Gå til innhold

Uke 11... og knusk stille i magen! Holder det ikke ut! :-S


Anbefalte innlegg

De få symptomene jeg hadde er borte og jeg har ikke merket noe sting, stikk eller murringer i magen på det jeg kan huske. Det kan komme bittelitt, men akkurat når jeg oppdager det og skal kjenne etter, så kommer det ikke mer og jeg blir usikker på hva det egentlig var. OM det var noe i det hele tatt eller bare innbildning.

 

Enten så har jeg en liten luring i magen som overhodet ikke vil gi seg til kjenne eller så er det over inni der. Var på UL i uke 7 og den gang så vi et lite bankende hjerte, men det er nå 4 uker siden. Etter den tid har vekta stått på det samme (og jeg gikk opp flere kilo kjapt de første ukene), brystene har stoppet å være ømme og oppblåstheten og tregheten med magen er omtrent helt forsvunnet. Kvalme har jeg ikke hatt noe av. Ingen symptomer igjen. Er seriøst redd for en MA.

 

Jeg holder det ikke ut! Aaaarrgh!

 

Skal på UL, nakkefoldmåling og få resultatet av Duo-test om 2 uker, i Trondheim, men er så redd for å reise hele veien opp dit bare for å få vite at Knøttet døde for flere uker siden. Hele turen helt forgjeves, liksom.

 

Etter påtrykk fra kjæresten har jeg derfor bestilt en ekstra UL nå i ettermiddag, bare for å få bekreftet om det er noe der lenger eller ei. Har nesten ikke lyst til å gå, fordi jeg er redd for hva svaret blir. Men må bare manne meg opp!

 

Offfffff! :-/

 

 

Fortsetter under...

Sniker meg inn fra 2. trimester jeg :)

 

Ikke bekymre deg sånn. Jeg kjente ikke noe liv når jeg var 11 uker på vei. Så jeg trodde ikke det var noe inni der, gikk kun og venta til jeg skulle på ultralyd rundt uke 18. Jeg begynte ikke kjenne noe "bobling" og det alle snakker om før rundt den tia. og kjente det første lille sparket når jeg var 19 + 3, så det er ikke noe å bekymre seg for, prøv og fokuser og tenk på noe annet i stede.

 

Nå er jeg 23+2, og det er først de siste ukene at jeg har kjent liv :)

 

Lykke til <3

Takk! :-)

 

Jeg har klart å holde roa og bekymringene på noenlunde avstand helt frem til nå, den siste uka.

 

Men nå er det så innmari stille... i hele kroppen! Forventer jo ikke å kjenne selve Knøttet, men prosessene i kroppen. Som jeg kjente tidligere. Stikk og sting og greier som tøyes og knakes og lirkes på plass inni der. Nå er det nix nada. Liker det definitivt ikke! Isj!

 

 

Jeg var intens kvalm i 2-3 uker, men det ga seg rundt uke 9 eller noe sånt.. Og etter det så kjente jeg ikke så mye i kroppen, sånn du forteller. + at jeg hadde jo lest at det var vanlig at kvalmen varte myee lenger, så jeg bare whooot? trodde ikke den skulle gå over så fort, når den først hadde kommet.

 

Det er mange som ikke kjenner noe i det hele tatt. Sett heller pris på at du ikke er kvalm feks..

 

Husker de første ukene også, så var jeg såå hoven i puppene, så det var sånn jeg forsto at jeg var gravid, men etter at kvalmen avtok, det var ca da puppene stoppet og være ømme også. Så da føltes det jo ut som at jeg mistet alle symptomene :)

 

Det går jo ann og kjøpe seg angelsound da, så du kan høre hjertelyden til bebisen i blant.. men det kan være vanskelig å finne hjertelyden så tidlig da..

Lykke til etterpå Ellois! Det er sikkert lurt med UL siden du er så bekymret...

 

Jeg vet ikke hvordan ting utvikler seg siden jeg ikke er kommet så langt som du, men per nå er det jo en murring og stikking og div til tider i magen. Tenker likevel at det må roe seg litt på ett tidspunkt, når livmora har strekt seg og vokst i starten mens barnet kanskje ikke vokser så veldig mye om gangen i perioden du er i nå... Dette er bare logisk tenking altså, ikke noe bevist forskning. :) Er jo mest organer som utvikles i disse ukene, og ikke så veldig størrelsesøkning. 5 cm er jo veldig lite... Så merker vi jo barnet på en helt annen måte når det er stort nok til å sparke oss! :)

 

Håper alt står bra til i magen!

