Blir kanskje alene med tre!

[Oktopia]

Jeg mistenker at jeg er gravid igjen. Dette blir tredje barnet og de to andre har hver sin far i fra før. Annenhver helg er det levering og henting. Nå er bf fra England og blir nok boende der en goood stund til. Jeg har vært alenemor i over 5 år nå, og utsikten til igjen å bli alene gjennom et svangerskap frister ikke. Hvordan innretter man seg for ikke å slite seg ut med tre barn? Jeg har en datter på 5 og en gutt på 2 i fra før. De er begge i barnehage på dagen, og min termin vil etter all sannsynlighet bli i september. Noen råd fra kloke kvinner med flere barn?

[Singelmamma og banden]

Tja, kloke og kloke, men jeg har i alle fall tre fedre på mine tre første barn, og gikk gjennom tre svangerskap alene, med barna. Aldersforskjellen er omtrent som dine. Og det kommer helt an på hva slags svangerskap man får. Jeg var veldig kvalm med nr to og det var slitsomt. Jeg leverte eldste i bhg og dro hjem og la meg før jeg henta (var sykmeldt) og så la jeg meg sammen med ho om kvelden kl åtte! Med nr tre, da hadde jeg en førsteklassing og en aktiv toåring alene, pluss full jobb, og var i kjempeform hele svangerskapet. Ble sykmeldt 3 dager før perm-start. Ikke noe problem, og da hadde jeg ikke avlastning på helg heller (far til eldste langt unna og dermed feriesamvær, far til nr to helt fraværende). Svangerskapet gikk som en drøm, beste svangerskapet mitt, og ikke hadde jeg avlastning på nr tre heller før ho var to år gammel. Faren har samvær nå. De to eldste hadde hverandre når jeg hadde baby, og så var jeg flink til å finne på aktiviteter sammen med dem, selv om baby var med, pluss da jeg var gravid. Jeg var bevisst på at selv om det kommer en baby til, så kan vi likevel være sammen, alle fire. Ut og trille/sykle, dra på lekeland, ferie, bygge lego osv, det trenger ikke være så vanskelig. Det spørs jo hva barna liker. I tillegg slipper du å bruke tid og eneri på en annen voksen, så den lille tiden som blir til overs har man for seg selv.

 

Nå vet ikke jeg helt hvordan dine tidligere svangerskap har vært, men jeg har fått erfare at slikt som kvalme etc kan være bestemt av fars gener, og det er jo andre gener denne gangen. Jeg har også lest at det kan være slik.

 

Et godt tips vil være å ta ut litt ekstra omsorgsperm, uten lønn men med overgangsstønad for en kortere periode dersom man har råd til det, og prioritere seg selv og barna litt. Eks til yngste er halvannet eller to år. Og på den måten også kunne la de store barna få kortere dager i bhg etc. Og rett og slett kose seg sammen med barna. Sørg for å spise litt sunt og riktig, slik at man får energi til det som kreves, senke standarden litt for husarbeidet, og sist, men ikke minst, se på det som en berikelse i stedet for slitsomt. Nyt tiden!

 

Vær nøye med leggetider! Nok søvn redder det meste.

 

Baby tilpasser seg relativt greit det livet og de rutinene som allerede eksisterer, og det blir enklere for hvert barn. Det gjør det mindre "belastende" for de eldste siden forandringene ikke blir formidable. Hold på de rutinene som er viktig for de største, eks lese bok om kvelden eller synge nattasangen på sengekanten. Baby liker også slikt ;-)

 

Skaff deg litt barnevakt noen timer når de to eldste er på samvær, dersom du har muligheten.

 

Handle med baby når de to eldste er i bhg. Handle stort og sjelden og skriv liste.

 

Besøk eller få besøk av venner med barn som leker godt med dine barn. Vær sosiale sammen. Bruk tlf om kvelden, og bare sett deg i stolen og skravle!

 

Sikkert mye mer man kan liste opp. Men ikke så lett å være konkret her. Jeg hadde noen triks i ermet men levde i grunn bare der og da, og det fungerte veldig godt. Det er ikke alt som kan forklares. Men jeg tror at dine egne holdninger og forventninger vil være sentrale, så bestem deg for at dette skal jeg klare helt fint, og jeg skal kose meg! Når baby fyller året er jobben gjort!

[Oktopia]

Tuuusen tusen takk for denne oppmuntringen! Følte skuldrene senke seg litt jeg, nå^^ Skal merke meg ordene dine, også når det blir tøft^^