Kan noen her gi meg linken til HELE dommen til Viggo Kristiansen?

[Anonym bruker]

Sykt at den mannen ikke kan gi seg! Når skal den mannen innrømme hva han har gjort og akseptere straffen?

 

Jeg vil gjerne se akkurat hva han ble dømt for og hvorfor de dømte han! Mener på å ha lest det tidligere...

[Anonym bruker]

dytter litt

[Anonym bruker]

http://no.wikipedia.org/wiki/Viggo_Kristiansen#Arrestasjon.2C_rettssak.2C_dom_og_soning

[Anonym bruker]

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftfil?/avg/lastr/la-2001-000980-2.html

[Anonym bruker]

Man må ha passord for å åpne den siste linken.

[Anonym bruker]

hvorfor må man det? Kan jeg få det?

 

hi

[Anonym bruker]

Åja, det var kjipt!

 

Jeg som la ut linken. Jobber på advokatkontor, og vi har passord og brukernavn. Men kan dessverre ikke gi det ut.

 

Kanskje jeg kan prøve å kopiere teksten og lime inn her...

[Anonym bruker]

Jeg synes rett og slett det er perverst å ha et ønske om å lese detaljer om drap og voldtekt på små barn. Hvorfor i all verden vill du vite hvor mange knivstikk jentene fikk, og hvordan de lå da de ble voldtatt? Er det ikke nok å vite at det skjedde?

[Anonym bruker]

Du må betale for tilgang til hele lovdata. Det er kun deler som ligger åpent for alle.

[Anonym bruker]

LA-2001-980-2 - RG-2002-751 (122-2002)

 

--------------------------------------------------------------------------------

INSTANS: Agder lagmannsrett - Dom.

DATO: 2002-02-25

DOKNR/PUBLISERT: LA-2001-980-2 - RG-2002-751 (122-2002)

STIKKORD: Baneheia-saka - erstatningskravene. Strafferett. Straffeprosess. Erstatningsrett. Straffeprosesslova §353 annet ledd nr. 2, straffeprosesslova §428 første ledd 2. punktum, skadeserstatningslova §1-1, §3-2, §3-5, §5-3. Skadebot. Oppreising. Meinerstatning.

SAMMENDRAG: Skadebotkrava frå dei etterlatne og krenkte avgjorde av lagmannsretten i eigen dom. - Ein avgrensa anke var sameint med ein bevisanke med lagrette i éi sak, jf. straffeprosesslova §353 annet ledd nr. 2. Retten la til grunn at også dei borgarlege rettskrava i den avgrensa ankesaka skulle avgjerast av fagdomarane aleine. - Foreldra etter dei to småjentene som blei valdtekne og drepne i Baneheia, blei kvar tilkjende ei oppreising på kr 200.000. Drøfting av tilhøvet til den normerte oppreisingssummen på kr 120.000 i Rt-2001-274. - Tre av foreldra blei tilkjende meinerstatning, som varierte frå kr 135.000 til kr 215.000. For den fjerde av foreldra blei meinerstatningskravet nekta forfylgt under ankeforhandlinga, jf. straffeprosesslova §428 første ledd 2. punktum. - Ein av dei tiltala var i straffesaka frifunnen for tiltale om utuktig omgang med ein liten gut. Ved avgjerda av kravet om oppreising frå den krenkte kom retten til at det var « klar sannsynlighetsovervekt » for at den tiltala hadde gjort handlinga, men på eit tidspunkt då han var under den strafferettslege lågalderen. Dette var ikkje til hinder for at han kunne påleggjast skadebotansvar, og oppreising blei tilkjend med kr 40.000.

Henvisninger: lov-1969-06-13-26-§1-1 (Skadeserstatningslov §1-1), lov-1969-06-13-26-§3-2 (Skadeserstatningslov §3-2). lov-1969-06-13-26-§3-5 (Skadeserstatningslov §3-5). lov-1969-06-13-26-§5-3 (Skadeserstatningslov §5-3). lov-1981-05-22-25-§353 (Strpl §353). lov-1981-05-22-25-§428 (Strpl §428).

 

SAKSGANG: Kristiansand tingrett nr. 01-00374 - Agder lagmannsrett LA-2001-980-2. For avgjørelse vedrørende bevisanken og straffutmålingsankene, se LA-2001-980-1.

PARTER: Påtalemakta mot A og B (Forsvararar: Advokat Tore H. Pettersen, advokat Svein Hagen og advokat Ben Fegran). Bistandsadvokatar: Advokat Ivar Sveen, advokat Børre Eskedahl og advokat Marit Thorvaldsen.

FORFATTER: Fyrstelagmann Asbjørn Nes Hansen, formann. Lagdomar Åse Berg. Lagdomar Erik Holth.

