Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Kort fortalt er min fødselshistorie meget trist.

Mandag 03.01.2011 ringte jeg sykehuset da jeg siden jeg sto opp ikke hadde merket mye liv i magen og fikk litt angst. Fikk komme opp til kontroll i 15 tiden. Der ble det etter CTG scan og UL konstantert at lille Josefine dessverre var død. Dermed måtte mamma settes i gang slik at hun kunne få komme ut.

Det er noe av det verste jeg og min mann noen gang har opplevd og få høre og tankene på at jeg måtte føde henne på normalt vis var uoverkommelig. Men jeg visste jo at jeg ikke hadde no valg. Samtidig ble jeg betrygget av en meget beveget og snill lege som sa at jeg skulle få de smertestillende midlene jeg kunne slik at dette skulle bli smertefritt på den fysiske måten, de psykiske tankene kunne hun jo dessverre ikke gjøre så mye med.

 

Fikk modningstabletter klokken 21.15 mandag kveld. etter 3 timer fikk jeg 2 nye og klokken 03.00 var riene så sterke at jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde fått smertestillende stikkpiller først og nå fikk jeg lystgass, helt fortumlet blei jeg.

 

Det ble konstantert åpning på 3 cm og nå kunnejeg få epidural. anestesi legen kom opp og begynte og trykke på ryggen min, men nå kom det rier som gjorde at jeg nesten måtte drite på meg, hva skjedde tenkte jeg.... Så sa jordmor bare til anestesilegen, jeg sal undersøke åpning nå, og tro mæ bare på 15 minutta va æ gådd fra 3 til 9 cm, her va det ikke tid til epidural gitt, bare la meg ned og pressa. Klokken 05.05 var hun ute stakkar.

Nydeligste lille jenta i verden fordi om hun allerede var en av himmelens engler. Fikk henne til brystet og varmet henne så godt jeg kunne.

Stakkar jenta måtte jo ikke fryse.

 

Dette er et bevis på at livet mange ganger ikke er rettferdig. Heldigvis er dette noe som skjer VELDIG sjelden så sent i svangerskapet (hadde jo termin om 11 dager). Mne lillejenta vår var nok syk dessverre for målene hennes var 2068 gr og 44 cm, så hun var ikke stor. Nå gjenstår obduksjon, undersøkelse av morkake og analyse for og kartlegge hva som var galt.

 

Skriver ikke dette for og skremme noen, men for og si litt om hvor skjørt livet er, også for og fortelle min historie, slik den faktisk er. Om dere mener det er støtende så si i fra så får jeg heller slette innlegget.

 

Ironisk sagt tilslutt i dette innlegget: akkurat i det lillejente kom ut kom det en sang på radioen i bakgrunnen som har brent seg fast i våre minner: Tears in Heaven skrevet av Eric Clapton for og beskrive sine følelser da sønnen hans på 4 år datt ut fra 54 etasje i morens leilighet og døde.

 

Josefine: det var ikke dette som var meningen, men husk at mamma og pappa vil huske deg for alltid. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, det var veldig trist å høre..:( Ta vare på dere selv framover, håper dere har mange rundt dere som kan støtte dere gjennom dette. Mine tanker er med dere:)

 

Stor klem fra meg :)

Skrevet

Ville bare sende en stor og varm klem til dere begge. Ord blir fattige. Ta vare på hverandre. Tårene triller.

 

Klem

Skrevet

Synes kondolerer er så kaldt ord å bruke. Helt ufattelig trist,merker tårene strömmer på. Föler ord blir så fattige en sånn situasjon :( Håper de finner ut av hva årsaken var. Og at dere blir velsignet med ett nytt barn, hvis dere vil försöke igjen en dag. Synes det er veldig sterkt av deg å skrive dette inn her.. er ganske så enig i det du skriver at livet er så skjört. Man skal ikke ta det for gitt.

 

Önsker dere alt godt og håper at dere vil finne styrken i hverandre i tiden fremover<3

Skrevet

Der kom tårene mine iallfall.

Kondolerer så mye!

Skrevet

 

Huff så trist!

Alles store mareritt ble desverre til virkelighet for dere..

Håper dere har mange rundt dere som kan hjelpe dere i den vonde tiden.

 

Synes det er utrolig sterkt av deg å orke å dele dette med oss.

Takk for det!

 

Det er ikke støtende bare endel av realitetene i livet!

