Forventer dere virkelig at 18 åringer skal jobbe for å holde seg med deodorant og telefon?

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke at mine barn skal jobbe deltid eller i helgene. Jeg ønsker at de skal bruke tiden sin på studiene, Helst natt og dag med tanke på framtida. Når de ikke jobber med skolearbeid kan de presse inn en treningsøkt noen dager i uka. Ikke bruke tid på å skaffe seg penger de bruker på kortsiktige behov. Jobb i ferier oppmuntrer vi til.

 

Er det derimot 18 åriger som ikke tar studiene så høytidlig og bruker mye av fritida på "tull" er det kanskje fornuftig at de jobber i stedet.

[Anonym bruker]

Du er klar over de som jobber ved siden av skolen gjør det bedre videre i livet enn de som kun "konsentrer seg om" skole?

[Anonym bruker]

Øh, en attenåring er vaktisk voksen. Det er helt normalt at man begynner å ha deltidsjobber når man er 16.

Jeg jobbet fulltid i fra seksteårsalder, og nå har jeg mitt eget hus som tyveåring.

 

[Anonym bruker]

Vår jenter skal sannelig få skaffe seg en sommerjobb når de blir gamle nok til det, og når det er ferdige med videregående skal de også få jobbe deltid. De skal lære seg verdien av penger for å bedre lykkes når de skal flytte hjemmefra. Jeg nekter å gi lommepenger på voksne unger.

[Anonym bruker]

Tull!

Kilde på denne undersøkelsen takk!

 

det har vært mye fokus på at studielånet er for lite, og at studenter må jobbe mye ved siden av studiene. Såklart kan det gå utover studiene.

[Anonym bruker]

Deodorant nei, telefon ja.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tankegangen din, men det kan dessverre bli til noe negativt senere. Tenker første og fremst på to ting:

 

- Barna er ikke vant til å forholde seg til en jobb, sjef, arbeidstider og den plikten det er å møte opp og bidra på jobben. Å jobbe er noe helt annet enn å studere, og kan for mange være ganske tøft. I tillegg kan barna bli litt "bortskjemt" av det. Tenker ikke på at de får alt de ber om av penger og ting, men rett og slett det at de kan bruke all sin tid på å fokusere på studier.

 

- CVen er rimelig tom mens man studerer, og hos visse bedrifter er dette negativt. Jeg sitter nå blant annet å ser på søknader til sommerjobber i vårt firma. Alle som søker er tar nå mastergraden hos NTNU, og vi forventer at de har arbeidserfaring. Ellers blir søknaden forkastet med en gang.

(ser at du oppmuntrer til jobb i ferier, men for enkelte arbeidsgivere er det et litt for kort tidsrom. De ønsker å se at man klarer å jonglere det å jobbe og studere samtidig).

[Anonym bruker]

Jeg jobbet selv og holdt meg selv med, som du så fint sier med deodorant og telefon, samt skaffet meg en finfin utdannelse fra 18 års alderen. Så ja,det går fint an.

[Gjest Moderator]

Slettet. Upassende.

[Anonym bruker]

Det er forskjell på lommepenger og penger til deodorant og nødvendige ting. Med lommepenger tenker jeg penger til valgfrie klær, fritidsaktiviteter, buss osv. Så lenge barna mine bor hjemme hos meg skal jeg holde dem med det mest nødvendigste av klær,toalettartikler, mat og internett/media/tv. Hvis 18 åringen ikke er fornøyd med klærne jeg mener er greie får han/hun jobbe selv og kunne bruke pengene slik ungdommen selv vil ;-) Det finnes absolutt en mellomvei, å gi valgfrihet uten for mye økonomisk støtte.

[Anonym bruker]

Ja det forventer jeg. De fleste 18 åringer har en liten jobb ved siden av studiene i dag, og holder seg selv med klær og feks reiser. Er enig i at de blir mer selvstendige av dette. De som ikke har en liten jobb ved siden av er ofte late og umodne.

 

Kjenner svært få 18 åringer som ikke tjener ei krone. Flaut i den alderen å leve kun på mor og far, eller på studielån og stipend.