 

Henvisninger i teksten: lov-1902-05-22-10-§192 (Strl §192), lov-1902-05-22-10-§195 (Strl §195), lov-1902-05-22-10-§213 (Strl §213), lov-1902-05-22-10-§233 (Strl §233), lov-1902-05-22-10-§390a (Strl §390a), lov-1902-05-22-10-§46 (Strl §46), lov-1969-06-13-26-§3-3 (Skadeserstatningslov §3-3), lov-1976-12-17-100-§3 (Forsinkelsesrentelov §3), lov-1979-05-18-18-§9 (Foreldelseslov §9), lov-1981-05-22-25-§13 (Strpl §13), lov-1981-05-22-25-§332 (Strpl §332), lov-1981-05-22-25-§352 (Strpl §352), lov-1981-05-22-25-§376e (Strpl §376e), lov-1981-05-22-25-§38 (Strpl §38), lov-1981-05-22-25-§431 (Strpl §431), lov-1981-05-22-25-§433 (Strpl §433), lov-1981-05-22-25-§434 (Strpl §434), lov-1997-02-28-19-§13-17 (Ftrl §13-17), lov-1999-05-21-30-emkn-a6 (Menneskerettslov EMKN A6), lov-1999-05-21-30 (Menneskerettslov)

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

 

Avgjørelser Litteratur

 

A og B blei den 16. februar 2001 sette under tiltale ved Kristiansand byrett til domfelling etter straffelova §233 fyrste og andre ledd, straffelova §192 fyrste ledd 2. straffalternativ, jf. §213, straffelova §195 fyrste ledd 2. straffalternativ, jf. §213, straffelova §195 fyrste ledd 2. straffalternativ og andre ledd, jf. §213, straffelova §195 fyrste ledd 1. straffalternativ og andre ledd, straffelova §192 fyrste ledd 1. straffalternativ, og straffelova §390 a.

 

Dei to tiltala var saman sette under tiltale for drap, valdtekt og utuktig omgang, eller medverking til det, fredag 19. mai 2000 i X i Kristiansand. Dei krenkte var 8 år gamle D og 10 år gamle C. Vidare var A tiltala for fleire tilfelle av utuktig omgang med ein mindreårig gut i 1994-95, fleire tilfelle av utuktig omgang og valdtekt av ei mindreårig jente i 1994-96, og endeleg fleire tilfelle av skremmande og plagsam åtferd overfor ei vaksen kvinne i 1998-99.

 

Kristiansand byrett sa dom i saka den 1. juni 2001. A blei funnen skuldig etter alle tiltalepostane, og dømd til 21 års fengsel og 10 års sikring. B blei frifunnen for medverking til drapet på C, og for tiltale om overlegg når det galdt drapet på D, men blei elles dømd etter tiltalen til fengsel i 17 år.

 

Avgjerda av oppreisings- og skadebotkrava frå dei etterlatne og krenkte går fram av pkt. 6-12 i domsslutninga i byrettsdomen, og lyder slik:

 

 

 

« 6. A dømmes til å betale oppreisning til H med kr 200.000,-

- kronertohundretusen 00/100 -.

7. A dømmes til å betale oppreisning til I med kr 200.000,-

- kronertohundretusen 00/100 -.

8. A og B dømmes til å betale oppreisning til J med kr 200.000,- - kronertohundretusen 00/100 -, samt erstatning med kr 55.238,-

- kronerfemtifemtusentohundreogtrettiåtte 00/100-.

9. A og B dømmes til å betale oppreisning til K med kr 200.000,- - kronertohundretusen 00/100 -, og erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr 288.000,- - kronertohundreogåttiåttetusen - 00/100 -.

10. A dømmes til å betale oppreisning til F med kr 100.000,-

- kroneretthundretusen 00/100 -.

11. A dømmes til å betale oppreisning til E med kr 50.000,-

- femtitusen 00/100 -.

12. Oppfyllelsesfristen for beløpene i post 6 - 11 er

2 - to - uker fra dommens forkynnelse. »

 

 

 

A har anka byrettsdomen til Agder lagmannsrett med omsyn til bevisvurderinga under skuldspørsmålet for tiltalepostane I, II, III og IV, straffutmålinga og sikringsspørsmålet, og avgjerda av dei oppreisings- og skadebotkrava som knyter seg til desse tiltalepostane. Domen mot B er anka til lagmannretten både av påtalemakta og den dømde, med omsyn til straffutmålinga.

 

Dei etterlatne etter D og C - dei fire foreldra - har i høve til B kravt ny førehaving av avgjerdene om oppreising. Byrettens avgjerder om å påleggje B å betale skadebot for økonomisk tap til J med kr 55.238 og til K med kr 288.000 er såleis rettskraftige.