 

Gråter med dere..

 

MVH:

Skrevet

Sitter her og tårene triller... Ord blir fattige. Manger varme tanker og klemmer til dere.

Skrevet

Så ufattelig trist... :(

 

Ord blir fattige, sender varme tanker og gode ønsker for framtiden..

 

Klem

Skrevet

:~-(

 

*kondolerer*

Skrevet

Takk for at du delte historien din med oss! Veldig gripende...

Jeg er så lei for at du måtte gå gjennom dette. Jeg syns du er sterk som klarer å skrive om dette allerede, det er jo ikke lenge siden det skjedde. Men det gjør kanskje godt å skrive ned tankene sine? En slags bearbeidelse.

Jeg ser nå at gårsdagens tur til føden ikke var så dum, man vet jo virkelig aldri når det virkelig er noe galt. Og ja som du sier, liver er skjørt!

Håper du får hjelp nå i etterkant til å bearbeide din sorg!

 

Skrevet

Dette var trist lesning!

 

Ta godt vare på dere selv nå, og ikke vær redd for å søke hjelp i sorgen.

 

 

Skrevet

Eier ikke ord som dekker det jeg føler, har mest av alt lyst til å gi dere begge en stor klem...

Skrevet

huff a meg :'(

 

Dette er jo bare helt forferdelig.. Har nesten ikke ord som kan beskrive det jeg føler til deg..

 

Sender deg noen varme tanker, og ta vare på hverandre i en tung tid.

 

Klem

Skrevet

Herregud, det er verste man kan oppleve i hele sitt liv. Tårene renner og renner.

Jeg sender masse klem til dere.

Skrevet

huff og huff :( Tusen takk for at du ville dele historien din med oss... og her kom tårene...

Håper de finner ut hva som gikk galt, så dere får ro over dere når det kommer til det.

Kan ikke tenke meg de psykiske smertene som må vere tilstede ved å vite at man er i gang med å føde sitt døde barn....

 

Sendere dere varme tanker i denne vansklige stunden. Ta vare på hverandre.

 

Stor klem fra meg

Skrevet

Så utrolig trist å høre.. Det verste marerittet.. Håper, som det er tidligere er skrevet her at dere har god støtte rundt dere.

Klem fra meg.

Skrevet

Huff, det er helt grusomt å høre. Jeg er veldig lei meg på deres vegne. Ligger selv med rier nå, og skal tenke på dere utover dagen.

 

Klem

Skrevet

Så utrolig trist :( Så godt at du måtte sympatisk helsepersonell hvertfall. Det finnes nok av de som ikke er det. Håper dere har masse støtte rundt dere, og at de finner et "svar" på hva som var galt. Uff ønsker dere bare alt godt videre.

Sender masse varme tanker og klemmer til dere.

Skrevet

Dette beveget meg dypt da jeg samme dato fikk min lille sønn. I motsetning til din fikk han leve..

Forferdelig trist for dere. Ønsker dere alt godt fremover. Ord blir i grunnen fattige...

Skrevet

Kjære deg.

Det er så forferdelig trist at noe slikt kan skje. For 8 år siden hadde jeg samme opplevelse to dager før termin, og fikk også en datter. Jeg gråter med dere. Ta vare på hverandre. Ta mange bilder av henne og samle de minnene dere kan. Det er så godt å ha i årene som kommer.

Klemmer fra meg.

 

Skrevet

Dette var virkelig trist å lese. Føler virkelig med dere. Tror ikke noen som ikke har opplevd dette kan forstå hvor ille det må være, jeg orker ikke tenke tanken full ut i alle fall.

 

Kondolerer så mye. Håper dere har mange rundt dere, familie og støtteapparat, som kan hjelpe dere gjennom denne vanskelige tiden. Ta også godt vare på hverandre.

 

Klem

Skrevet

Flott og utrolig modent av deg å dele denne!

Det som et positivt i det hele er at dere ikke er alene, at det finnes støtteapparat som faktisk fungerer.

La oss få vite hvordan det går videre med dere!

Skrevet

Takk for at du delte historien med oss.

Ord blir fattige, men jeg ønsker dere lykke til videre, og håper dere finner svar på hvorfor Josefine døde.

 

Mange klemmer.

Skrevet

Dette var ufattelig trist å lese...... fy så urettferdig og skjørt livet kan være. Sender masse varme tanker deres vei. God klem.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...