[Anonym bruker]

Hvis jeg ser bort fra jobben jeg hadde med å gå med reklame når jeg var 13år, så har jeg aldri hatt noen annen jobb enn sommerjobb før jeg var 20år og student. Sommerjobber har jeg hatt hvert år siden jeg var ca15år og inntil jeg var ferdig med å studere, hadde jeg knapt en uke ferie fordi jeg jobbet hele sommeren. Noe penger fikk jeg av mamma og pappa, bla betalte de det meste av klær jeg trengte, men så har jeg heller aldri vært veldig opptatt av at klærne skal ha riktige merker, klær fra feks H&M har vært helt ok. Telefonen hadde jeg full tilgang til, fasttelefon, som var det alle hadde "den gangen jeg var ung i steinalderen".

 

Som student valgte jeg selv å begynne og jobbe litt ved siden av. Da jobbet jeg annenhver lørdag og selvom de ca1000kr i mnd jeg tjente på det var greie å ha ved siden av studielånet, så var det egentlig kun fordi det ga meg praksis i forhold til studiene at jeg valgte å jobbe der. Som student fikk jeg ikke penger av mamma og pappa i det hele tatt, da var det penger jeg tjente på lørdagene og i sommerferien + studielån jeg levde av.

 

Jeg syns jeg har vært heldig som har hatt det sånn, men mamma og pappa har hatt nok penger til det og har ønsket å betale ting for meg. For meg har det betydd at jeg har kunnet bruke tid på skolen, fritidsaktiviteter og venner. Jeg vil si jeg har klart meg veldig bra selvom jeg ikke har hatt en jobb å bruke tiden på i tillegg og penger har jeg styr på likevel.

 

Jeg kommer til å la ungene mine bestemme selv om de vil jobbe eller ikke. Vi kommer nok til å dekke noe telefon, men ikke ubegrenset hvis de ringer ekstremt mye. Klær vil de også få, men ikke uendelig med penger til det heller. Det jeg ikke syns er fornuftig å bruke penger på, får de tjene penger til selv hvis de vil, hvis ikke får de la være å bruke penger på det.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk enig med HI her. Nå skal jeg si at jeg selv aldri har jobbet ved siden av skolen, og det er ikke pga at jeg er lat, men at jeg har brukt all min tid på skole/studier. Jeg hadde sommerjobber noen somre, men ikke alle faktisk. Men, da jeg studerte klarte jeg å spare penger av studielån og stipend, slik at jeg faktisk klarte meg på sommeren også. Jeg har idag 4 års høyere utdannelse, og har klart meg meget bra i arbeidslivet uansett...

[Anonym bruker]

Ting går sikkert, men jeg er helt med på det HI mener og sier.

 

Selv fikk jeg plassert 500kr i handen og streng beskjed om å komme meg ut av huset fordi jeg var misfornøyd med hvordan ting ble gjort der når jeg var 16 år gammel.

 

Nå har jeg 0 utdannelse, fordi jeg måtte skaffe meg jobb, fordi jeg plutselig ikke hadde tak over hodet.

 

Sier ikke at dere er slik, eller at dette er et normalt tilfelle, men vær forsiktig med å driv barna deres for langt. Fordi mammaen min flyttet ut når hun var 17 og med meg i magen, så ville ikke det si at jeg var klar for det når jeg var nesten 17. Den dag i dag har ikke jeg og mammaen min noe god tone for å si det slik, selv om vi har pratet ut om dette.

[Anonym bruker]

Kommer an på om 18 åringen går på skole eller ikke. Hvis dattera mi studerer så kommer jeg nok ikke til å kreve at hun jobber og betaler slike ting selv, men hvis hun ikke går på skole så må hun selvfølgelig jobbe og betale selv. Har selv hatt deltidsjobb ved siden av skolen fra jeg var 16. Skal sies at jeg hoppet av for å bare jobbe istedenfor. Man blir jo avhengig av penger også

[Anonym bruker]

En 18åring går siste år på videregående. Vil nok tro at jeg kommer til å være langt mer behjelpelig med å betale et og annet dette året enn året deretter - når ungene har flyttet ut og får både lån og stipend (og om ønskelig også jobber ved siden av) og har "sitt eget liv" i større grad.

 

Kunne ikke falle meg inn å betale regningene for barna mine etter at de har flyttet hjemmefra. Har aldri blitt betalt noe for etter jeg flyttet hjemmefra - noe jeg heller aldri har savnet eller båret preg av på negativt vis!

