Jeg vil ikke tilbake på jobb.. Gruer meg så masse. Pga sjefen!

[Mamma til en Prins<3Juli-spire]

Jeg er nå gravid for andre gang og har vært sykemeldt fra 10 des og er sykemeldt til og med 16 januar. Pga kvalme og lavt blodtrykk..

 

Jeg har skrevet før om reaksjonen til sjefen min, både når jeg fortalte om garviditeten og at jeg ble sykemeldt! Noe hun ikke tok særlig bra.. Det er så mye, at jeg orker ikke skrive alt på ny.

Hun har vært veldig sær og "frekk" mot meg helt siden jeg begynte! Hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg sluttet.. Men det er jo ikke så lett nå. Og jeg kjenner at jeg GRUER meg så masse masse til å komme tilbake. Jeg bruker tiden og kreftene mine på å grue meg og tenke på henne. De to gangene jeg har forlenget sykemeldingen min, har jeg hatt søvnløse netter pga jeg gruer meg til å ringe henne for å gi beskjed. Leverer sykemeldingen når jeg vet at hun ikke er på jobb. Jeg orker bare ikke å treffe henne.. Det er så trist å ikke ønske å komme tilbake. Har bare vært ansatt snart 4 mnd, og er veldig skuffet over arbeidsplassen min!

 

Noen som er i samme båt? Hva kan jeg gjøre..

 

 

[Roselille]

Jeg hadde vært i ny jobb i 7 mnd når jeg fant ut at jeg var gravid...det var planlagt, og jeg ble kjempe glad.. og kjeeeeeeeeeeeeeemmmmppppeeeee dårlig... og ble sykemeldt, noe jeg er enda..og min sjef oppførte vel seg ikke akkurat som en sjef skal når jeg delte nyheten...hvertfall ikke når sykemeldingen kom...det er ikke noe hyggelig og jeg skjønner deg så godt...jeg synes det som ble sagt er såpass uprofft og usmakelig, at jeg har heller ingen planer om å komme tilbake etter permisjon... så pliktoppfyllende som jeg har vært og aldrig borte, og så få ufinheter i fleisen når man forventer å høre gratulerer!!!!!!!!!! Ikke bra.... og fortjener meg ikke...haha...masse lykke til, og tenk kun på deg og ditt barns beste nå....Lykke til=)

[TiNi88]

Forstår dere veldig godt. Jeg jobber i et stort privat firma og avd. leder prøvde å fryse meg ut av firma da jeg ble gravid. Det var uheldig for han å ha meg i jobb da jeg krevde tilrettelegging, så han anbefalte meg å sykemelde meg!!! Nå har jeg jobbet på pur F. men har fått drittarbeid som ikke passer når jeg går gravid så jeg håper på full sykemelding resten av svangerskapet.

 

Stå på krava. Håper dere er organiserte, det var det eneste som sikra meg jobben nå! Prat med tillitsvalgt så får dere kanskje litt støtte:-)

[Mamma til en Prins<3Juli-spire]

Takk for svar jenter! litt "godt" å høre at jeg ikke er alene

Men er det slik at jeg burde snakke med legen ang hvorden h*n er, og forklare at jeg helst ikke vil tilbake på jobb? jeg ønsker virkelig at jeg slipper å komme tilbake. Det er mesten slik at jeg "håper" at jeg ikke blir god igjen.. :S

[-kreativmamma-]

Jeg skjønner deg såååå godt! Har det akkurat på samme måte!

Jeg får bare negative tilbakemeldinger uansett hva jeg sier. Er jeg optimistisk og forespeiler at jeg skal komme tilbake enten i redusert stilling eller i aktiv sykemelding, får jeg høre at jeg ikke må gi falske forhåpninger, og dersom jeg forespeiler at jeg ikke kommer tilbake på lenge, kanskje ikke i det hele tatt, får jeg høre at "jaja, nå har graviditet blitt en sykdom også!".

Jeg har vært borte pga kvalme siden uke 7. Er nå i uke 15+1 og kaster fortsatt opp. I tillegg har bekkenet begynt å krangle, så jeg har mer eller mindre innsett at her blir det full sykmelding ut svangerskapet. Jeg orker hvertfall IKKE presse meg til å jobbe med vondt bekken for en arbeidsgiver som bare behandler meg som dritt!

[aprilprinsesse2011]

Unnskyld meg!!!

Men hva slags sjefer er d dere har?????

Dette høres bare helt horribelt ut!! Er jo ikke sånn d skal være på en arbeidsplass!!!

Er selv i uke 24+2, og har tidligere vært sykemeldt pga kvalme. Med meg ble d sjefs-skifte mens eg var sm, men begge to var veldig forståelige hvorfor. Den nye sjefen ble oppdatert av en som jobber "under" henne, om situasjonen min.

Fikk tlf om hvordan d gikk med meg, fikk beskjed om at dersom formen tilsa d, måtte eg bare stikke innom og hilse på. Sykemeldingene mine sendte eg som regel i posten, siden d er et stykke å kjøre til jobben min. Men tok en tlf og fortalte de at eg var videre sykemeldt, og hvor lenge.

