Hvordan informere omverdenen (jobb)

[Anonym bruker]

Hei,

 

Beklager at jeg er anonym nå.

Jeg har blitt gravid med donor og er litt usikker på hva jeg skal si til "omverdenen". Familie og venner er ok. Har også fått støtte av de jeg har informert til nå av familie og venner.

Det er på tide å informere jobben. Jeg ville helst akkurat nå informere minst mulig om hvordan jeg ble gravid. Ingen på jobben vet noe om min nåværende sivilstand. Jeg tenker også at det kanskje blir noen som spør mer detaljer etterhvert. Noen som har smarte tips her om hva en kan si uten å "avsløre" hvordan barnet ble til - eller bør en heller være "åpen" fra start.

[tingeling71]

Jeg har tenkt som så at det er best å være helt åpen om det fra starten av. Til sjefen vil jeg si at jeg er gravid og når jeg har termin. Spør han mer så får han vite mer. Så kommer jeg jo til å fortelle det til noen kollegaer som jeg tidligere har diskutert denne muligheten for å¨bli mor med tidligere og til de kommer jeg til å fortelle at jeg har vært i Danmark. Jeg vet at de kommer til å bli glade på mine vegne. Deretter tar vel jungeltelegrafen seg av resten Og det er helt greit.

 

Jeg synes ikke du skal skjule hva du har gjort, da blir det bare en masse tisking og hvisking bak din rygg. Det er ingen skam over dette. Vær stolt, hev hodet og fortell så mye som du synes selv er naturlig å fortelle. Dette med barnefar vil uansett komme opp før eller siden, garantert.

 

Lykke til.

[andy69]

Hei

Gratulerer til graviditeten. Det er veldig individuelt hva man ønsker å fortelle og til hvem. Jeg har lest en del forskning og de anbefaler åpenhet. Men forskere lever ikke vårt liv så jeg tar til meg kunnskap men ikke sikkert jeg vil følge anbefalingene. For vår del har vi ikke fortalt det til noe om eggdonasjon. Vi har fortalt til 2-3 gode venner at vi skulle få hjelp i utlandet for å bli gravide fortest mulig. I Norge får man ikke lov til assistert befruktning over 40 år og hvert fall ikke hvis man ikke har vært gift i minst 2 år. Så en 41 åring med en kjæreste som man bor sammen og er forlovet med, men ikke har hatt samme adresse av praktiske årsaker valgte vi utlandet, tror vennene våre. Resten av verden er ikke informert i det hele tatt. Misliker at verden skal vite alt, synes ikke det er rettferdig mot de kommende barna (jeg er satt inn to egg og er gravid i 11. uke med to) heller og legge ut alt om dem. Synes mange mener så mye. Forskningen sier at det er dumt at barn får vite av andre, våre får ikke det, med mindre vi foreldrene bestemmer oss for det. Gynekologen min som hjalp oss hele veien og følger oss opp nå, skrev på sykehus papirene etter vår ønske IVF, og det er jo sant for ED er jo IVF og ingen har noe med hvor egget kommer i fra en annen forskning viser at adopterte barn og til og med barn av innvandrere kan få store identitetsproblemer i tenårene, hva med barn fra eggdonasjon som får aldri vite opphavet sitt? Vet ikke jeg, men foreløpig er vi for å ikke fortelle det til barna, men er åpen for at våre tanker kan forandres. Her er en link til ønkebarnforumet sin diskusjon om åpenhet/hemmelighold: http://forum.onskebarn.no/showthread.php?t=11779

Jeg forstår at du er anonym, det var jeg og i begynnelsen.

 

Ja, ja jeg har sterke meninger

Lykke til

 

[tingeling71]

Jeg følger absolutt tankerekken din andy69.

Men det er jo en viss forskjell her. Du er i et parforhold. Trådstarter er blitt gravid med donor og så vidt jeg greide å lese ut fra innlegget er hun også singel. Da vil utvilsomt spørsmålet om barnefar komme. Og det er da jeg tenker at man skal være fast i troen og stå for det man har gjort. Å lyge på seg en "hemmelig far" eller ta risken om tisking om lørdagskveld på byn etc.... er ikke så sikker på om det er det beste for hverken barnet eller en selv. Et barn bør jo ikke vokse opp og være flau over måten man er blitt til på. Som sagt litt annerledes for deg som er i et parforhold, spørsmålene vil ikke komme på samme måten.