Det var en liten luring! :-) En luring som ble tatt på fersken mens h*n sparket og romsterte rundt og nesten geipte til oss på skjermen. Herregud, så glad jeg ble!

 

De første irrasjonelle tankene som fór gjennom hodet mitt da gynekologen førte ultralydstaven opp var "Det er ingenting der! Det er tomt!" (Sånn uten at jeg hadde blødd eller det hadde kommet ut noe som helst... Yeah, right.) Men så kom "kamera" nær nok til at Knøttet kom til syne. Og der viste h*n seg i alle sin sprellende prakt! Jeg behøvde ikke lete etter hjertelyden en gang, for jeg så umiddelbart at h*n romsterte rundt med armer og ben. Bena var trukket opp i kors og så sparket h*n livlig og veivet med armene. Vi så til og med de små-små fingrene! Herregud, så perfekt!

 

Vi fikk se Knøttet forfra og bakfra. Vi så navlestrengen og ryggmargen, som så ut som på en liten fisk. Man kunne nesten telle ryggvirvlene. H*n så generelt godt ut og så godt som "helt ferdig" og gynekolog bekreftet at Knøttet var over gjennomsnittet stor. Nesten like stor som en i fullgåtte 12 uker, mente hun. (Jeg er 11+1 idag.)

 

Så skrudde hun på lyden og vi hørte hjertet til Knøttet. "Ka-dunk, ka-dunk, ka-dunk!" i en rasende fart. Og da klarte jeg ikke holde tilbake mer og gledestårene trillet.

 

Og luringen skjønte nok at h*n var ferska nå, i all stillheten sin, og at det ikke var noen vits i å prøve å late som ingenting lenger, for på vei hjem kom det små hilsener fra nederst i magen, på høyre side. Små, små boblende prikke-følelser, i flere omganger. Hurra!

 

Så supert med ingen kvalme eller symptomer, altså, men jeg setter pris på littegrann tegn på at det faktisk bor noen inni der og at det er noe på gang! :-)

 

 

Annonse

Hei! Det der nok ikke noe å bekymre seg over, men kan forstå veldig godt at du vil sjekke det så lenge du tenker mye på det. Jeg kjente ikke noen ting når jeg var i uke 11, kjente ikke noe før jeg var nesten 20 uker på vei. Er nå i uke 33, så det går nok så bra skal du se. :-)

 

Uansett, lykke til på UL, håper du får en fin opplevelse av det og kommer hjem med bare gode følelser!!!!

 

God klem til deg iallefall :-)

Titter fra 3 trimester. Bra at alt var i orden :o) Men det er ikke normalt å kjenne liv i uke 11, og jeg hadde også mistet de fleste symptomene i uke 11. Det er ikke farlig varsel det så vidt jeg har skjølnt og erfart. Men det er noen tøffe uker frem til man begynner å kjenne daglig liv, man vet liksom ikke hva som foregår inni der, men det blir lettere når du får spark hver dag :o)

Husk at første semester pleier å være verst når det kommer til kvalme og ømhet osv.

Du er snart i 2. semester, så er nok derfor! Jeg kjente ikke noe liv sist gang før i uke 23, tror ikke du skal forvente å kjenne liv allerede nå, det er litt vel tidlig.

Kjenner jeg teller tiden ned til neste UL, men mest for å se den lille i magen igjen :) Lykke til, det er nok ikke noe å bekymre seg for!

Annonse

Takk for masse hyggelige kommentarer! :-)

 

Men igjen; jeg forventet altså ikke å merke selve Knøttet, men ble bekymret når de få gravid-symptomene jeg hadde bare forsvant, alle som en.

 

Har hatt veldig lite gravid-plager, så jeg har liksom klamret meg til de få jeg har hatt, som bekreftelse på at alt var ok inni der. Men når de foravant også fikk jeg litt noia.

 

Heldigvis var alt bra! Og nå som jeg har fått bekreftet det, i uke 11-12, er jeg mye mer avslappet, sånn generelt også. Selv uten noen gravid-plager igjen. Nå klarer jeg bedre å nyte at jeg IKKE har de! :-) (Enn så lenge, men det går vel i bølgedaler som med alt annet og jeg får vel tilbake noen senere igjen.)

 

Lykke til videre alle dere andre også!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...