 

I tillegg har dei etterlatne for lagmannsretten fremja krav om meinerstatning. Under hovudforhandlinga for byretten hadde dei teke attende kravet om pådøming utan å fråfalle krava, med samtykke av dei tiltala, jf. straffeprosesslova §433. Krava om meinerstatning blir fremja av dei etterlatne sjølve, jf. straffeprosesslova §428.

 

Ankane er sameinte i éi sak, jf. straffeprosesslova §13 fyrste ledd, jf. §353 andre ledd nr. 2. Det var ankeforhandling i Arendal frå 7 januar 2002. Under ankeforhandlinga gjorde lagmannsretten vedtak om at forhandlinga om dei borgarlege rettskrava mot båe dei tiltala skal utsetjast til dess straffesaka er pådømd, jf. straffeprosesslova §431.

 

Lagmannsretten sa dom i straffesaka den 13. februar 2002. På grunnlag av orskurden frå lagretta blei A dømd i samsvar med tiltalen når det galdt handlingane i X, men frifunnen for tiltale om utuktig omgang med ein mindreårig gut i 1994-95, jf. tiltalen post IV. Straffa blei sett til forvaring i 21 år, med 10 års minstetid. Straffa for B blei sett til fengsel i 19 år.

 

Ankeforhandlinga heldt fram 14. og 15. februar 2002, med forhandling om dei borgarlege rettskrava. Dei tiltala møtte saman med forsvararane. Bistandsadvokatane for dei etterlatne og krenkte prosederte skadebotkrava. Dei etterlatne mødrene var til stades under delar av forhandlinga. Aktor var ikkje til stades.

 

Retten har lagt til grunn at dei borgarlege krava mot B skal avgjerast av fagdomarane aleine, på same måten som ved avgjerda av krava mot A.

 

I As tilfelle - bevisanke med lagrette - fylgjer det av straffeprosesslova §376 e fyrste ledd at dei fire lagrettemedlemene ikkje skal vere med på å avgjere dei borgarlege rettskrava.

 

Ordlyden i straffeprosesslova §353 andre ledd nr. 2, 2. punktum tyder på at lagrettemedlemene skal vere med på dei same slag avgjerder i den avgrensa ankesaka som dei etter §376 e skal vere med på i lagrettesaka. Fagdomarane aleine skal såleis avgjere dei borgarlege krava. Til støtte for dette talar det omstendet at lagmannsretten elles ville få ulik samansetjing ved avgjerda av same slag krav. Problemstillinga ser ikkje ut til å vere vurdert i førearbeida til lovendringa frå 4. mai 2001. Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven bd. II (3. utg.) side 1146 synest vere av same oppfatning (« neppe borgerlige krav »), utan å skilje mellom avgrensa ankesaker som i utgangspunkt skal avgjerast berre av fagdomarar, og dei sakene der det etter straffeprosesslova §332 fyrste ledd skal vere med meddomarar - slik som i Bs tilfelle.

 

Retten meiner dei momenta som talar for å fylgje reglane for lagrettesaker må slå igjennom i høve til den motstridande løysinga som elles ville fylgje av straffeprosesslova §332 fyrste ledd. Føresegna i §332 siste ledd kan elles seiast å gjere unnatak frå det som er fastsett i fyrste ledd for tilfellet her òg (slik mogelegvis Bjerke/Keiserud side 1108, som viser både til §352 og §353).

 

Dei etterlatne har som nemnt kravt ny førehaving av oppreisingskrava i samband med straffutmålingsanken som gjeld B, jf. straffeprosesslova §434 fyrste ledd 1. punktum slik føresegna lyder etter lovendring 4. mai 2001, som blei sett i kraft straks. Når det gjeld krava på meinerstatning, legg retten til grunn at det er høve til å fremje desse krava for lagmannsretten jamvel om dei ikkje blei pådømde i fyrsteinstansen, og at dette gjeld både i samband med bevisanken frå A og dei avgrensa ankane som gjeld B, jf. Bjerke/Keiserud side 1325-1326 med tilvisingar.

 

Når det gjeld kravet frå I om meinerstatning, har retten - etter at den tilbodne bevisførsla om skadebotkrava var avslutta - gjort vedtak om å nekte at dette kravet blir forfylgt under ankeforhandlinga av di det vil vere til vesentleg ulempe, jf. straffeprosesslova §428 fyrste ledd 2. punktum. Retten har kome til at bevisførsla under ankeforhandlinga ikkje gjev grunnlag for å pådøme dette skadebotkravet.

 

Dei sakkunnige vitna Elin Hordvik, spesialist i klinisk psykologi, og Dag Ø. Brendefur, spesialist i psykiatri, har forklara seg for lagmannsretten i tilknyting til framlagde skriftlege fråsegner. H og J har gjeve korte partsforklaringar.

