På besøk fra 3.trim: Plutselig oppdager de at gutten ligger i SETELEIE, i uke 38... Hjelp mottas med stor takk!!!

[Snellamedto]

Var på UL i dag pga mistanke om mye fostervann, og da fant de ut noe helt annet, og det er at gutten ligger i seteleie, og sannsynligvis har gjort det hele tiden. "Hodet" har vært så godt som festet også helt siden uke 35. Nå som det da viser seg at det er rumpa, satt den ikke like godt likevel, så jeg skal inn på tirsdag for å prøve vending. Går ikke det (jeg vil da være 38 fullgåtte uker, så det er temmelig sent i svangerskapet), får jeg velge om jeg vil ta keisersnitt eller gå for setefødsel (hvis røntgen viser at bekkenet mitt er bredt nok).

 

Jeg er førstegangs og har null peiling. Kjenner ingen som har hatt setefødsel, og de jeg kjenner med ks har tatt hastesnitt pga stressa baby, så det blir vanskelig å sammenligne. Jordmor sa det var fordeler og ulemper ved begge valgene, og vi får også en lang samtale med både lege og jordmor på tirsdag før vi bestemmer oss. Er på riksen, så jeg føler meg temmelig trygg på legeteamet og babyens ve og vel uansett utfall heldigvis.

 

Jeg vet at mange vil si at de hadde valgt ks, siden setefødsel trolig blir både mye mer langvarig, mer smertefull og ikke minst mye tøffere med tanke på at det blir tyngre og kroppen min må jobbe mye hardere og lengre. Jeg revner sikkert også en del mer, og det kan bli litt mer dramatisk pga leger er tilstede, selve forløsningen kan bli litt hektisk, navnestrengen kan komme i klem etc, samt at babyen ofte er litt livløs når den kommer ut. Samtidig er det ikke bare fordeler ved ks heller; større sjanse for astma/allergi, vann på lungene, en tøffere start, vanskeligere å få igang ammingen (?) etc etc.

 

Er det noen kvinnemennesker der ute som har noen erfaringer å dele med meg? Vil gjerne høre særlig positive erfaringer, da jeg føler dette blir litt å velge mellom to onder. Håper på respons! Takk og takk.

 

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

Jeg fikk vite i god tid at han lå i seteleie så var mye frem og tilbake på hva jeg ville. Så bestemte jeg med for planlagt ks, men ting gikk ikke helt etter planen. Jeg ble innlagt med svangerskap forgiftning før det var avtalt med sykehuset at jeg ønska ks. jeg sa det samme dag jeg ble lagt inn og dagen etter da de ville sette i gang fødsel at jeg ønska ks. fikk bare beskjed av legen at endten ble jeg satt igang med modingspiller den dagen eller jeg måtte ligge til jeg var så syk at det ble akutt ks. Jeg synes svangerskapsforgiftning er skummelt pga alt jeg har lest og hørt om det så gikk med på igangsetting uten å få betenkningstid. Det skulle være jordmor, barnepleier og 2 leger der under fødsel (den ene var assistent lege og den andre hadde bakvakt for den første). uansett jeg kom til full åpning så var det stopp, skjedde ikke noe mer. etter nesten en time uten press rier ble det keisersnitt likevel. keisersnitte gikk veldig fint, var våken og hadde samboeren min der sammen med meg. Det første døgnet hadde jeg veldig vondt og lå bare i senga og tyggla etter piller, hjalp da jeg fikk sonde opp bak, hadde vist mye luft jeg ikke fikk ut. 2 dagen var jeg ute av senga og da gikk det bare bedre og bedre og den 4 dagen reiste jeg hjem. Det som plager meg mest er at jeg ikke fikk velge likevel og måte de la det frem på. Og så klart det faktum at jeg måtte lide meg gjennom timer med rier for så å ende med keisersnitt likevel.

[venter <3]

heisann

Må ikke bekymre deg så fælt hehe.. og slutt å les alt du finner på nettet ..hehe, da blir det bare verre

 

Jeg hadde planlagt setefødsel. Jeg oppdaget tidlig at gutten ikke hadde snudd seg, kjente sparkene godt nedentil Var inne til et vendingsforsøk ( forbered deg på det er meget ubehagelig, og for min del smertefullt!), men det ble mislykket!

