Det blir ingen flere barn på meg :-( no er det slutt

[*anki *]

Heisan jenter!

 

Her kommer en siste historie fra meg til dere som har fulgt meg!

 

Jeg møtte til ordinær ul igår 6. januar (18 uker) og var som så mange andre veldig spent på om vi ville få vite kjønnet. Men det som møtte oss var vi totalt uforberedt på. Den lille gutten vår hadde dødd ca uke 17, altså en uke før ul. Den bare låg der å fløt rundt i fostervannet. Stor og fin... Atter en bisarr opplevelse. Så begynner å bli god no på å takle sånne ting. Er det noe rart jeg hadde vanskelig for å tro at det virkelig såg ut til å gå vår vei...???? Må være en forbannelse som er over oss. Jeg syns vi kan få litt kompensasjon no og vinne i lotto eller noe...

 

Videre igår så måtte jeg legges inn på sykehus. Jeg fikk 4 piller inn vaginalt for å modne. Deretter fikk jeg 2 piller å svelge etter 3 timer, så 2 til etter 3 timer... I natt så begynte virkelig smertene/riene, men fikk masse smertestillende så det gikk bra. I dag tidlig kom den lille ut. En liten gutt. Morkake og gutt såg helt friske ut. Han skal sendes til Trondheim for undersøkelse. Kanskje de kan finne ut hva som er årsaken. Men er forberedt på at dette får vi mest sannsynlig ikke vite. Det er som oftest vanskelig å finne ut. Jeg var i Trondheim i uke 13 og sjekket baby. Da for trisomi 21, 18 og 13, samt hjerte. Alt var fint... Så det er ikke lett å si hva dette kan være...

 

Men urettferdig ja... Trenger tid til å fordøye dette, og må ta sorgen etter hvert som den dukker opp...

 

Men en ting er sikkert og det er at jeg er ferdig med graviditeter. No har jeg hatt min dose uflaks, og no skal livet mitt omfokuseres til noe annet enn babyer og graviditeter. Det har vært en stor del av min hverdag i 3 år no. No starter vi på nytt hele familien - med nytt fokus. Først skal vi planlegge en ferietur vi har å se frem til - for i utg.pkt. skulle vi ikke på ferie i år.

 

Lykke til alle venner :-)

 

Gode bye bye-klem fra en gammel traver - Anki - som no har hatt 3 korte svangerskap og 4 lange... 7 aborter på 3 år. Heldigvis har jeg mine to gutter på 7 og 10 år.

[Kvitveis]

Så ufatteleg urettferdig og trist!

 

Lukke til med ny start, ein gong må ein jo berre sei stopp og fokusera på andre, fine ting!

[Barbarella og froskebarna]

Åh... Uff og huff... :(

Det var forferdelig trist å høre, Anki! Synes forferdelig synd på deg. Det er ikke rettferdig at noen skal ha det så tøft... Etter å ha lest innleggene dine tidligere trodde jeg det skulle gå bra denne gangen for dere.

Jeg sitter og gråter for deg. Huff, så sent som uke 18...

 

Masse lykke til fremover, jeg unner deg alt godt, kos deg med familien og husk å la deg selv sørge.

Og ja, nå synes jeg du fortjener flaks på andre områder. Noen lottomillioner kunne nok komme godt med etter alt du har vært gjennom!!

 

Stor trøsteklem

[Luddes mamma]

Kjære, kjære Anki. Så utrolig trist og tragisk å lese. Dette er så utrolig meningsløst og urettferdig. Det skulle jo gå hele veien denne gangen! Uke 18! Forstår godt du tenker at dere har en forbannelse over dere. Å miste så sent er bare helt grusomt. Får helt vondt av å tenke på hva du har gått gjennom nå. Håper dere får et svar på hva som har gått galt. Det kan vel kanskje hjelpe litt oppe i alt...

 

Jeg forstår godt at dere ikke orker å forsøke mer, og vil gå videre med livet med ny fokus. En god ferie høres ut som en super plan.

 

Som dere har vi 7 aborter på 3 år, og vi står foran samme veivalg. Har ikke orket og konkludere med noe ennå. Vi har fått tilbud om jobb i et annet land, og vuderer å hoppe på. En nystart kanskje?

 

Takk for støtte i opp og nedturer i 3 lange år. Håper du finner ro i din avgjørelse og kan nye livet videre og den fine familien du har. Lykke til!

 

Stor klem fra

[Håpet ble virkelighet!]

Hei kjære anki!

 

Har tenkt mye på deg de siste dagene, som så mange av dine andre med-søstre her inne. At marerittet ditt skulle skje er bare så rått og urettferdig, det finnes ikke ord.

 

Forstår så godt at du nå ønsker å legge prosjektet bak deg og se videre, sorgen blir nok ikke borte med det aller første, men det er utrolig hvilken evne man har til å komme seg videre. Har også erfaring med at det hjelper å planlegge noe man kan se frem imot, ferie, selvpleie etc.

 

Jeg vil også takke deg for støtte og oppmuntring i vår felles tid på forumet, jeg skal pleie magen og nervene mine i 19 uker til, slapper nok ikke av før i mai engang (forhåpentligvis..)

 

Ta vare på deg selv og dine anki, regner med at de tar godt vare på deg også! Dere blir en sterk enhet etter alt dere har vært igjennom. Ønsker deg alt godt og sender lykkeønskninger din vei!

 

Varm klem Cecilie

[Erle79]

Oh my God. Jeg er SÅ lei meg på dine vegne. Har frysninger på hele kroppen og tårer i øynene. Ingen ord gjør dette godt igjen for deg. Vanligvis pleier jeg å oppmuntre til å prøve igjen, men i dette tilfellet slenger jeg inn håndklet. At du har møtt veggen, og har nådd smertegrensen for hva man skal måtte gå gjennom for å få et barn til, det forstår alle.

 

Håper du har fine folk rundt deg som hjelper deg gjennom dette. Det jeg har lært mest av abortene mine er å sette pris på det jeg har. Jeg innså hvor utrolig heldig vi var som hadde klart å få datteren vi hadde fra før. Håper du finner en slags trøst i det samme.

 

Å fokusere på noe annet har vært redningen min også. Dra på tidenes ferie, og kos deg med familien din. Det er godt å tenke på noe annet, selv om det aldri kan fjerne den vonde følelsen.

[*anki *]

Tusen takk gode jentene:-) det er så utrolig godt å ha dere. Akkurat no har jeg det så utrolig vondt. Trodde ikke det var mulig. Er kvalm pga at jeg har det vondt. Sliter med å sove. Tror alle aborter kommer sigende også. Må ha prof hjelp tror jeg. Tårene renner ustanselig. I kveld er det grusomt.

 

Vet hva jeg skal gjøre og fungerer om dagen, men no på kvelden e det fælt. Syns det gikk bra på sykehuset, men forstår etter hvert at jeg må ha vært i sjokk og bare fungert. Stått på utsiden av meg selv.

 

Unner absolutt ingen å oppleve det her. Jeg fikk se den lille gutten min, og for meg er den selvfølgelig det vakreste uansett. Håper de finner en grunn. Da blir det lettere å akseptere med tiden.

 

De sier tiden leger alle sår - det vet jeg ikke, men jeg tror vi lærer oss å leve med sorgen...

 

Lykke til videre alle sammen. Dere er så gode atte det

 

Tårevåt klem fra Ann Kristin

[Vårbarnet med to små]

Huff, jeg får helt vondt her jeg sitter.

Så leit at du må gå gjennom dette.

 

En stor og god klem fra meg