 

H og I v/ bistandsadvokat, advokat Ivar Sveen, har for lagmannsretten sett fram slik påstand:

 

 

 

« 1. A dømmes til å betale oppreisning og ménerstatning til H fastsatt etter rettens skjønn.

2. A dømmes til å betale oppreisning til I fastsatt etter rettens skjønn.

3. Oppfyllelsesfrist 14 dager fra dommens forkynnelse. Fra oppfyllelsesfrist påløper 12% rente p.a. »

 

 

 

K v/ bistandsadvokat, advokat Marit Thorvaldsen, har sett fram slik påstand:

 

 

 

« 1. A og B dømmes til in solidum til å betale oppreisning til K fastsatt etter rettens skjønn.

2. A dømmes til å betale erstatning for tapt arbeidsfortjeneste til K med kr 288.000,- som solidarisk ansvarlig med B som rettskraftig avgjort i Kristiansand byretts dom punkt 9.

3. A og B dømmes in solidum til å betale ménerstatning til K fastsatt etter rettens skjønn.

4. I tillegg til oppreisning/erstatning kommer 12% årlig rente fra forfall til betaling skjer. »

 

 

 

J og E v/ verjer v/ bistandsadvokat, advokat Børre Eskedahl, har sett fram slik påstand:

 

 

 

« 1. A og B dømmes til å betale oppreisning til J fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall og inntil betaling skjer.

2. A dømmes til å betale erstatning til J med kr 55.238, med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

3. A og B dømmes til å betale ménerstatning til J fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall og inntil betaling skjer.

4. A dømmes til å betale oppreisning til E fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall og inntil betaling skjer. »

 

 

 

Den tiltala A v/ forsvarar, advokat Tore H. Pettersen, har sett fram slik påstand:

 

 

 

« 1. A dømmes til å betale oppreisning og ménerstatning til H fastsatt etter rettens skjønn.

2. A dømmes til å betale oppreisning til I fastsatt etter rettens skjønn.

3. A dømmes in solidum med B til å betale erstatning med kr 55.238,-til J. Likeså dømmes A in solidum med B til å betale oppreisning og erstatning for mén til J fastsatt etter rettens skjønn.

4. A dømmes in solidum med B til å betale tapt arbeidsinntekt med kr 288.000,- til K. Likeså dømmes A in solidum med B til å betale oppreisning til K fastsatt etter rettens skjønn. A frifinnes for kravet om erstatning for mén fra K.

5. A frifinnes for kravet om oppreisning fra E ved verge. »

 

 

 

Den tiltala B v/ forsvarar, advokat Ben Fegran, har sett fram slik påstand:

 

 

 

« 1. B dømmes in solidum med A til å betale oppreisning til K og J fastsatt etter retten skjønn.

2. B dømmes in solidum med A til å betale ménerstatning til J fastsatt etter rettens skjønn.

3. B frifinnes for kravet om å betale ménerstatning til K. »

 

 

 

Retten skal nemne:

 

Som det går fram av påstandane, er det tre grupper av skadebotpostar som dei etterlatne og krenkte gjer gjeldande mot dei tiltala, nemleg skadebot for økonomisk tap, skadebot for ikkje-økonomisk skade - oppreising, og meinerstatning. Krava frå dei etterlatne etter D og C blir tekne opp og avgjorde i denne rekkjefylgja. Kravet om oppreising til E blir teke opp til slutt.

 

Ansvarsgrunnlaget for skadebotkrava mot A er orskurden frå lagretta i saka her, medan det er byrettens dom som er grunnlaget for krava mot B. Ansvarsgrunnlaget for kravet frå E blir drøft særskilt.

 

Dei to ovannemnde sakkunnige vitna har gjeve skriftlege fråsegner om H, I, K og J. Vurderingane til dei sakkunnige vitna har størst interesse ved avgjerda av krava frå H, K og J om meinerstatning, men er òg relevante ved avgjerda av oppreisingskrava, og det er difor føremålstenleg å referere frå dei sakkunnige fråsegnene innleiingsvis.

 

Psykolog Hordvik har i skriftleg fråsegn 13. mai 2001 gjeve slik vurdering av H:

 

- - - - -

 

Psykiater Brendefur har vurdert og konkludert slik i fråsegn 21. januar 2002 om H:

 

- - - - -

 

I høve til I har psykolog Hordvik vurdert slik i fråsegn 12. mai 2001:

 

- - - - -

 

Når det gjeld K, er han av psykolog Hordvik i fråsegn 13. mai 2001 vurdert slik:

 

- - - - -

 

Psykiater Brendefur har i si fråsegn 22. oktober 2001 vurdert og konkludert slik med omsyn til K:

 

- - - - -

 

