hjelpe med å finne best mulig løsning. Forøvrig er det ingen som forventer at barnet skal på overnatting hos ham det første året, og samværet bør legges opp slik at du er tilstede, da barnet er veldig avhengig av deg den første tiden. Du kan også be om å få ha en upartisk tredjeperson der, slik at samværet faktisk blir samvær, og ikke utvikler seg til diskusjoner/krangler dere imellom.

 

Som mor har du mange rettigheter, men mange mener jo at far også skal få bli kjent med barnet sitt, samme hvor drittsekk han har vært mot deg, og dette er noe jeg har brukt lang tid på å svelge :s Jeg satser derfor litt på at babyen de første mnd vil merke hvordan stemningen forandrer seg med far tilstede, at babyen på en måte "skjønner" at far ikke er bra på hvordan mitt humør endrer seg ved samvær, og at barnet derfor vil si nei til overnatting selv når den tiden kommer at dette blir ett tema. (Dette vil mange mene er fælt av meg, men jeg vil virkelig IKKE ha den mannen i mitt liv de neste 16-18 årene av mange forskjellige grunner, og syns ikke han er egnet som far heller, da han er for legalisering av hasj, sammenligner hasj med religion, og syns bruk av dette er helt greit)

 

Langt svar, men håper du fikk noen svar hvertfall Og er det mer du lurer på er det bare å spørre, da jeg har spurt så mange fagpersoner om så mye rart selv

[Anonym bruker]

Ååh, så utrolig godt at noen her inne faktisk er enige, og kjenner litt på denne følelsen selv. Har fått så mange "hatsvar" fra andre, både ukjente og mer kjente folk rundt meg.

 

Jeg skjønner absolutt ingenting av et regelverk som sier at barnet har krav på to foreldre, uansett hva. Barnet har KRAV ja, men foreldrene mener jeg ikke bør ha krav uansett hva de har gjort før barnet ble laget. Fortid bør faktisk ikke bare være fortid, og en stefar kan være en myye bedre pappa, enn hva bf hadde kommet til å blitt. Og siden jeg er samboer med min førstefødtes pappa, VET jeg at jeg kan sammenligne dem begge to, ang. hvordan de har vært som omsorgspersoner, og dermed VET jeg at min nåværende samboer er en MYE bedre pappa for dette barnet, enn hva bf er.

 

Og hvordan han har behandlet mor som gravid, synes jeg faktisk skal spille en stor rolle i forhold til fordeling av omsorg/samvær. Og hadde han vært en smuule voksen av seg, hadde han innsett at han aldri kommer til å bli noen god far. Mtp alt han har gjort mot både x'er, andre barn, min familie og ikke minst meg som gravid, fortjener han aldri verden å få omsorg for et barn, hvertfall ikke uten samvær.

 

Jeg kan jo bare nevne èn ting han sa til meg under det korte forholdet vårt. Han tilstod å ha sett på barneporno, for så å gått til psykolog for at han angret. Jeg var kanskje dum som ikke gikk fra han der og da, men jeg prøvde å hjelpe han, og samtidig ville jeg ikke tro på det. Nå skal det sies at jeg alltid var skeptisk til at han fikk være alene med datteren min, så det lot seg aldri gjøre. I tillegg kommer han ikke til å skjønne hvordan man håndterer et barn. Han klarer ikke gråt om natta, fordi han påstår det er en kvinnes jobb å være der for barnet. Han ville heller ikke ha pappaperm, med mindre han absolutt MÅTTE. I tillegg til at sender meg trusler fordi jeg er sammen med min x, mener jeg rett og slett at han bare ikke duger.

 

Og det at du håper barnet selv skjønner at bf ikke er bra for han/hun, er ikke galt tenkt. Dette tenker jeg som en siste lønsing selv også. Men hadde man endret regelverket litt, og ikke latt bf få omsorg uansett, og krav på besøksrett uansett hva han har gjort, hadde mange barn spart seg for både fosterhjem og barnevern.

[Anonym bruker]

Hvorfor har du valgt denne personen som far for barnet ditt da om han er så ille?

 

Siden jeg ønsker det beste for mine barn så hadde jeg aldri fått et barn sammen med en person som drikker mye og er voldelig. Da hadde jeg faktisk tenkt på barnets beste og tatt abort, for jeg hadde aldri kunnet levere fra meg barnet mitt til noen jeg ikke er trygg på.

 

Regner med at du kjente til barnefars svakheter siden disse tingene ikke er så lette å holde skjult. Og du må huske på at det er like mye hans barn som ditt.

