Husker dere?

[Mini84]

Jeg husker at jeg sov flere timer i strekk en gang for noen måneder siden, men ikke helt hvordan det var. Gjør dere?

Nå sitter jeg i senga hele natten med puter oppunder ørene for å prøve å holde halsbrannen fra helvete i sjakk. Bortsett fra de ca 15 gangene jeg må opp og tisse eller styrte en halv liter melk.

Det hender jeg er optimistisk, og prøver meg på Gaviscon eller Link. Det ender selvfølgelig alltid med at jeg kaster opp.

 

Jeg synes også å huske en tid da jeg var morsom og hyggelig. Smilte over teite kommentarer fra svigermor, og ristet på hodet for meg selv av uhøflige butikkansatte. I går fikk jeg endelig svar på en rasende klage jeg sendte grunnet dårlig service på en restaurant. Det var vel rett etter at jeg hulkegrein fordi jeg syntes mannen min svarte meg litt "surt".

 

Den tiden da jeg sov normalt, og oppførte meg normalt, så gikk jeg jo også forholdsvis normalt, vil jeg påstå. Nå vagger jeg avgårde, selv om fysioterapeuten sier FY to ganger i uken. Jeg var så dum å tro at jeg skulle slippe bekkenløsning, siden jeg kastet opp i tre måneder, men den gang ei.

 

Jobben har aldri vært noe problem, jeg har alltid vært effektiv. Nå for tiden sliter jeg med å huske hva jeg egentlig har gjort i løpet av uka, og ender opp med å jobbe i helgene også, for å faktisk bli ferdig.

 

Ikke misfortså, jeg er sååå lykkelig over å være gravid, og det er ikke lov til å klage, men likevel...mulig jeg var naiv, men jeg ante ikke at det skulle bli sånn som dette.

 

I dag skal jeg en tur til legen, som jeg har unngått siden lenge før jul da han ville sykemelde meg. Jeg synes jeg hører meg selv "Neinei, alt er heeelt fint, og formen er suuuper". Flinkpike-syndromet lever i beste velgående.

 

 

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Fantastisk bra innlegg:)) Kjenner meg igjen i det meste du skriver! Jeg er også lykkelig for å være gravid, men gud hjelpe meg, det er ikke bare enkelt;)

 

Her en morra jeg sto (det var vel egentlig formiddag..)opp hadde mannen min varmet seg noe lasagnerester han satt i suta og spiste. Og jeg fikk ANFALL. Skammet meg etterpå! :"KAN DET VIRKELIG VÆRE NØDVENDIG å spise middagsrester nå?? Neste gang du har SPYSYKA skal jeg komme opp på soverommet med MIDDAGSLUKT!"

 

Så begynte jeg å hylgrine. Jadda..... fint det *rødme*

 

(Han lo heldigvis av det rett etterpå..)