Psykolog Hordvik har i fråsegn 13. mai 2001 gjeve slik vurdering når det gjeld J:

 

- - - - -

 

Psykiater Brendefurs fråsegn 19. desember 2001 om J inneheld denne vurderinga og konklusjonen:

 

- - - - -

 

Skadebot for økonomisk tap

 

K har kravt skadebot av A med kr 288.000, som refererer seg til tapte overtidsinntekter

 

- - - - -

 

A har ikkje hatt merknader til kravet, som retten gjev namsdom for. Han har heller ikkje hatt merknader til skadebotkravet frå J på kr 55.238, som gjeld dekning av utgifter m.m., og retten gjev namsdom for det òg. For båe postane gjeld at A blir dømd solidarisk ansvarleg med B, jf. skadeserstatningslova §5-3 nr. 1.

 

Skadebot for ikkje-økonomisk skade - oppreising

 

Lovheimelen for oppreisingskrava frå foreldra etter dei to småjentene er skadeserstatningslova §3-5 andre ledd, jf. fyrste ledd. Det fylgjer direkte av §3-5 fyrste ledd at oppreising kan tilkjennast ved sidan av meinerstatning for den same skaden. Oppreising skal kompensere for « tort og smerte » og anna krenking eller skade av ikkje-økonomisk slag, og går vanlegvis på den fyrste delen av skadeperioden, medan meinerstatninga går på den varige ulempa av meinet, jf. Nygaard, Skade og ansvar (5.utg.) side 166.

 

Det er ikkje tvilsamt av vilkåra er til stades for at alle dei etterlatne foreldra kan tilkjennast oppreising, og at oppreising bør tilkjennast.

 

Når det gjeld krav om oppreising frå etterlatne i saker om forsettleg drap, har Høgsterett nyleg i ein prinsipiell dom innteken i Rt-2001-274 kome til at det bør utmålast ei rettleiande normert oppreising som blei sett til kr 120.000.

 

Det heiter m.a. i votumet til fyrstvoterande på side 278 i Rt.:

 

 

 

« Ved den skjønnsmessige utmåling av oppreisning til de etterlatte i forbindelse med straffedom for forsettlig drap vil det være vanskelig å gradere oppreisningsbeløpet ut fra handlingens objektive grovhet og skadevolderens skyld. Etterlattes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte psykiske skadevirkninger gir heller ikke noe godt grunnlag for differensiering. Den subjektive opplevelse og ettervirkningene avhenger av personlige forutsetninger.

Disse forhold taler for at oppreisning til foreldre som mister sine barn og eventuelt andre grupper av etterlatte bør normeres. Dette innebærer ikke at normen blir den samme for alle grupper. Jeg tar ikke standpunkt til om oppreisning til mindreårige og særlig små barn kan tilsi en mer differensiert utmåling fordi barnet mister en omsorgsperson.

Den noe sprikende underrettspraksis i senere år om oppreisning i forbindelse med straffesaker om drap og forvaltningspraksis etter forskrift om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling, underbygger behovet for normering. Praktiske hensyn trekker i samme retning. Etterlattes oppreisningskrav vil normalt bli fremmet av påtalemyndigheten i forbindelse med straffesaken. Sentralt i straffesaken er behandlingen og pådømmelsen av straffekravet. Det vil ofte ikke være praktisk mulig å gjennomføre en fullstendig bevisføring omkring de forhold som vil kunne ha betydning for en individuell utmåling av oppreisningen.

Normeringen av oppreisning til de etterlatte i saker om forsettlig drap må nødvendigvis bli svært skjønnsmessig. Den normerte oppreisning vil være veiledende, slik at retten kan fastsette et høyere eller lavere beløp når særlige forhold tilsier dette. Forsettlig drap er etter straffeloven en av de mest alvorlige forbrytelser, og hensynet til de etterlatte tilsier at det utmåles et beløp av betydning. Det må imidlertid tas hensyn til at domfelte som har fått en meget lang fengselsstraff, normalt vil være ute av stand til å betale oppreisning under soning og etter løslatelse. »

 

 

 

Ved utmålinga av oppreisinga må lagmannsretten vere bunden av dei prinsipielle retningslinene som Høgsterett har trekt opp i domen i Rt-2001-274. Det er etter dette spørsmål om det ligg føre « særlige forhold » som kan tale for å fråvike den rettleiande normerte oppreisinga på kr 120.000.

 

Retten har kome til at det er fleire tilhøve i denne saka som bør føre til at oppreisinga - med utgangspunkt i normalnivået - bør liggje heilt i det øvre sjiktet av kva som kan tilkjennast etterlatne foreldre.