 

Jeg skjønner at du er i en lite gunstig situasjon, men til syvende og sist så har du valgt å få barn sammen med dette mennesket og valgt han som far til ditt barn.

[Anonym bruker]

Er ikke bestandig man er like heldig i å "velge riktig" partner, og siden barnet var ganske så uplanlagt, er det vel ikke akkurat "min" skyld at faren er en drittsekk?

 

Så du mener alle som har fått barn med drittsekker, burde tatt abort? Jøye meg, da hadde det ikke vært mange mennesker født i dette landet, hvis alle hadde tenkt like smålig som deg.

Teit sagt egentlig..

 

Og nei, jeg visste ikke at han drakk hver eneste helg, dette var noe han begynte med etter bruddet. Er vel slik at mannfolk drikker endel når kjerringa har dratt antar jeg.. Han er jo tross alt på leting etter noen andre, og da er det vel best å være full, i hans situasjon. Voldelig var han etter jeg ble gravid, det var akkurat derfor jeg dro fra han.

 

Så nei, jeg valgte faktisk ikke å få barn med han. Og siden jeg er imot abort, uten at man er seksuelt misbrukt eller voldtatt, hadde jeg aldri kommet til å tatt abort selvom fyren er en drittsekk.

 

HI

[Anonym bruker]

Far har nok rettigheter uansett hva dine behov og ønsker skulle være. Desverre!

[Anonym bruker]

Jeg sa ikke at det er din skyld at du mener barnefar er drittsekk, men siden du ikke tok abort så har du valgt han som far til ditt barn. Selv om barnet ikke var planlagt så har du valgt å få barn sammen med det her mennesket. Så hvordan du kan påstå at du ikke har valgt han som far det skjønner jeg ikke. For da er ikke barnet hans.

 

Jeg mener heller ikke at alle skal ta abort som ikke går overens med sitt valg av barnefar, jeg sier at JEG PERSONLIG hadde heller tatt abort enn å hatt en barnefar som var voldelig, drikker og ikke er egnet for farsrollen. For jeg ønsker ikke det for mine barn. Hva andre gjør får være opp til dem, men det er dem selv som har valgt å få barn sammen med personen. Og da må man ta konsekvensene av det.

 

Du sier også at du kun har møtt barnefar 1 gang etter bruddet så hvorfor i alle dager forfølger du han og prøver å finne ut hva han gjør til enhver tid når du misliker han så. Du må jo gjøre noe fysisk for å få tak i all informasjon du tydeligvis har siden du sier at alt har skjedd etter bruddet.

 

Og som jeg har sagt tidligere så har du valgt det mennesket her som barnefar og han har like mye rett til å være far som du har til å være mor. Så da må du nok ta konsekvensene av dine valg.

[Anonym bruker]

Blir så innmari lei av slike bedrevitere som deg, 08:29..

Det er ikke en rettighet alle har, det å få lov å bli mor eller far.

Og jeg tenkte at siden vi bor i et av verdens beste land, vil vel kanskje ikke retten overlate barnet til en som ikke klarer rollen?

 

Har ikke møtt bf en eneste gang etter bruddet, så hvor du fikk det fra, vet ikke jeg? Du tror jeg forfølger han? HAHA! Nei, men folk vi kjenner "sammen" har kommet til meg frivillig, pga. at de er bekymret over at han evt. skal ha barnet alene. Dette er informasjon som har kommet rett i fanget mitt, uten at jeg har spurt. Og TAKK GUD for at det fins ærlige mennesker, som tør å si fra, slik at en evt. rettsal kan få vite hva slags menneske dette faktisk er!

 

Og unnskyld til deg, for at alle ikke er like perfekte som deg, og unnskyld for at jeg ikke tok abort pga. at bf er et rasshøl! Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke er deg..

[Anonym bruker]

E så enig me deg der. man treng ikje ta abort bare før at bf e en hæstkuk. men man kan gjør han uansvarli som far og søke besøkforbud vis man mener bf er risikabel til å være alene lamme ongen mener eg.

 

er selv gravid og bf er en hæstkuk som aldri kommer til å bi voksen og er rusa hele dagen hver dag, så vet hvordan du har d der.

vil heller ikje ha han me meg på undersøkelser og fødseln, men vis han klarer å bli mer voksen og bi rusfri så kanskje tilatter eg d vis han ha løst når dn tiden kommer, så han har 7 mnd på seg til å bi voksen.

har ett håp, men regner me at han ikje blir å klare d.

 

[Anonym bruker]

må bare si først... synd at noen mener abort er løsningen på "problematisk" kommende far... ikke alle her i verden klarer abort...

 

jeg står i lignende situasjon. far er en drittsekk, har truet og driver og forfølger meg...

