Hvor mange prøverperioder har dere bak dere?

[Make№4]

Er inne i min 14 nå og inne på Bli gravid forumet syns jeg alle blir gravide de første 6 pp,noe som er supert for de..:-)

Lurer bare på hvor lenge dere har forsøkt bli gravide,og beundrer dere som har 20/30 pp bak dere! :-)

Hvordan holder dere motet oppe?

[*Ønskergjerne*]

Jeg prøvde i 3,5 år (sluttet å telle pp etter 30 pp) men endelig fikk vi positiv test i desember,helt på egen hånd

Å jeg som trodde vi måtte gjennom prøverør...

Tja,du kommer vel til ett punkt der du blir lei av å kjenne etter symptomer,du blir lei av å være deppa pga mensen kommer osv.

Man kommer liksom over det,og dermed tror jeg vi slapper mer av.

Vet ikke om det var det som skjedde oss,testet akupunktur og bare 2 mnd etter behandlingene var jeg altså gravid

Gikk en hel uke over IKM før jeg turte å teste:)

 

Jeg går bare i min 8 uke,men er optimist , tenker jo også mye på at d kan gå galt,men det ser bra ut Tidlig UL den 24 januar,jeg gleder meg

[andreita med 2 prinsesser]

Hei

Er i min 15 pp,mannen har litt for lite svommere, sa det er grunnen til at dette tar tid, men de mener det er fullt mulig og klare dette pa egenhand, sa vi far sta pa

Prover og ikke tenke sa mye pa det

[tegneseriedama]

Hei!

Jeg satt akkurat og regnet på det og fant ut at det måtte bli ca 42 pp..... Du lurer på hvordan man beholder håpet oppe? Vel- er overbevist om at det kommer et nurk før eller siden-og den som venter på noe godt venter vel ikke forgjeves? Jeg er av dem som allerede har vært gjennom div undersøkelser og som har en plan med gynekologen. Hatt kontrast rtg som viste svært bakovervendt livmor og en tett egg leder. Ble gravid rett etter rtg men mistet ca uke 6. Dette er snart et år siden og siden ingenting har skjedd siden det mener gynekologen at det kanskje sitter noe rusk i begge egglederne nå. Så nå er jeg satt opp på lap operasjon. om ikke det funker har jeg noen mnd på meg til ivf. Mitt størtste problem nå er at alderen tikker og går i "negativ" retning. Har fylt 36. Mitt største råd til deg er å ikke bli alt for frustrert og lei deg fordi pp'ene går. Finn en gynekolog du føler deg trygg på og finn ut årsakene til at det ikke har kommet et nurk allerede. Om du vet hvorfor er det lettere å jobbe mot et positivt resultat;-)

Lykke til.

[MK73]

20/30 pp? Det er ingenting ;-) (Neida, jeg mener selvsagt ikke det.)

 

Det er utrolig hva man kommer gjennom når målet er noe man ønsker sterkt nok. Det er svaret på hvordan man holder motet oppe.

 

Så er det selvsagt et poeng å ta ting steg for steg, ikke ta sorgene på forskudd, skaffe seg kunnskap, lese seg opp, sørge for å sikre ens egne interesser i hele prosessen, og ta aktivt del i hele prosessen etc. Det er også svært lurt å sørge for å "ha et liv" også når man går gjennom dette. Ellers kan det fort bli altfor mye å bære...

 

Vi har vært prøvere siden juni 2004. Lenge, lenge siden vi sluttet å telle antall prøveperioder. Har også vært gjennom mengder med utredning, noe utredning flere ganger, 11 prøverørsforsøk, to graviditeter, tre aborter (alle etter å ha sett hjerteaksjon på fosterene), mer utredning pga abortene og alt det som følger med dette. Det er ingenting i veien med noen av oss. Det vil si, ingenting som vitenskapen kan finne ut av per idag. Jeg er snart 38 år og vi har altså holdt på med babyprosjektet i snart 7 år. Alderen begynner å bli en faktor.

 

Idag er jeg 6 uker på vei i mitt tredje svangerskap, etter IVF-forsøk nr. 11. Vi får se hvordan det går. Skulle jeg sitte med barnet vårt i fanget til høsten, så er DET naturligvis grunnen til at vi har holdt motet oppe.

 

Mitt råd: kom dere igang med utredning nå - og lykke, lykke til!

[Stinamor;)]

Vi er på vår 23 pp nå. Var til utredning i fjor på denne tiden. Startet med pergo i fjor sommer, ble gravid på første forsøk da. Hadde en MA i uke 12 i november. (Veldig trist å miste sin lille spire når man har sett hjertebank på u.l.). Har nå startet på ny pergo-kur, men uten resultat... Håper det snart er vår tur!

 

Make№4,14pp: Ang hvordan man holder motet oppe... For min del har det vært vanskelig, men man må klare å "leve" samtidig som man prøver. Flere jeg kjenner som har slitt med å bli gravide har blitt gravide når de klarer å la være å tenke på å bli gravide. En på jobben hadde forsøkt i 15 år, og da hun "sluttet" å prøve ble hun gravid. Hun har nå to skjønne jenter som hun fikk da hun var 41 og 43 år gammel! Så ikke mist motet jenter!!(sier det samme til meg selv) Stå på!

