Gå til innhold

Kampen er over.. Amming


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg er så heldig at jeg ikke er i samme båt, men synes det er flott at du deler historien din! Tror det er fryktelig sårt for mange mødre dersom ammingen ikke går i orden, og da an det være godt å vite at man ikke er alene :)

Det er stor foskjell på mamming og amming!

Har det på akkurat samme måten. Jenta mi har vært en "grinete" unge fra dag en. Fryktelig slitsomt! Ikke noe kjekt å få besøk eller reise på besøk.Men siden hun har lagt på seg 200 gram i uken siden fødselen, så har vi ikke tenkt på at hun kan være sulten. Hun var liten i utgangspunktet og tapte mye vekt etter vi kom hjem fra sykehuset, derfor ble det mye stress med pumping/amming pluss erstatning via sprøyte hver tredje time -også om natten. Etter en uke med dette regimet kunne jeg holde meg kun til amming- heldigvis. Men hun har ikke villet sove på dagen og vil ha pupp HELE tiden, så jeg har putta inn en smokk når jeg er tom i brystene og hun bare vil ha mer. Jeg har jo tenkt at hun bare vil kose, da helsesøsteren også har trodd dette og jenta vår har gått fint opp i vekt. Det har vært noen tårer, da jeg har vært sliten, frustrert og irritert over at hun ikke kan sove i alle fall ti minutter så mamma kan f.eks gå gå do i fred. Nå har jeg hatt min mor på besøk i en uke og hun kunne fortelle meg at hun er jo sulten! Jeg har vært dum som et brød, da de på helsestasjonen har trodd at hun bare har et stort behov for å være med mamma'n sin hele tiden og vil ha kroppskontakt konstant. Begynte med mme på flaske i stedet for sprøyte- og dette taklet hun helt fint i tillegg til å ta brystet. Ungen har sovet i sin egen seng på dagen for første gang siden hun var født. Hun smiler,ler og har jammen fått gode, runde bollekinn :) Jeg har kun hørt på de på helsestasjonen, men tror jammen de med erfaring har vel så peiling! Så nå er det amming og flaske her i gården. Jeg vil ikke ha en "grinete" og tydeligvis sulten unge igjen! Jeg er "flaskebarn" selv og det ble da folk av meg også:)!

Skjønner VELDIG godt hva du snakker om! Har en flott gutt på 12 uker, som så og si bare har fått flaske. Fikk ikke melk før 5.dagen på sykehuset, noe personalet mente keisersnittet hadde skylden i. Han kunne gjerne ligge 20-30 minutter ved puppen på sykehuset, men ble jo selvsagt sulten når det ikke kom noe! Pumpet ofte for å prøve å få melken igang, men når den først kom var han rett og slett blitt puppenekter! Mye frustrasjon og tårer hos mor, for hver gang puppen ble tatt ut hylskrek han. Helsesøster ga ham til og med opp, så da valgte jeg å pumpe istedenfor. På det meste fikk jeg ut 80 ml i døgnet (pumpet ikke på natten), men nå har mengden halvert seg. Utrolig hvor mye følelser som er innvolvert i disse melkedråpene! Jeg vet at jeg bør slutte snart, for det er jo vanvittig jobb i forhold til hva som kommer ut. Men det er vel dette morsinstinktet da....vil så gjerne gi melk! Vet det vil komme litt tårer når jeg slutter, men det går vel over. Føler jeg har gjort en hederlig innsats ihvertfall! Mye god støtte og få både på helsestasjonen og blant venner / familie, men vanskelig allikevel. Vet du om det er lurt å trappe ned pumping, eller bare slutte tvert? Får jo litt "spreng" når det har gått 3-4 timer etter forrige pumping.

Høres ut som du har hatt like vanskelig kamp som meg :( Når det kun kom 50 mil i døgnet gav jeg opp hele greia. hadde melkespreng bare 1 gang i dønet da, så da bare melket jeg ut det som var for hånd i dusjen til det ikke spengte mer. så nå er det helt tomt.

Annonse

Takk for svar :-) Godt å lese / høre fra noen som vet hva jeg snakker om. Høres ut som du også syntes det var følelsesmessig hardt. Jeg har begynt å bli vant til tanken på å slutte...ihvertfall innimellom. Mens andre ganger er det helt forferdelig syns jeg, og tårene spretter. Har heldigvis en samboer som tar godt vare på meg og støtter meg fullt ut uansett hva jeg velger å gjøre :-)

Så på bildene dine at det var flasker og sterilisator fra Avent som er hverdagen, og det er det her også!

Ser ihvertfall det positive i det hele, at det er lettere for far å delta + at besteforeldre kan være barnevakt når man har ulike ærend. :-)

 

 

ja var akuratt sån jeg hadde det også ! Når jeg først hadde vent meg til tanken som flaske mamma, så plutselig tenkte jeg NEI IKKE GI OPP. Lå å tenkte fælt om natten, og ville bare stå opp igjen å sitte med pumpa hele natten så kanskje melken kom tilbake. Det er jo en stor sorg! Mang føler seg liksom så mislykket. Men nå er jeg helt over det :) bestemt meg for å ikke gråte mer.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...