Stakk innom helt på slutten, og min nye sjef, hadde da en liten samtale med meg, og spurte hvordan d gikk, om formen min, om d var noe de kunne gjøre, om eg var redd (pga en ex.u. og en MA tidligere i år), og var bare koselig.

Så her var d ikke mye redsel for meg å komme tilbake. Eneste var samvittigehten min som var dårlig fordi eg var borte, og de måtte ha inn vikar for meg.

Så eg må bare skryte sjefene mine, og resten av kollegaene mine langt opp i skyene:O) Får bare koselige tilbakemeldinger fra de, der mange av de gleder seg sammen med meg, og "krangler" om hvem som skal være førstemann til å "låne" vidunderet som skal komme.

Får oxo "kjeft" dersom eg prøver meg på å løfte en spade nå på vinterstid, eller beveger meg ute på glatta.

Så ingen fare for at ikke jobben min tilrettelegger for meg.

 

Sånn som dere har d, høres jo ut som et rent he.....!!! Er d virkelig mulig for voksne folk å oppføre seg på denne måten??? Har dere som er med i forbund, hørt om rettighetene deres?? Dette høres ihvertfall ut som om ting og tang ikke er som d skal være på en arbeidsplass!! Man finner seg ikke jobb, for å få søvnproblemer, psykiske problemer osv, ved å grue seg til å gå på jobb!!!

Er man blitt sykmeldt av en lege, så er d jo en grunn for d!!!

Nei graviditet er ikke en sykdom, men for enkelte er d nok av "plager" man kan få i løpet av de 40 ukene man bærer på sitt lille vidunder, som tilsvarer at man må være hjemme!!! D kan like gjerne være at man er plaget med blødninger, lekker fostervann, e.l.!!! For ikke å snakke om bekkenløsning som hemmer man i å kunne bevege seg som normalt, eller uten krykker, eller rett og slett minimalt uten smerter.

D er ikke alle som er så heldige å gå gjennom et svangerskap uten problemer!!

Kjenner eg blir mektig provosert av sånne som ikke kan vise litt forståelse for de som sliter med sine "plager"!!!

Sånn!! Da var dagens hormonutbrudd overstått!!

Ønsker dere uansett masse lykke til videre i svangerskapet deres, og prøv å nyte d så godt dere kan, uten å tenke så mye på jobb og sure sjefer!!

Tenk på d lille nurket som vokser og gror inn i dere:O)

 

[TiNi88]

Forstår hva du mener med at du håper at du ikke blir bedre! Ta en prat med legen din, så får du kanskje full eller gradert sykemelding.

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg har også en slik "artig" sjef.....hun kan være veldig vanskelig å forholde seg til, hun har voldsomme humørsvingninger. En dag synes hun du er topp, neste dag ønsker hun deg dit pepper'n gror. Jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse før jul, og fikk klar beskjed av legen at jeg måtte holde sengen ( har også astma ). Sjefen ble kjempesint, skjelte meg ut og spurte om jeg var klar over hvilke problemer jeg skapte ved å være hjemme og late meg...Jeg prøvde å forklare at det var ikke slik at jeg skulle late meg, jeg var virkelig sjuk, noe hun burde vært i stand til å se når jeg sto der likblek med 40 i feber og med svetten rennende. Neida, jeg var bare lat og et problem. Jeg ble også ufattelig skuffet over hennes reaksjon når jeg opplevde blødning i svangerskapet, og ikke klarte å komme meg på jobb. Lå på gulvet i stuen i fosterstilling med store smerter, samboeren min måtte ringe og gi beskjed. Hun ble mildt sagt rasende. Ringte meg senere på kvelden og forlangte at jeg skulle komme på jobb dagen etter, hun ventet tross alt varelevering...! Jeg tilnærmet krøp rundt på jobb dagen etter, klarte å fullføre mesteparten av dagen ved hjelp av paralgin forte, men ringte fastlegen min i lunsjen for å høre om jeg kunne komme inn for en sjekk siden smertene var så store og jeg ikke sluttet å blø. Fikk klar beskjed om å sette meg ned øyeblikkelig og ikke gjøre noe mer før de hadde ledig time to timer senere. Du kan jo tro jeg fikk sitte.....Igjen ble sjefen rasende, selv om hun visste om situasjonen, jeg ble utkommandert for å stable varer mens jeg ventet på å dra til legen. Det var ille nok at jeg skulle forlate arbeidsplassen i arbeidstida. Så du kan trygt si at jeg vurderer å få meg en sykemelding og ikke minst bruke permisjonen til å finne meg en ny jobb....!