[Anonym bruker]

Jeg jobbet ikke under vgs men har alikevel klart å ta høyere utdanning, skaffet meg bolig og en fast jobb jeg trives i. Jeg er på ingen måte mislykket. Synes det var greit å kun konsentrere meg om skolen og være sammen med venner den lille tiden jeg var ungdom og fri. Jeg skal trossalt jobbe til jeg blir gammel, så de få årene jeg var tenåring uten jobb har ikke virket negativt inn på meg som voksen.

 

Flere av mine venner jobbet i ungdomsårene og mange av de sitter idag uten utdannelse, uten fast jobb og driver dank. Så det er ingen garanti!

[Anonym bruker]

Kommer nok til å oppfordre min sønn til å ha en liten jobb fra han er 18 ja, og i siden av studiene også (om han velger høyere utd selfølgelig).

 

Jeg har jobbet ved siden skolen siden jeg var 16 år. Har idag mastergrad og god jobb. Håper på et doktorgradstipendiat etterhvert også :-) Ser på meg selv som ganske vellykket på den fronten ;-)

 

Det trenger selfølgelig ikke gjelde alle, men for min del har det ikke gått utover skole/studier å jobbe ved siden av. Og det var utrolig kjekkt med egne penger i tenårene. Hadde jeg fått lommepenger av foreldrene mine, så hadde vel de hatt noe å si på hva jeg brukte dem på.

 

Å jobbe ved siden av studiene var jeg vel strengt tatt nødt til, men det gjør meg ingenting. Dessuten er det helt utenkelig for meg å være avhengig av foreldrene mine når jeg er over 20 år. Det gir en kjempegod følelse det å klare seg helt selv (Og det vil jeg at mine barn skal få oppleve). Tror ikke det er heldig å være utenfor arbeidslivet i mange år.

 

Har en kompis som er utdannet siv.ing og hadde store problemer med å få seg jobb, til tross for gode karakterer og et godt marked. Han hadde aldri hatt en ordentlig jobb før han nemlig ;-) (28 år gammel!)

 

Jeg sier ikke at man blir dårlig stilt om man ikke jobber og får penger av mamma og pappa, men man får aldri føle på den stoltheten av å klare seg selv som ung ;-)

 

Vi mennesker har godt av litt motgang, ikke at alt legges til rette for oss til enhver tid.

[Anonym bruker]

Jeg har høyere utdannelse. Bodde hjemme til etter at utdanningen var ferdig, og en stund etter at jeg fikk meg fast jobb.

 

Da jeg studerte bodde jeg gratis hjemme, men jeg måtte holde meg med klær, kosmetikk og lommepenger ellers. Men tak over hodet og mat holdt de meg med. Jobben jeg hadde var å være støttekontakt og i kassen på nærbutikken i helgene. Det var nok til å dekke det jeg trengte.

 

Jeg synes det var med på å utvikle meg til å bli mer selvstendig.

[Anonym bruker]

haha, må le :-P tror ungdommer har godt av å jobbe litt jeg :-) hvordan skal vi ellers vite hva vi vil bli, dersom vi ikke får noen erfaring?? boka gir ikke mye hjelp der, desverre...

 

Har jobba siden jeg var 13 tipper jeg, og har vært innom mye rart!

Gartner, vaskehjelp, barnevakt og dagmamma/au pair, SFO-ansatt, turntrener, stuepike, butikkmedarbeider, dagmamma....

 

hadde ett friår etter ungdomsskolen hvor jeg var au-pair i 6 mnd hos familie i USA. Resten av året jobbet jeg i gartneri og butikk

 

går i 1. klasse på vgs nå og har 5,3 i snitt.

skal bli mamma og fullføret skoleåret dette halvåret, så det kan bli spennende! fokuserer derfor kun på skolen og morsrollen, men hadde jeg ikke blitt gravid hadde jeg fortsatt jobbet og jeg er enda ikke fylt 18! tenk så mye jeg har gjort, fremfor de som er vant til at "mamma og pappa betaler og gjør alt for meg" og PLUTSELIG skal greie seg alene en dag? ikke vondt ment - hadde vært kjempedeilig av og til å ha hatt det sånn, men jeg er veldig glad for at pappa var så streng på at jeg måtte begynne å jobbe i ung alder. (MERK: han hadde ikke vært såå nøye med det, hadde det ikke vært for at han skaffet meg jobb. ingen kan forvente at en 13åring finner jobb selv helt uten videre!)