 

Ein viser til at den opprørande og krenkjande måten som dei to småjentene blei drepne på, etter fyrst å ha blitt utsette for seksuelle overgrep, var ei særleg sterk påkjenning for foreldra. I byrettens dom og i lagmannsrettens dom med straffutmålinga i saka er det gjort nærare greie for omstenda kring valdtektene og drapshandlingane. Jentene blei fyrst funne etter to dagar, og det gjekk nær fire månader før gjerningsmennene blei pågripne og sikta etter ei overlag omfattande etterforsking, med den tilleggspåkjenning som den lange ventetida utgjorde. Saka har vekt uvanleg sterk reaksjon ikkje berre på Sørlandet, men i heile landet. Båe dei tiltala er dømde for brot på straffelova §233 fyrste og andre ledd. Det er såleis for båe dei tiltala lagt til grunn at drapa skjedde under « særdeles skjerpende omstendigheter », og i tillegg for A at han handla med overlegg. Dei strenge straffene reflekterer kor grove handlingane er og at gjerningsmennene har vist stor straffeskuld. Skadeverknadene for dei etterlatne er i denne saka uvanleg godt dokumenterte ved skriftlege fråsegner og supplerande forklaringar i retten frå sakkunnige.

 

Byretten har i sin dom tilkjent kvar av foreldra kr 200.000. Ut frå den nemnde høgsterettsdomen med ei normert oppreising på kr 120.000 er lagmannsretten i tvil om det er rom for å gå så høgt opp, men er etter ei samla vurdering komen til at dei heilt spesielle omstenda i denne saka gjer dette forsvarleg. Det kan ikkje vere grunnlag for å auke oppreisingssummane utover det, slik bistandsadvokatane har halde fram.

 

Ein legg til grunn, på same måten som Agder lagmannsrett har gjort i dom 12. desember 2001 i sak nr. 2001-01062 M ( LA-2001-1062), at høgsterettsdomen må forståast slik at oppreising kan tilkjennast kvar av foreldra med den fastsette summen.

 

Ein kan ikkje sjå at det ved utmålinga av oppreising er grunnlag for å skilje mellom foreldra. Kvar av dei blir etter dette tilkjende kr 200.000 i oppreising. A er aleine ansvarleg for det som blir tilkjent H og I, medan dei tiltala hefter solidarisk for oppreisingssummane til K og J, jf. skadeserstatningslova §5-3 nr. 1.

 

Meinerstatning

 

Vilkåra for å tilkjenne H, K og J meinerstatning, går fram av skadeserstatningslova §3-2 fyrste ledd. Det krevst at den skadelidne har fått « varig og betydelig skade av medisinsk art », og erstatninga skal fastsetjast under omsyn til « menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse ». Etter dei retningslinene som rettspraksis har trekt opp, jf. særleg Rt-1977-782 og Rt-1981-138, skal meinerstatninga fastsetjast etter skjøn, men slik at ein ser på kva utmålinga av meinerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlova §13-17 med tillegg av ein tredjepart, ville ha gjeve som resultat - den såkalla samanlikningssummen. Ved utrekninga blir likevel grunnbeløpet i folketrygda på domstidspunktet nytta, i motsetnad til verknadstidspunktet ved yrkesskade, medan kapitaliseringa - basert på ei rente på 5 % - skjer ut frå alderen til den skadelidne på skadetidspunktet, jf. Nygaard side 131-133.

 

Ved utrekning av samanlikningssummen har retten nedanfor for alle tre skadelidne lagt til grunn ein medisinsk uføregrad som ligg heilt i nedre del av vedkomande gruppe i tabellen i §3 i forskrifta om meinerstatning ved yrkesskade. Retten har ved den skjønsmessige utmålinga av meinerstatninga kome til at det då ikkje bør gjerast nemnande påslag i høve til samanlikningssummen.

 

Ein tek i det fylgjande opp krava frå dei skadelidne kvar for seg.

 

Meinerstatningskravet frå H

 

- - - - -

 

Retten har kome til at meinerstatninga bør setjast til kr 200.000.

 

Meinerstatningskravet frå K

 

- - - - -

 

Retten fastset meinerstatninga til kr 135.000. Dei tiltala hefter solidarisk for summen.

 

Meinerstatningskravet frå J

 

- - - - -

 

Retten fastset meinerstatninga til kr 215.000. Dei tiltala er solidarisk ansvarlege for skadebotsummen.

 

Kravet frå E v/ verjer om oppreising

 

E v/ verjer har overfor A kravt skadebot for ikkje-økonomisk skade - oppreising, jf. skadeserstatningslova §3-5 fyrste ledd bokstav , jf. §3-3.