Jeg er blitt anbefalt av klinikken å være åpen overfor barnet fra første stund om at det ikke har en far, men en donor. En far kan komme etterhvert. Og får et barn vite det så vet jo plutselig hele barnehagen det osv osv.

 

Har også sterke meninger

[Anonym bruker]

Hei igjen og tusen takk for fornuftige svar fra begge.

Ja, det var det med far jeg tenkte på. Familie, venner og naboer vil naturlig nok vite at far er donor - også barnet.

Jeg vil informere sjefen nå om at jeg er gravid. Tror ikke at han spør og graver, men det kan være andre der som gjør det. Tenkte heller ikke å lyve på meg et forhold. Jeg er enig i at det er best å ikke skjule noe.

[Anonym bruker]

Du kommer nok til å få spørsmål fra kollegaer rundt barnefaren før eller siden. Jeg tror det er et større tabu rundt en barnefar som man ikke har noe forhold (sex-venn/one night stand osv) enn med spermdonor. Hvis du velger å være åpen, så vil folk fort slutte å spørre tenker jeg. Hvis du ikke er åpen vil folk evt. snakke bak ryggen din, kanskje mene at du burde gi barnet kontakt med sin far osv. Det blir sikkert folk som er i mot anonym spermdonasjon, men forhåpentligvis er det ikke så mange av de som vil plage deg med dette!

[minha filha]

Jeg er kanskje den eneste mormora på forumet. Av div. grunner er det jeg som på vegne av min datter, har tilhold her inne. Her har vi fått svar på en masse spørsmål av medisinsk/praktisk art, og også hatt gleden av å følge mange av dere andre flotte damer i samme situasjon.

Nå som min datter faktisk er gravid, løser jeg "informasjonsspørsmålet" ved at jeg først annonserer at jeg har en gledelig nyhet og fortsetter med: Jeg skal bli mormor til et lite donorbarn. Jeg gleder meg sånn! Jeg er jo over 60 og mange mine venner/ kollegaer er også godt voksne mennesker. Jeg har bare fått positive reaksjoner. Jeg håper at jeg kan være med på å gjøre det lettere for dem som kommer etter ...

Ellers er jeg veldig enig med Tingeling og ønsker deg, Anonym, lykke til med det valget du tar.

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg er for full åpenhet til dem det er naturlig å være fullt åpen mot. Med det mener jeg at de mennskene som har betydning for oss og/eller omgås oss informeres om ungenes donorbakgrunn.

 

Tilfedige bekjente som spør (og ja, det er noen av dem), og lurer på hvor faren er, sier jeg rett og slett at det er en privatsak.

 

Så i vårt tilfelle vet de fleste om hvordan jeg har fått barna mine. Alle på jobben, venner, familie, barnehage og sikkert mange flere enn jeg vet om :-) Jeg skriver også en åpen blogg, så hvem som helst som søker meg opp finner uansett ut det de vil vite..-)

 

Nå er ungene mine passert 1,5 år, og om ett år eller to så skal de selv få vite om sin bakgrunn, slik at deres historie blir en del av dem og noe som er naturlig.

 

Jeg er åpen av natur og hadde aldri kunnet leve med å holde barnas bakgrunn skjult for dem. Det være seg bruk av egg-og/eller spermdonor.

Hemmeligholdelse tror jeg ingen er tjent med, hverken foreldrene eller barna.

[Annie1972]

Jeg har vært og er 100 % åpen til alle om hvordan min datter er blitt unnfanget (donorsæd). Jeg er stolt av mitt valg og har ingen ting å skjule. Føler absolutt at åpenhet er det riktigste for meg. Da slipper man alle ryktene som ellers ville ha dukket opp og i stedet blir man møtt med respekt og støtte. Jeg har KUN møtt positive reaksjoner, både fra gammel og ung :-)

 

Men dette må selvfølgelig være opp til hver enkelt. Derimot er jeg sterkt i mot å i det hele tatt vurdere å hemmeligholde det for barna. Jeg synes alle barn har krav på å få vite om sitt opphav. Jeg kan ikke forstå at det finnes et eneste argument som legitimerer at man lyver om noe som er så grunnleggende viktig for oss mennnesker.