 

tror mange ikke helt vet hva en slik situasjon går ut på, og kommer med det enkle svare: din feil, ta abort... ingen utav de som ser ut som de har møtt en mann med "2 ansikter" og vet hvordan de plutselig blir en skremmende fremmed person.

 

stå på og ikke gi opp, og jeg håper det ordner seg til slutt

[Anonym bruker]

Sitter å titter igjennom forskjellige innlegg,og dette fikk meg til å stoppe opp..

Jeg støtter deg fullt ut på dette HI...Jeg kan vel si at jeg er i noelunde samme situasjon..men når jeg prøver å prate med andre om det føler jeg de "dømmer" meg og kommer med negative kommentarer og bemerkninger..

 

Lett for andre å si;" du visste vel hvordan typen var??da burde du ikke gå i stand å bli gravid??!"

Tragisk og den mest oppbrukte kommentaren noensinne..mener nå jeg..

Ja jeg visste hvordan denne gutten var..som gjorde meg gravid..men det er lettere sagt enn gjort å være etterpåklok..og som jeg snakket med ei venninne om seinest tidligere idag; " jeg angrer på at det er vedkommende som har gjort meg gravid,men likevel etter alle disse ukene/månedene ( har 5 uker igjen),så ville jeg aldri i verden vært foruten dette..

Jeg har opplevd alt fra trakkasering av bf,hvor han har vært utenfor mitt hjem,knekt vindusviskerne på bilen min,banket i vinduer,flyttet på ting utenfor og rett og slett drevet med psykisk "terror"..

Jeg har vært i kontakt med politiet,men det de kommer med,er at så lenge han ikke rører meg fysisk,så kan de ikke gjøre noe..

Noe jeg syns er totalt feil..

Jeg har fått anonyme tlfsamtaler av hans venner hvor jeg blir kalt det ene og det andre..

venner av han har sendt meg brev på facebook,tatt tak i meg når jeg har vært ute,sendt sms og ringt,og mener at alt dette er min feil..

sist dette skjedde,så spurte jeg vedkommende om hva bf hadde fortalt..og det viser seg at det meste er løgn.for jeg har forfulgt han,nektet han,truet han osv...noe som aldri har skjedd..

 

Så jeg kontaktet denne bf rett etter jul,og ba han om å komme hit.

Jeg sa klart ifra hva jeg mente om hans oppførsel,hvor han flyr i flint og i sinne innrømmer at han har gjort all hærverk utenfor,knekt passordet mitt på face,og visste hvor jeg hadde vært til enhver tid..

Jeg sa klart ifra at nå var det nok,pekte på døra og kastet han ut!!

 

Etter dette har jeg ikke hørt noenting..

så jeg kommer ikke til å kontakte han når barnet blir født!Han har ødelagt mitt svangerskap,jeg har vært mer redd,nervøs og lei meg enn glad og lykkelig over spark og aktivitet..jeg føler han har "frarøvet" meg gleden over å bli mor..

 

Så med dette (min evig laaaange historie) så tar jeg av meg hatten for deg,og støtter deg fullt ut!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

heisann=) har litt samme situasjon her kan man si..

det var en flørt som endte med at jeg er gravid, jeg ville ikke være i noe forfold til bf, det var heilt greit for han sa han, og dro tilbake til island hvor han kommer fra så for første flyet gikk, har hørt fra han en gang siden... tror rett og slett ikke han er intr i å ha noe med barnet og gjøre.

var nå for to dager siden da jeg etterlyste noen penger han skulle betale for tlfregninga hans, så spurte han hvordan det gikk. kanskje eg var frekk som sa att nå skla du pluttseli vite hvordan det går lissom?? kan ikke bare komme her mange månder etter at du er dratt å skal leke pappa.. fikk da svar at han sjønte ikke hvorfor han måtte snakke med meg om dette, at det var mitt ansvar å fortelle han hvordan det var hos legen og ul og hvordan barnet hadde det... kan jo vise litt interesse selv da...

ble til at han sa at han vente til barnet var 12 år, da kom barnet selfølgelig til å ville finne sin rette far og leve lykkelig sammen med han....

jeg har ikke skrevet hans navn på noen papirer, og da må han ha dna test for å få bekreftet dette, det vil sansynligvis gå gjennom en høring/sak...

han har også prøvd og ta kontakt med den mannen jeg er sammen med nå, sprer helt hinsides syke rykter så godt han kan og prøver og ødelegge. det klarer han ikke.

 

så du er ikke helt alene om å ha bf som er rett å slett uegnet, tar ikke alle under en kam her, mange flotte menn=)