 

A blei ved avgjerda til lagretta frifunnen for tiltalepost IV, og det er lagt til grunn for domen i straffesaka. Omtalen av faktum i denne posten lyder slik:

 

- - - - -

 

Det fylgjer av høgsterettsdom i Rt-1999-1363 at det ikkje er i strid med straffeprosesslova eller med uskuldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 at den tiltala blir dømd til å betale skadebot for handling der han er frifunnen for straff. Det at gjerningsmannen blir halden skadebotansvarleg, inneber ikkje ei strafferettsleg skuldkonstatering. Beviskravet for å bli pålagt skadebotansvar er ikkje fullt så strengt som for straff, men det krevst at det er « klar sannsynlighetsovervekt » for at den tiltala har gjort handlinga.

 

Retten har kome til at det er « klar sannsynlighetsovervekt » for at A - - - - -. Ved denne bevisvurderinga har retten lagt stor vekt på at guten i to domaravhøyr har forklara seg konkret og detaljert om overgrep. Det var i det siste avhøyret E forklara at han hadde blitt misbrukt fleire gonger. E gav eit truverdig inntrykk og retten fester lit til hovudtrekka i det han har forklara, likevel slik at ein ikkje tek stilling til om alle detaljar kring overgrepa er rette.

 

Es forklaring blir styrkt av vitneforklaringa frå mora. Ho forklara at ho blei kjend med overgrepa etter at guten låg oppe på soveromet og gret. Han fortalde henne då om det han hadde vore utsett for. Dette var hausten 2000, etter at det hadde kome opp at A hadde misbrukt ---, jf. postane V og VI i tiltalen. Mora kunne òg stadfeste at det ein gong hadde « dukka opp » eit akebrett hos dei, noko som samsvarar med Es forklaring om at A lokka med og gav han eit slikt i samband med eit overgrep. Domfellinga for utuktig omgang og valdtekt av --- er òg eit bevismoment, om enn av avgrensa vekt.

 

E har vore uviss i si tidfesting av overgrepa. Ut frå forklaringane hans kan overgrepa ha skjedd noko tidlegare enn i tiltalen, som byggjer på at E var kring 6 år då han blei misbrukt. Retten kan ikkje sjå bort frå at det har skjedd medan E var i 5-årsalderen. Ein er då attende til kring april 1994, og det er før A nådde den strafferettslege lågalderen - 15 år - den 24. mai 1994. Det er likevel tale om den same handlinga som i tiltalen, jf. straffeprosesslova §38 fyrste ledd 1. punktum om tilhøvet mellom tiltalevedtak og dom.

 

Etter skadeserstatningslova §3-5 fyrste ledd bokstav kan ein skadevaldar påleggjast oppreisingsansvar når han forsettleg eller grovt aktlaust har « tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i §3-3 ». Sistnemnde føresegn viser m.a. til straffelova §195.

 

Retten legg til grunn at vilkåra for oppreising er oppfylte. Det er « klar sannsynlighetsovervekt » for at A har handla forsettleg og at åtferda hans fyller det objektive gjerningsinnhaldet i straffelova §195, jf. Nygaard i Karnov 1999 note 165 til skadeserstatningslova. Det omstendet at ein gjerningsmann under 15 år ikkje kan straffast for handlinga, jf. straffelova §46, bør ikkje føre til at han blir friteken for skadebotansvar, jf. skadeserstatningslova §1-1. Tilfellet her står i ei anna stilling enn når det ligg føre objektive straffridomsgrunnar som nemnt av Nygaard same stad.

 

Retten kan ikkje sjå at skadebotkravet er forelda, ettersom fristen etter foreldingslova §9 nr. 1 fyrst kan reknast å gå frå det tidspunktet mora blei kjend med at E hadde blitt misbrukt, nemleg hausten 2000, jf. Røed, Foreldelse av fordringer side 206.

 

Retten er komen til at A bør påleggjast å betale E oppreising. Skadeserstatningslova §3-5 fyrste ledd 2. punktum gjev ein del rettleiande moment for utmålinga. Retten har lite sikre opplysningar om verknadene av overgrepa på E, men ut frå det ein allment veit vil seksuelle overgrep mot born lett føre til vanskar av ymse slag i ettertid. Det er opplyst at guten ei tid var mykje plaga av oppkast-tilfelle, og det kan henge saman med dei seksuelle overgrepa, utan at det ligg føre ei fagleg vurdering av dette. Det er lagt noko vekt på at A utsette E for alvorlege trugsmål for det tilfellet at han skulle finne på å fortelje om overgrepa.

 

På den andre sida må det takast omsyn til at A var umyndig då handlingane skjedde, og det bør føre til at oppreisingssummen blir sett noko lågare enn når skadevaldaren er myndig, jf. skadeserstatningslova §1-1.

 

Retten har kome til at oppreisingssummen høveleg kan setjast til kr 40.000.

 

- - - - -

 

Domen er samrøystes.

 

 

 

Domsslutning:

 

 

 

1. A blir dømd til å betale oppreising med 200.000 - tohundretusen - kroner og meinerstatning med - 200.000 - tohundretusen - kroner til H.