 

[popstar]

Noe rundt 36 prøveperioder tenker jeg. Ett mislykket ivf, tre mislykkede pergokurer og en spontanabort i fjor. Fått beskjed om at vi mest sannsynlig må adoptere eller gå for ed. Det har jeg egentlig akseptert. Etterhvert som tiden går, så gir man mer og mer f...og det og skape familie blir viktigere enn biologiske barn. Vi har bestemt oss for å finne en flott latino-donor;)

 

 

[fr. lykke]

Er også i pp 14. Har begynt på utredning. Skal ta hormonprøve denne uken.gruer meg. Men godt å være i gang med hjelp. Ser ikke ut som vi klarer det selv. Beundrer og dere som har holdt på så lenge og likevel holder motet oppe. Unner alle å bli mamma. Må være det mest fantastiske på jord.

[Suksessterta *gravid*]

Vi har proevd siden August 2007. Det blir vel noen og 40 pp... Er naa klarert for IVF og statser paa aa sette i gang med det til sommeren. Har hatt noen pergokurer, inseminasjon, testet begge to etc. Jeg har bare en eggleder saa det reduserer jo sjansene, men det er ikke funnet noe annet galt saa vi hadde haapet aa klare det selv. Men innser naa at vi trenger hjelp og "gleder" oss til aa komme i gang med IVF.

 

Lykke til alle sammen, haaper vi alle er gravide snart!

[Vårbarnet med to små]

Jeg gikk akkurat inn i min 15. pp. Prøvd siden juli 2009, men med tre korte graviditeter så har jeg "bare" 15. pp å vise til.....

 

Motet mitt daler og daler dessverre. Jeg liker ikke dette. Jeg har vært til innvendig ultralyd og tatt en heeeel haug med blodprøver, men fikk beskjed om at alt så bra ut. Mannen og jeg skal egentlig ta gen-tester, men vi har ikke orket. Vi vil heller prøve lenger. Men, jeg vurderer nå ekstremt sterkt å gå til innkjøp av bidronninggele... eller ihvertfall wild yam. Jeg har visst ikke problemer med å bli gravid. Men med tre aborter i 2010 så tyder det på at jeg ikke klarer å holde på spira mi.

 

USJ!

[Kicam]

Er på min 17 på nå trur jeg, har pcos og har gått gjennom lap og er nå igang med min første runde med pergo nå. Jeg har hvertfall ikke gitt opp og ser veldig opp til alle dere som har prøvd mye lengre enn meg.. Hjelper utrolig mye å se deres pågangsmot her inne på mine gråværsdager:) all respekt til dere:D

[kirsty*2barnsmamma]

Da vi prøvde på nr 1 tok det hele 44 pp! Det var en fryktelig vond tid. Men nå er jeg gravid med nr 2, og det tok bare 7pp denne gangen. Helt utrolig at en kan gå fra å være langtidsliter, til vanlig.

 

Ikke gi opp dere, det tar tid, men en dag er det deres tur.

 

Klemmer til alle slitere!

[Erle85]

Er inne i min 22pp... Begynt på utreding, nå venter jeg på brev fra sykehuset ang. lap.

 

Ingenting gale så langt Fikk pergotime av gyn, skal prøve med det fram til jeg får time til lap.

 

Krysser fingrene for at det snart sitter en spire for oss alle )

 

 

[Niccoline *savner_kulemage*]

Antall pp har jeg ikke lenger styring på. Vi har vært aktive prøvere siden 2004. Mannen har for lite sædceller.

[Miztery]

Hvis vi ikke tar med de to gangene jeg har mistet, og teller måneder i stedet for prøveperioder,så er jeg i min 34. pp nå om syklusene mine var normale, men pga pco har jeg veeeeldig lange sykluser, omtrent 5-6 hvert år, så da er jeg jo bare i min 17-18. pp sånn egentlig..

 

Mistet i august 2010, og har siden den gang hatt mensen 3 ganger. Er på dag 78 i den nåværende pp. *sukk*

[Novemberknøttprøverigjen]

Her har det blitt 22 pp. Jeg kan nesten ikke tro det når jeg skriver det... Vi brukte 2,5 år på å bli gravid med nr 1, så vi er ikke barnløse. Men jeg må si at det faktisk er like vanskelig denne gangen som forgje gang. det er vanskelig å holde motet oppe, særlig fordi jeg føler at livet blir satt litt på vent. Det er mange småting som alkoholbruk etter eggløsing, antal kaffikopper, tidspunkt for sex, skal/skal ike ta folat? Og full kontroll på syklusen, selvsagt. Og kanskje mest av alt er det forventning med påfølgende skuffelse som gjør en motløs.

Veldig fint å få noen gode tips til strategier for å håndtere dette her.