Hvorfor vet alle best hvordan jeg har det?

[IngaLovise]

Å være student og gravid samtidig gir sine utfordringer, men syns jeg takler det ganske så bra. Det som irriterer meg blå er de andre mødrene i klassen som helt klart vet best hvordan jeg føler meg. Jeg har på trass sluttet å fortelle de noe som helst for er lei kommentarer som:

Bare vent det blir verre, eller ja sånn blir det i noen uker også blir det verre. Hver graviditet er forskjellig og jeg tviler på at min blir akkurat slik som deres. Attpåtill fikk jeg høre av hun ene at hun var helt opphengt i meg og min graviditet og at hun MÅTTE komme å se hvordan vi ordnet barnerommet og besøke meg på sykehuset. For det første er vi ikke så gode venner at jeg føler at ho egentlig har noen grunn til å vre opphengt i meg, og nr 2, jeg vet selv hvem jeg vil ha besøk av, og hun er ikke en av de. Jeg har også fått litt angst for hvem som tar meg på magen. Familie og gode venner har jeg ingenting mot, men bekjente eller verre ukjente mennesker som tror de har rett til å klappe meg på magen, skremmer meg. Er det jeg som er trass og vanskelig, eller har gravide også rett på sin intimsone? Uff kjenner jeg blir litt sur bare av å tenke på de mødrene i klassen min!!

[mibella]

AKKURAT sånn følte jeg det også da jeg gikk gravid. Du har all rett til din egen intimsone, synes slett ikke du er trass og vanskelig. For meg var det mest irriterende når andre mødre begynte å kritisere f.eks størrelsene på plagg jeg hadde kjøpt inn. "Nei, denne blir nok bare passelig i et par uker ja" osv. Hodet mitt kokte virkelig til tider Men jaggu tok de feil også!

Som du sier er hver graviditet forskjellig, det er også hver mor og hvert barn! Dessverre har jeg ikke annet råd en å ignorere kommentarene.. Voldsomt hva folk plutselig vet om en annen når de tror de har vært i AKKURAT samme situasjon selv. Å tro at alt er likt bare fordi en er gravid er bare korttenkt av de.

 

Kos deg med magen til babyen kommer, og si at du sender invitasjon om/når du vil ha besøk etter at han/hun er ute. Det er ditt barn, ditt hus og ditt valg ang når du vil ha besøk. En skal kose seg med barnet når det kommer og ikke være nødt til å tenke på at påtrengende, "allvitende" bekjente renner ned dørstokken. Mor og barn skal tross alt bli kjent de også, er ikke topp med stress oppi alt.

 

Lykke til videre!

[IngaLovise]

Takk Maeve. Det hjelper virkelig å høre at det ikke bare er meg. Prøver så godt jeg kan å kose meg med magen, og mannen min er bare helt herlig. Men kjenner sinne koke hver gang jeg får de kommentarene, og det med klærne har jeg fått høre det også. Kjenner at det hadde vært utrolig deilig å bare eksplodert en gang og få det overstått. Ihvertfall om det er på de rikitge menneskene. Ser jo nå at det er en del "venner" jeg kunne klart meg uten.

[SogG]

kjenner det koker i meg når jeg leser dette :@

folk er så frekke som kommer og tror de vet alt og er eksperter på barn bare for at de selv har. jeg selv er ikke kommet så langt at magen har vokst no særlig, men gruer meg allerede til alle skal begynne å "tafse" på magen.. Familie og nære venner er greit såklart, men når man treffer folk på gata som man knapt kjenner og de bare måå kjenne, da syns jeg de går over grensa

er selvfølgelig fint og få råd og slikt, men enkelte kan det me å gå for langt.

[IngaLovise]

Det har kokt så det nesten har kokt over for meg. Har hatt så lyst å eksplodere at du aner det ikke. Magen er faktisk en kroppsdel på meg og man går ikke rundt å stryker folk på magen til vanlig så hvorfor er det plutselig tillat når den stikker litt ut? Fremmede mennesker som normalt ikke ville sagt hei til deg en gang. Skjønner ikke det der.