2. A blir dømd til å betale oppreising med 200.000 - tohundretusen - kroner til I.

3. A blir dømd til - som solidarisk ansvarleg med B - å betale skadebot for økonomisk tap med 288.000 - tohundreogåttiåttetusen - kroner til K.

4. A og B blir dømde til - som solidarisk ansvarlege - å betale oppreising med 200.000 - tohundretusen - kroner og meinerstatning med 135.000 - eitthundreogtrettifemtusen - kroner til K.

5. A blir dømd til - som solidarisk ansvarleg med B - å betale skadebot for økonomisk tap med 55.238 - femtifemtusentohundreogtrettiåtte - kroner til J.

6. A og B blir dømde til - som solidarisk ansvarlege - å betale oppreising med 200.000 - tohundretusen - kroner og meinerstatning med 215.000 - tohundreogfemtentusen - kroner til J.

7. A blir dømd til å betale oppreising med 40.000 - førtitusen - kroner til E v/ verjer.

8. Oppfyllingsfristen er 2 - to - veker etter at domen er forkynt. I tillegg til skadebotsummane kjem rente som fastsett etter forseinkingsrentelova §3 fyrste ledd 1. punktum, for tida 12 % p.a., rekna frå forfall til betaling skjer.

 

[Anonym bruker]

herregud da siste anonym!!!! Det er da ikke av slike interesser jeg ønsker å lese om dette, men siden Kristiansen har vært så mye i media osv. vil jeg gjerne se hva de har på han hvis du skjønner! HVA han faktisk ble dømt for! Her i Kristiansand hvor drapene skjedde er det faktisk folk som er i tvil om Kristiansen virkelig gjorde dette. Jeg vil gjerne se med mine egne øyne hva han ble dømt for og hvorfor. Media kan man jo ikke stole på, og jeg er lei av at Klomsæt fordreier det hele og hevder denne mannens uskyld. Jeg biter ikke på, men vil som sagt gjerne se hva som VIRKELIG skjedde!

 

Flott om du som la ut linken kan lime teksten inn her

Vet du noe om saken siden du har tilgang til dette?

 

 

hi

[Anonym bruker]

Enig. Det er helt utrolig hvordan folk nyter å meske seg meg grusomme detaljer. Lukter de blod blir de som hyener.

[Anonym bruker]

Såvidt jeg husker ville ikke de pårørende at de verste detaljene fra drapene skulle komme ut. Dette gjør bare folk mer nysgjerrige, men jeg skjønner jentenes familier.

[Anonym bruker]

Ja, jeg limte inn teksten. Ser ut til at det gikk bra.

 

Nei, vet ikke noe om den saken. Men regner med at alle advokatkontorer har tilgang til Lovdata. Der ligger jo de aller fleste dommene etc. :-) Så det er jo bare å søke!

[Anonym bruker]

Media ble vel enige om ikke å offentliggjøre de verste detaljene. Dommene er åpne å lese for dem som ønsker det (vet ikke hvordan man går frem, har aldri hatt lyst til det), men det ble ikke skrevet om det i avisene.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg vil bare presisere at jeg ikke er ute etter å grave opp snusk og intime detaljer om denne saken. Jeg er godt kjent med at det er flere detaljer familien ikke vil ut med - det er HELT forståelig!

Men, som en bevisst borger, vil jeg gjerne finne ut SELV hva jeg mener om de dømte i denne saken. Siden en av dem hele tiden skal hevde sin uskyld - noe jeg tror er blank løgn!

Jeg vil vite hvor vitnene så drapsmennene i baneheia den aktuelle dagen, hva guttene sa selv som avslørte dem osv.

Jeg husker å ha lest om dette selv, så tror det ligger fritt ute på nett.

Dette kan umulig gjøre meg til det noen av dere hevder (husker ikke ordrett)

Jeg vil gjerne være bevisst og jeg vil gjerne kunne forsvare jentene når enkelte jeg kjenner prøver å hevde Kristiansens uskyld. DERFOR vil jeg gjerne se med mine egne øyne det som er tilgjengelig av informasjon!

 

Tusen takk til dere som har lagt ut linker. Jeg skal nå sjekke den siste linken som er lagt ut!

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi!

Dette er en sak som ikke må glemmes. Vi kan ikke lukke øynene for at dette har skjedd. Hvis det er tøft å lese om det kan man jo tenke seg til hvordan det faktisk var for disse to jentene!

Jeg håper virkelig Viggo og Jan Helge må sitte inne til de råtner.

Egentlig burde de pines til døde... Tenk på Jan Hege som snart er ferdig med straffen sin. Han har allerede vært ute på prøve flere ganger.

Blir kvalm!!