Ble klarert til å gjennomføre en setefødsel, med rgt og etter samtale med fødselslege.

 

Gikk hjemme i et døgn med latensrier. (modningsrier). dro til sykehuset i 19.30 for en ctg-sjekk, og siden det var setefødsel ville de gjerne ha meg inn litt tidlig. Da de skulle sjekke meg hadde jeg 3 sm åpning. Gikk rolig fram til 21-tiden, og etter det gikk det slag i slag. fikk epidural ved 7-8 cm åpning..aaaaalt for sent, men hadde en svensk vikar, som var litt treg! 03 var gutten ut, etter 20 min med pressrier!

 

Han pustet ikke med engang, og hodet satt fast. ble tatt med tang! men, barnelegen stod klar, og fikk pusten igang raskt! så fikk han på brystet etter 2 minutt!

tok puppen med engang gjorde han også, og jeg har aldri hatt problem med amminga!

 

jeg selv fikk 2 sting, og stod i dusjen etter 2 timer!

 

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte setefødsel, og jeg gjøre det gjerne igjen om jeg må! Keisersnitt vil jeg helst unngå!

¤ dager etter fødsel var jeg i byen å trilla, det kan du ikke gjøre etter et keisersnitt.. da ligger du kanskje enda!

 

ønsker det lykke til!

håper du ble litt klokere .

 

[Lykkeliten nov + juli <3]

Hei hei!

Jeg hadde også et rumpetroll, og vi visste det ganske lenge at han lå med rumpa ned. Jeg var også veldig mye frem og tilbake i forhold til hva jeg skulle gjøre, ks var i utgangspunktet noe jeg så på som siste utvei. Men til slutt endte vi med planlagt keisersnitt for 7 uker siden.

Snittet gikk veldig fint, lillemann var litt pjusk akkurat da han kom ut, men var i fin form etter 5-7 minutter. Jeg var oppe og sto ved siden av sengen samme kveld som ks, og dagen etter var jeg oppe og dusjet og gikk litt rundt. Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner i etterkant.

Ammingen var i gang dagen etter ks, og har gått problemfritt siden.

 

Lykke til med valget, det går nok bra uansett hva du velger!

[Gjest Mentha og ♥Keiseren♥]

Hei hei!

Jeg har akkurat kommet hjem fra barsel (for ca fire timer siden) etter et meget vellykket KS pga seteleie. Jeg synes det var en fantastisk opplevelse, og det manglet ingenting av verken magi eller stemning for min del Jeg valgte KS etter å ha lest om begge metoder, snakket med jordmor, lege og sykehuset, og vurdert for og imot på egenhånd.

Legeteamet var utrolig flinke og profesjonelle, og samtidig forklarte de hele tiden hva de gjorde. Det var veldig god stemning på OP og faren fikk være med hele tiden, unntatt akkurat da spinalbedøvelsen ble satt (det var ikke vondt!).

Spinalbedøvelsen fjernet alt av smertefølelse fra under ribbeina og ned i tærne, og jeg ble lam i samme område, men kunne samtidig kjenne at de tok på meg. Veldig merkelig følelse, men ble forklart at det kom av at nervene for berøringsfølelse og smerte satt på to forskjellige steder, så derfor ble ikke den første påvirket av spinalbedøvelsen.

 

Etter forberedelser til snittet tok det ca 8 minutter før vi hørte verdens nydeligste små skrik, og et par øyeblikk senere fikk jeg verdens vakreste lille bebis på brystet Han fikk være sammne med meg og faren i noen minutter mens de sydde meg, og så forsvant han for å bli tørket, veid og undersøkt. Faren fikk være med, og klippet en symbolsk bit navlestreng Det er det eneste jeg synes var synd å ikke få være med på.

