Oppdatering etter dødfødsel uke 18 :-(

[*anki *]

Ja da var jeg hjemme igjen - en dag etter ordinær ul og der jeg håpet å få vite kjønnet på min lille baby. Istedenfor sitter jeg her og ikke er gravid lenger.....:-(

 

Kjønnet fikk jeg vite idag da jeg fødde den. Det var en liten gutt. Både den og morkake såg fin ut. Den skal sendes til St.Olavs for å se om de kan finne ut grunnen. Men mest sannsynlig finner de ikke ut noe.

 

Vært et døgn der jeg for det meste har stått på utsiden av meg selv og observert hva som skjer. Greier ikke helt ta den innover meg.

Her sitter jeg no og ikke er gravid lenger. Magen som var begynt å komme er plutselig borte... Den lille kom ut ca kl 0630 i dag tidlig. Meldinger på facebook tikker inn - jeg har nemlig bursdag idag også. "Gratulere med dagen - håpe den blir fin, topp, super..." osv...Men de fleste vet ikke....Ikke misforstå meg heller - er veldig glad for alle hilsninger også. Dagen idag blei bare RAR og surrealistisk og absurd. Jeg fikk gutten min, men den skulle ikke få leve...:-(

 

Men no starter prosessen med å rette fokus over på noe annet. Jeg må komme bort fra tanken på at vi skal få en baby, og fokusere på fremiden for oss 4 som allerede er her. Vi skal planlegge ferietur og kanskje finne oss en "hoppepåtur" til syden.

 

Jeg er i allefall bestemt på at det ikke blir flere babyer på oss. No har vi vært gjennom nok, og livet mitt har i store deler av de siste 3 år dreid seg om å bli gravid igjen - og igjen - og igjen....

Det har vært 7 graviditeter og like mange aborter. 3 SA ca uke 7 og 4 MA ca uke 11, 12, 15 og no 18

 

Heldigvis har jeg to kjekke gutter på 7 og 10 år.

 

Glad i dokke alle her inne og lykke lykke til videre. Jeg skal vel lure litt i kulissene en stund til, slik at jeg følger dere kjekke jenter i mål:-)

 

Ha det godt så lenge... Go klem fra Ann Kristin

 

PS: og takk for alle gode ord i den andre tråden min.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei kjære kjære deg....

 

Jeg føler så indrlig masse med deg, vet jo av egen erfaring hva dette gjør med kropp og sjel.....men må bare si at du har blitt satt på flere prøvelser enn noen andre:/

 

Ser av hva du skriver, at du vil se fremover og kose deg med familien din. Håper virkelig du finner en fin tur dere kan dra på.

 

Forstår deg så gost når du sier at du nå legger baby palner til siden og finner tilbake til rytmen med familien din. Dette har tatt på både fysisk og psykisk min venn.....

 

Sender deg mange varme klemmer:)

[snøfilla - mamma til 2]

Så ufattelig trist...

 

*trøsteklem*

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Kjære Ann Kristin....

'Jeg har grått så mange tårer for deg siden jeg leste innlegget ditt her om dagen og jeg fortalte historien din også til min mann som ble helt satt ut. At livet kan være så urettferdig! Man finner ikke mye mening når sånt skjer om og om igjen og jeg støtter det i alle fall i å legge planene på hylla og heller glede deg med den familien du allerede er så heldig å ha fått og kose dere sammen så godt dere kan.....

Vet det er vanskelig, men synes du høres ut som en fantastisk kvinne som vet å finne styrke når livet butter imot!

man har jo ingen å miste, og nå har dere mistet 7 englebarn...... Kjære deg, jeg skulle så ønske at jeg hadde vært på dine kanter og kunne gitt deg all trøst du ville ha nå......

Men jeg håper likvel, at selv om det er en maaaaager trøst, så vil dere finne trøst i alle støtteinnleggene dere får her på BIM. Og husk; selv om babyplanene er lagt på hylla. så er vi her for deg og vil alltid høre på deg sant?

Sender deg så mange klemmer det er plass til her ******************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

 

beste hilsen fra Marit

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Kjære, kjære anki-vennen min!!!!!

 

Jeg er fortsatt i sjokk etter det du har fortalt, har fortsatt ikke ord, så henger meg på det maddemor over her sier, håper at du/dere greier å finne tilbake til hverdagen og hverandre og glede dere over den flotte familien dere har, og du har full støtte og trøst av alle oss her inne hvis og når du føler for å snakke eller få utløp for alle følelser, det må du ikke glemme, vi er her for deg vet du....