 

Jeg har kjøpt det jeg selv ønsker og vil ha - og fått det nødvendige av mine foreldre(toalettsaker, klær og sko til en viss grense, osv). Men de fleste ungdommer ønsker ofte mer enn det som er nødvendig Mobilregning har jeg alltid betalt selv, mitt problem hvor høy den blir vel? kino og annet "moro" har jeg stort sett betalt selv - men blir sponset en gang i blant! Helgeturer og ferier har jeg som regel sluppet å betale. moped og billappen har jeg fått fordi jeg ikke røyker. At jeg har blitt lært til å bli så økonomisk ansvarlig for meg selv har faktisk hjulpet meg masse - og nå som jeg skal bli mamma tror jeg det er kjempenødvendig! har fått en god innsikt i hvor mye det faktisk koster å leve...

 

Jeg har kost meg - tatt meg tid til å ha det gøy med venner, surra rundt, trent når jeg ville det, gjort det bra på skolen osv - samtidig som at jeg har tjent penger til mye av dette selv! og de pengene kommer GODT med når man skal ha feks bil har stort sett jobba i ferier og helger, men også kvelder og rundt jul.

 

Skjønner at jobbing ikke passer for alle, men jeg tror det er lurt! og jeg synes det har vært kjempegøy! har gitt meg mye hjelp med å velge hva jeg vil bli synes ikke det burde være noe problem ihvertfall for en 15-16åring å ta initiativ til å skaffe jobb, om man ikke får jobb med en gang er jo det greit, men ihvertfall prøve er en god erfaring å ha med seg jeg tror ikke det er sunt å leve på studier heller.

[Anonym bruker]

Ja, det kommer jeg til å forvente! I tillegg er det veldig bra å få arbeidserfaring tidlig og ikke minst lære å forstå verdien av penger ved at man faktisk må jobbe for å kunne kjøpe noe som helst.

Når min sønn blir rundt 16-17 vil jeg få ham til å finne en jobb som han har i helgene + i ferier. Så kan han ha hobby og skole i uka.

[Anonym bruker]

Jeg har klart meg selv fra jeg var 15 år, og jeg har klart meg fint!

 

Har ikke høyere utdanning, men har fagbrev og fikk 5 på eksamen når jeg gikk 2 året på vgs.

 

 

[Anonym bruker]

Oi! Ja, jeg håper jo de klarer såpass når de er 17 år....! Jobbet selv siden jeg var 14, flyttet ut som 16 åring (ja, vet det er tidlig). Forsørget meg selv, uten støtte hjemmefra. Og er evig takknemlig for den erfaringen i dag!

 

Har i dag høyere utdannelse, eier min egen leilighet som jeg leier ut, i tilegg til hus og hytte sammen mannen min. Er 27 år, og hardt arbeid og forståelse for økonomi har "æren" for at jeg har klart meg bra. Hadde foreldrene mine dekket alt, tror jeg fort jeg kunne blitt sløsete. Selv om vi i dag har god økonomi, håper jeg tvillingguttene mine vil lære seg verdien av å jobbe hardt, både i arbeid og utdannelse!

[Anonym bruker]

Du siste høres kjempeflink ut , stå på !!!:-)))

 

Har selv en 18-åring i huset som går sise året vgs. og jeg har satt som krav at han måtte ta en liten deltidsjobb når han ble 18 år. Maste litt fra han fyllte 16 år, det var ikke så lett å få jobb da, men når han ble 18 fikk han to tilbud og valgte jobben han hadde mest lyst på. Han må nå dekke klær, småting og holde lommepenger selv. Han bor og spiser selvfølgelig gratis mens han går på skole og jeg dekker busskort - ingeting annet.

 

Når man er 18 år må man lære verdien av penger, skaffe seg litt arbeidserfaring og lære ansvar..

[Anonym bruker]

Min deltidsjobb endte med fulltidsjobb. Jeg droppet ut av skolen for å tjene enda mer penger. Har den samme jobben den dag i dag, i klesbutikk. Angrer virkelig på det. Føler meg dømt til å jobbe tidpunkter som passer dårlig med familielivet, for en luselønn. Har dessverre ikke mulighet til å studere fordi jeg har opparbeidet meg en del faste utgifter. Dessuten er jeg redd jeg ikke er flink til å klare det.