Hele inngrepet tok 25 minutter, og så ble jeg trillet til oppvåkning hvor jeg fikk møte faren og lillebebisen igjen etter kort tid. En liten stund senere (når de så at bedøvelsen hadde gitt seg) ble vi alle flyttet til barsel, og der bodde vi i fire dager. Smertestillende ble servert til jevne tider, og jeg har ikke hatt en eneste bekymring med KS-såret. Det eneste var at det var en ulidelig smerte første gangen jeg skulle opp av sengen, men det er vanlig, og etter en liten, tvungen dotur så kommer kroppen seg fantastisk raskt. Jeg var oppe av senga et par småturer dagen etter inngrepet, og på dag 2 følte jeg meg nesten som meg selv igjen

 

Lillegutten har blitt sjekket av to barneleger, vært på UL (standard prosedyre for setebarn da de sjekker for hofteleddsdysplasi) og har fått status som en frisk og rolig liten gutt Ingen problemer annet enn litt kvalme det første døgnet pga fostervann i magen.

Ammingen kom i gang for fullt på dag 3, og jeg har hatt melkespreng av en annen verden i natt De er veldig påpasselige på barsel med å få deg til å amme (hvis det er det du vil), og jeg følte jeg hang i ringesnora i tide og utide med ammespørsmål.

 

Dette ble veldig langt, hehe, men jeg vil bare gjøre det klart at planlagt KS kan være en fantastisk opplevelse! Jeg angrer ikke i det hele tatt, tvert imot er jeg kjempeglad for at vi valgte en fødemetode som innebar ro, trygghet og masse fantastiske mennesker underveis Og ikke minst verdens herligste lille gutt :)

 

Lykke til med ditt valg, og håper du finner det som er rett for deg!

[Snellamedto]

Hei Mentha, jeg leste faktisk innlegget ditt på bim om den fine ks-opplevelsen, og var det første jeg tenkte på at ks ble nevnt som alternativ i dag. Jeg vet at det kan være kjempefint også, og det er mye bedre å ha planlagt ks enn at det må ende opp i hastesnitt uansett. Det vil jeg helst unngå.

 

Jeg tenker i utgangspunktet at jeg vil prøve fødsel, men har ikke så lyst til å oppleve timesvis med press uten at klumpen kommer seg ut. Er også litt stressa for at det skal være en livløs liten gutt som kommer ut (selv om de jo sikkert får liv i ham ganske kjapt) eller at navlesnoren kommer i klem så det blir hastverk med å få ham ut...

[Siamese Hellhound]

Jeg har lest om så mange mislykkede snuinger, jeg, og har dessuten lest om at babyen kan bli stresset av det, og så må man plutselig forløse barnet likevel med ks, så jeg tror jeg i hvertfall ville tenkt meg om før jeg gjorde det.

 

Jeg hadde setebarn, og tok planlagt ks. Det gikk veldig fint (og så så fort som det gikk!). Jeg hadde ingen komplikasjoner etterpå. Gutten min hadde litt vann i lungene etter ks'et , men det rettet seg etter et døgn. Det var ikke farlig, men han måtte ligge til observasjon.

 

Vi plundret også litt med ammingen, men det var nok like mye fordi jeg hadde litt innovervendte brystvorter. Dette rettet seg når vi kom hjem, da fikk vi til ammingen. (Synes forøvrig det var et forferdelig amme-press på barselavdelingen, skulle ønske at noen hadde sagt til meg; ikke stress, ta det med ro, dette får du til, i stedenfor å klype meg i puppen og få meg til å føle meg som en elendig mor som ikke kunne gi mat til barnet mitt - men det er en annen historie!).

 

Du bør forresten være obs på umodne hofter/hofteleddsdysplasi, og KISS, for dette forekommer oftere hos setebarn (uavhengig av hva slags forløsningsmetode du velger).

 

De sier at det er omtrent samme risiko uansett hva du velger, så det handler til syvende og sist om hva slags metode du føler det mest komfortabel med å velge. Jeg kjenner mange som har hatt vellykkede keisersnitt, og to som hatt litt mer kompliserte setefødsler, så det var grunnen til at jeg følte det var tryggest med ks.

 

Lykke til!

 

[rosapanter]

Hei.

Jeg har født i seteleie og kan annbefale det:) Har født et barn i hodeleie og så har erfart begge deler.

Jeg visste ikke at datteren min lå i seteleie. Hadde fått beskjed om at hodet lå godt nede i bekkenet og ante ingen ting.