 

Mange, mange trøsteklemmer fra Monica

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Kjære Ann Krisin. jeg tenker på dere hver dag og gråter en skvett. Det er så grusomt som det kan bli. Dette er utrolig urettferdig. Synes du virker som ei tøff dame som tar tak i situasjonen. Jeg er her for deg her inne om du vil prate.

Sender deg og familien masse trøsteklemmer selv om jeg vet at det ikke hjelper noe akkurat nå. Mistet selv i uke 14 og synes det var ille nok og tok sin tid å komme seg på beina igjen. Kan ikke forestille meg hva du nå går igjennom så sent i sv.skapet og opplevd dette så mange ganger.

Tenker på deg og dine.

Mange tusen trøsteklemmer fra Cathrine

[*anki *]

Det er så vondt - så jæ...vondt! Idag har jeg skreket og grått nesten hele tiden. Vanskelig å sove. E kvalm pga at jeg har vondt... Har aldri vært så langt nede. Dette vil ta lang lang tid. Forstår at jeg vil greie å leve med sorg og savn etter hvert, men no e det bare grusomt.

 

På sykehuset når jeg fødde guten min, var jeg nok i sjokk og var dopet. Der reagerte jeg egentlig ikke. Var nok bare apatisk og gjorde det jeg måtte. Tror kanskje jeg må ha prof. hjelp etter hvert, for no tror jeg alle abortene kommer tilbake til meg i tillegg til denne.

 

Takk og lov for mine to gull. De er virkelig gull blitt etterhvert. Men savnet etter attpåklatten vår vil alltid være der! Takk for at dere er her jenter. Det hjelper å skrive. Men helst vil jeg bare skrike høgt og lenge og slå lenge og hardt på den som e så hjerterå at han vil ta fra meg alle gulla mine som har blitt engler. De sier det er en mening med det, men den forstår jeg ikke...

 

Tårevåt klem fra Ann Kristin

[J -76]

Tenker på deg kjære Ann Kristin! Verden er så urettferdig og det er da ingen mening med dette, det er bare forferdelig vondt! Jeg har selv gått i terapi etter at jeg mistet og av andre grunner og vil på det sterkeste anbefale deg det. Du har hatt enorme påkjenninger og det kan være viktig med profesjonell støtte i tillegg til familie og venner. Er veldig lei meg på deres vegne, sender mange klemmer og tanker

[Tobarnsmamma!!!]

Kjære Anki.

 

Jeg har også fulgt med deg fra sidelinjen selv om jeg sjelden skriver. Vil bare slutte meg til de andre og sende deg mange varme klemmer. Dette er jo bare så forferdelig som det går an - noen mening finnes det i hvert fall ikke med det.

 

Det er sikkert lurt å søke profesjonell hjelp nå, for dette er mer enn et menneske kan klare alene. Har tenkt masse på deg de siste dagene.

 

Varme hilsener fra

[Suksessterta *gravid*]

Nei og nei, saa utrolig trist aa lese dette Anki. Jeg har ikke vaert paa BIM paa en god stund og ble saa lei meg naar jeg kom inn og saa dette. Jeg tror profesjonell hjelp kan vaere lurt - det er grenser for hvor mye et menneske kan taale.

 

Sender deg mange klemmer og onsker deg og dine alt godt i en veldig vanskelig tid.

[Carina har to små gull]

Jeg sender deg mange varme tanker kjære Anki. Har tenkt på deg mye disse dagene og tårene kommer lett for dere. JEg ble virkelig lei meg på deres vegner at dere skulle få oppleve dette.

 

Når det gjelder profesjonell hjelp tror jeg at dette er en god ide. JEg hadde veldig god hjelp fra sosionom da jeg fødte i uke 19. Du kommer nok til å være i din egen lille verden i en liten stund fremover og få ut sorgen. Pratr med din kjære og ikke hold det inne. Tror nok du var i sjokk den dagen det skjedde ja, det var jeg også. Kom ikke en tåre for noen dager etterpå.

Men kontakt sykehuset der du tilhører å hør om de har noen du kan få prate med. Jeg var så heldig å komme til ei som var spesialist innen for dødfødser og hadde mye hjelp av henn for å komme over sorgen.

 

Mange gode varme tanker og klemmer fra