[littlepeanut]

Når jeg var gravid første gangen og fortalte min gledelige nyhet til sjefen jeg hadde da, daglig leder, var det første hun sa, "husk at graviditet ikke er en sykdom." Hadde en del morgenkvalme med oppkast som innimellom gjorde at jeg måtte holde sengen. Sjefen var veldig sur når jeg ringte. Jobben var i en butikk. En morgen jeg var alene i butikken, kvalm som bare det, og var godvenner med vasken på bakrommet, kom det masse varer i tillegg. Siden jeg gjorde mitt beste for å ta vare på kundene som kom innimellom, og prøvde å ta litt varer og her og der, og ikke fikk løfte mer enn 10 kg i en engang, i tillegg til å være godvenner med vasken, gikk tingene tregt for meg. Resultatet var at når butikksjefen kom på jobb (H'n hadde en dårlig morgen selv pga andre ting) ringte h*n til daglig leder og klaget over at jeg ikke hadde gjort noe siden jeg kom på jobb. Ingen forståelse i det hele tatt for situasjonen. Daglig leder ringte meg senere og kjeftet og sa at jeg måtte virkelig sette i gang å gjøre jobben min, og minnet meg om at h*n hadde sagt at graviditet ikke er en sykdom. På slutten av den graviditeten fikk jeg begynnende bekkenløsning. Dette ble ikke tatt hensyn til i det hele tatt, så min daværende lege sykemeldte meg resten av graviditeten slik at jeg slapp å få flere problemer med arbeidsplassen. Dette er noen år siden nå. Har startet en ny karriære siden.

 

Ved andre graviditet hadde jeg to sjefer som behandlet meg som dritt i utgangspunktet. når jeg ble gravid da, og fikk ekstremkvalme ble jeg sykemeldt igjen. Holdt ikke på hverken flytende eller fast. En gang ble jeg oppringt av en av kollegaene mine om morgenen med spørsmål, kommer du snart? Etter litt avklaring viste det seg at sjefen jeg ringte med beskjed om videre sykemelding ikke hadde videreformidlet dette til de andre i det hele tatt. hun hadde "glemt" at jeg var sykemeldt. Videre ble jeg pålagt i sykemeldingsperioden min å gjøre en del av noe som er min jobb, men som sykemeldt skal man liksom slippe jobben min. Var ikke verre enn at jeg kunne gjøre den på data og sende den videre til jobben på mail, men data var det verste jeg kunne holde på med i forbindelse med kvalmen akkurat da. Jeg var sykemeldt hele svangerskapet. Etter ekstremkvalmen gikk over (heldigvis gjorde den det etter 5 mnd) fikk jeg bekkenløsning. Så jeg "slapp" å gå tilbake til en arbeidsplass som ikke var god. Hadde vært innom på besøk til kollegaene mine, og jeg var tydelig ikke en del av dem. angående det årlige julebordet fikk jeg beskjed på at skulle jeg delta, måtte jeg betale selv, for det var bare folk som var på jobb de betalte for. 1000 kr fikk jeg beskjed på at det kostet. Andre som hadde vært vekke fikk beskjed på 250 kr...... lang historie kort, i permisjonen lagde de og problemer angående stillingen min, så jeg følte jeg hadde vært på jobb hele permisjonstiden nesten, pga alle møtene jeg måtte på. Jeg gikk ikke tilbake dit etter endt permisjon, men sa opp!. Orket ikke gå tilbake dit.

 

I min nåværende jobb hadde jeg vært 2 mnd når jeg oppdaget at jeg var gravid igjen. Midt i prøveperioden. Livredd for å få lik graviditet som forrige, fortalte jeg sjefene mine helt ærlig hvordan jeg hadde det i forrige graviditet og at jeg var sykemeldt hele svangerskapet. Sa og at jeg ikke ønsker det igjen i det hele tatt. Sjefene mine gratulerte meg, sa det var gode nyheter, og at ellers tar vi ting som det kommer. Man måtte regne med at når man ansetter kvinner i fruktbar alder så kan slike ting skje. Med eg lurt smil. Så godt det er når sjefer kan oppføre seg. Hittill har jeg vært heldig. Er i uke 13, men har ikke vært vekke en dag pga graviditeten. Er kjempeglad for det. Kjenner at ryggen og bekkenet ikke er så samarbeidsvillig som normalt, så mulig jeg trenger tilrettelegging. Tror ikke det blir noe problem på min jobb. Har kjempekoselige kollegaer og flotte sjefer. Du så godt det er.... Dere med drittsjefer; Sykemeld dere. Ikke rissiker helsen deres. Det er rett at graviditet ikke er noen sykdom, men komplikasjoner og problemer oppstår ofte. Tar man ikke egen helse på alvor da, kan problemene faktisk ende med å bli evigvarende..... Hvem vil vel det? Bruk permisjonen til å finne en arbeidsplass dere tror dere vil trives med, og som vil behandle dere med den respekt dere fortjener. Lykke til alle sammen. Varm medfølelse fra meg til dere.

 

[AnonymeAnine]

Er det adm. dir. dere snakker om? Om ikke har jo deres sjef en sjef igjen og da ville jeg klaget til h*n. Det er ikke akseptabelt å behandle en gravid kvinne slik og man har faktisk lover å henvise til. Om ikke det nytter å ta det internt ville jeg kontaktet likestillingsombudet eller arbeidstilsynet. Slike mennesker trenger en smekk over fingrene.

[littlepeanut]

Jeg snakker om daglig leder, eier av firmaet jeg jobbet i i første svangerskap, styrere som og er driftsledere i min andre jobb.... (eiere på mange måter)