 

Kjenner dette er et tema som virkelig engasjerer meg - nemlig retten til å få vite sannheten om sitt opphav.

[Gjest]

Dette er det nok mange som har sterke meninger om ja - jeg også...

Jeg er så enig med Gitte i at dette er en privatsak, og at man faktisk kan svare det til de som ikke står en veldig nære.

 

Selv har jeg bestemt meg for at kollegaer jeg ikke har så mye med å gjøre, samt andre bekjente - skal bli fortalt at jeg selv har valgt å være alene, at barnefar og jeg er enige og at det ikke finnes noen vonde følelser oss imellom. Da lyver jeg ikke samtidig som jeg gir disse frekke nysgjerrige nesene inntrykk av at dette er privat og ikke noe videre enn det å snakke om. Dette fordi jeg ikke takler mennesker som må prate om andre, og det kun er sånne mennesker som ville kommet med et så upassende og privat spørsmål.

Om de da skulle snappe opp et sted at jeg har brukt en donor i København så får de heller prate om det da. Jeg har ikke løyet og jeg bryr meg ikke om hva mennesker som ikke betyr noe for meg skulle mene eller si. Dette er ikke noe jeg skammer meg over.

 

Venner, familie, barnehage, skole og barnet selv skal derimot selvfølgelig få hele sannheten fra meg

[mindrøm]

Hei.

Jeg har mange like tanker som dere når det gjeldr å informere omverdenen. Noen er det greit å forklare til, mens andre får svaret om at det er privat. Håper jeg ikke tar meg alt for mye til rette i tråden her, men jeg lurer litt på hvordan og hvem dere informerte når dere skulle sette i gang med prøving. Jeg er singel og har nettopp bestemt meg for å førsøke å bli gravid ved hjelp av donor i Danmark. Men hvem bør jeg informere? Fastlege og nærmeste familie er greit, men bør jeg informere arbeidsgiver? Og hvis jeg ikke gjør det, hva oppgir dere som grunn til fravær på jobb?

 

mindrøm

[tingeling71]

Det er mange som vet at jeg har tenkt tanken om å gjøre dette, fordi jeg var nysgjerrig på hva andre tenkte om det. Nå når jeg har begynt å prøve så er det kun en nær venninne og en kompis som vet nøyaktig hva som skjer når. Jeg informerte mor fordi jeg syntes det ville være greit at hun vet (har vært litt frem og tilbake der då .

 

Like før første forsøk snakket jeg med min nærmeste overordnede (som ikke har personalansvar), rett og slett fordi jeg synes det er vanskelig å bare plutselig be om en dag fri, spesielt i travle tider på jobb. Om du skal informere arbeidsgiver eller ikke avhenger av så mye. Er det lett å få fri den dagen du må til Køben? Du vet sjelden noe før dagen før du reiser, kan hende 2 døgn før hvis du tar eggløsningssprøyte. Stoler du på arbeidsgiver eller er du i en posisjon (prøvetid på jobb / innleid) som gjør deg sårbar i forhold til å beholde jobben? Det er for dumt av en arbeidsgiver å bruke slike ting mot sine ansatte, det er jo en naturlig ting i livet å få barn, men likevel...det skjer og kan fort bli et ekstra stressmoment.

[mindrøm]

Jeg vet det kommer til å bli vanskelig å be om fri på kort varsel, men det vil nok la seg ordne på et eller annet vis. Men det er vanskelig å be om fri uten å oppgi grunnen til fraværet, og jeg vil jo helst ikke dikte opp en årsak. Jeg stoler for såvidt på min arbeidsgiver. Hun er veldig nær, men allikevel profesjonell. Og om hun ikke skulle være enig i valget mitt, så ser jeg for meg at hun kommer til å godta det, holde det for seg selv, og legge til rette for meg. Det går vel for det meste på meg selv, og min trang til å holde dette privat - jeg håper å kun involvere mine aller nærmeste før jeg vet at graviditeten er et faktum. Jeg tror jeg skal rådføre meg litt med min mor før jeg snakker med arbeidsgiver (hun vet litt om forholdene - og kan forhåpentligvis komme med noen gode råd). Nå må jeg bare finne ut hvor, hvordan og når jeg skal fortelle det til mamma