 

Våknet hjemme om natten av en liten rie og tok meg en tur på toalettet siden jeg først var våken. Der gikk vannet og før jeg hadde tenkt tanken på at nå var vi igang hadde jeg sterke rier med 30 sek mellomrom.

Fikk kavet meg i ut i bilen og pustet meg gjennom bil turen til klinikken.

Der kom jeg inn og ble raskt sjekket, joda full åpning, men da oppdaget de at ikke alt var som det skulle. Tok ultralyd og de bekreftet seteleie.

Var da på Storken ( der de bare har naturlige fødsler og ingen smertelindring) og ble i full fart kjørt inn på føden. Fikk da beskjed om at det ikke var tid til å sette epudiral og jeg måtte klare meg uten!!!!

De prøvde å sette en pudental blokade ( bedøvelse i som settes i skjeden for å bedøve litt når barnet kommer ut), men pga at babyen lå så langt nede fikk de ikke satt den skikkelig.

Rett etter den var satt kjente jeg det presse på og fikk beskjed om å presse. Da kom den ene foten til babyen ut. På neste ri kom rompen og den andre foten ut. Da tok legen tak i barnet, fikk ut skuldrene og brukte tang for å få ut hodet. Dette må gjøres fort pga at babyen mister oksygentilførselen når navlestrengen er utenfor.

Babyen var i fin form og skrek med en gang.

Fra jeg lå hjemme i sengen til babyen var ute gikk det bare to timer.

Det var meget intens mens det stod på og brukte noen timer etter fødselen til å komme over sjokket at det var seteleie, men i ettertid var jeg mye bedre form enn sist fødsle ( som var en drømme fødsel på 8 timer uten noen overaskelser)

Joda det var smertefult, men jeg fikk ingen bedøvelse og gikk jo fint det og:) Jordmoren sa at veldig mange kvinner som har født i seteleie og hodeleie sier at det ikke er noe forskjell og at mange ville valgt sete framfor hode hvis de fikk velge....

Babyen min var over fire kilo noe som ikke annbefaler ved en setefødsel og siden jeg ikke visste om seteleie på forhånd ble ikke bekkent mitt målt...Føler jeg hadde mangen ods i mot meg for at det skulle gå bra, men sitter alikevel igjen med en følelse av at setefødsel er helt ok....

Lykke til uansett hva det blir til:)

Babyen kommer i hvertfall ut, det er helt sikkert;)

[malin85]

Jeg fikk vite 1 uke før termin att sønnen min lå i seteleie og ble veldig redd da jeg fikk vite det. Leste jo så mye fælt om det. Og da jeg var på sykehuset for og få bekreftet det og snakket med han legen så var det ikke så mye snakk om keisersnitt. Der så anbefalte de meg på det sterkeste og føde vaginalt. Så jeg valgte det. Og angrer ikke ett sekund i dag på det valget.

Jeg hadde en veldig fin fødsel. Følte meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset. Selv om jeg var veldig redd da jeg fikk vite att han lå i seteleie så var jeg ikke redd i det hele tatt da jeg kom på sykehuset og skulle føde. Hadde ingen komplikasjoner og alt sto veldig bra til med sønnen min.

Så å føde vaginalt er noe jeg kan anbefale:)

[30.05.07]

Jeg fødte min datter i seteleie for 10 mnd siden og sitter igjen med bare gode minner og en flott fødselsopplevelse. Oppdaget tidlig at hun lå i seteleie og var inne til ytre vendingsforsøk i uke 37 uten at dette lykkes. Forsøkte også akupunktur og alle mulige kjærringråd for at hun skulle snu seg men den gang ei. Bekkenmålene mine lå i grenseland men siden legene mente hun ikke var så stor var de helt sikre på at setefødsel var det beste for meg og barnet. Vannet mitt gikk 17.20,og 20.55 var jenta ute velskapt og fin:-) Jeg var på bena etter 1 time og sydde kun noen få sting der jeg ble klipt. Har også et barn fra før som ble født i hodeleie og jeg vil si at å føde i seteleie ikke er mer smertefullt enn i hodeleie.

 

Lykke til!

[Imy]

Hei, jeg hadde også seteleie frem til uke 38, men samme dag som vi skulle ta røngten av hofter og ekstra ultralyd snudde han seg!

Så det er faktisk mulig at dei snur seg selv uten hjelp så sent i svangerskapet!

Lykke til!

[minnimus83]

eg fødte min i seteleie,

eg fikk beskjed fredagen før eg fikk han, alså 23 november at han var i seteleie, men eg hadde sv skap forgifting og,så eg ble innlagt på lørdagen og fikk han på onsdag den 1.12-10

alt gikk fint, naturlig fødsel og,

[Sadie *Mamman til Johanne*]

Jeg vil bare si LYKKE TIL til deg! Johanne hilser også (hvis du ikke er den jeg tror nå så virker dette helt på trynet) men i alle fall vil jeg råde deg til det legen mener er best for baby.

[Fifrildi]

Hei,

Jeg hadde seteleie, vendingsforsøk og ks pga for smalt bekken. Jeg linker til det jeg har skrevet om dette tidligere... er ganske mye

 

Lurer du på noe, spør i kommentarfeltet mitt, jeg er dårlig på å følge opp på ting her inne da bare er her sporadisk.

 

http://fremfraskyggene.blogspot.com/2010/03/vendingsforsk-pa-foster-i-seteleie.html

 

http://fremfraskyggene.blogspot.com/2010/04/lite-vits-i-vre-brei-over-rva.html

 

http://fremfraskyggene.blogspot.com/2010/04/om-keisersnitt-barsel-og-setebaby.html

 

Babyen har forresten ingen problemer med hoftene, men fikk problemer med skjevhet i nakke pga langvarig seteleie. Det har rettet seg nå etter en del fysio og trening.

 

http://fremfraskyggene.blogspot.com/2010/05/babyen-min-er-skjev.html

 

lykke til!

[Snellamedto]

Tusen hjertelig takk for masse nyttig lesestoff!!! Det var VELDIG kjekt å lese. Jeg har forøvrig lest og lest hele helgen, og det ser ut til at vi kommer til å ende opp med å velge keisersnitt, dersom snuoperasjon mislykkes. Dette pga at mer enn 40 % av setefødsler ender i haste-ks uansett, og jeg fryktelig gjerne vil unngå stressa baby på vei ut, og ikke minst at setefødsel innebærer en viss økt risiko for barnet som ikke ks gjør. Planlagt ks er bedre enn haste-ks. Så får det bare være at det kommer til å bli verre for meg. Har ikke noe lyst å velge mellom setefødsel og ks for å si det sånn, men må man så må man. Endelig avgjørelse taes nok etter samtaler på riksen på tirs!

 

Men iallefall, du skal ikke se bort ifra at jeg sender deg et spørsmål eller to!

 

Og ja Sadie, det er meg vettu ;-) Hei hei! Og takk og takk. Ringer deg sikkert til uka.

[Inger Irene]

Hei.

Jeg fikk vite at jenta mi lå i seteleie i begynnelsen av uke 38.Jeg valgte da ks siden mitt sykehus ikke hadde personell til setefødsel.Samme dag som jeg skulle legges inn på sykehuset for ks så snudde hun seg rette veien.Ble da sendt hjem for å vente på vanlig fødsel og at det var det beste.Jeg hadde termin 28. november.Ting begynte ikke å skje før 30.november på kvelden.Jeg reiste til sykehuset 0300 på natten og ble satt på overvåkning.Det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde 7cm åpnig.Når overvåkningen var over ble jeg lagt på fødestua for en sjekk siden fosterlyden nesten ble borte da jeg hadde rier.Legen var bekymret for at barnet ikke ville overleve hvis jeg ikke tok ks.Det endte da med haste ks og 0521 var den lille prinsessen min ute.Det tok meg noen ekstra dager før jeg var oppe på beina igjen,men ggrunnen til det var fordi jeg var så liten og tynn fra før.Ingen grunn til bekymring om det blir haste ks.De vet hva de gjør =)

Ønsker deg uansett masse masse lykke til og gled deg til å se barnet ditt.Nyt tiden etter fødsel for de vokser fort.