om de bare fantes et svar.... snufs

[*first-time-mom*]

sitter her me hundretusenmillarder tanker i hode.. var på ul idag, 8+2, en liten reke på 2cm med hjerte som dunket raskt og fint.. - er det ikke helt nydelig ?

 

men så sitter jeg her da, mutters alene, og har fått vite at min kjære ikke ønsker å ta del i meg og vår lilles liv.. jeg bare gråter og gråter.. han vil jeg skal ta abort, men jeg som allerede har prøvd to hele ganger å sette beina inn på sykehuset å gjennomføre en abort er nå sikker på at barnet får bli... med eller uten han. hvordan kan en person som har vært verdens beste kjæreste være SÅ KALD helt plutselig???

kommer han til å endre mening? er det noen som har vært borti lignende, der mannen har kalde føtter, men kommer tilbake etter litt tid ?...

 

FY FAEN (unnskyld), men dette er helt forferdelig...

[Augbarn]

Huff.. stakkar feg. Føler med deg men synes ialfall ikke du skal ta abort viss du ikke ønsker det selv. Kan jo hende han har fått litt kalde føtter og endrer tone etterhvert. Uansett: et sterkt forhold bygger jo på gjensidig respekt og det er din kropp så dersom du ikke ønsker å ta abort burde han respektere det.

 

Ønsker deg lykke til videre.

[solaveia]

Helt eni me Augbarn. Ka du trur du kåmmer te å føl får han ætter hvert hvis han tvinge dæ te en abort som du ikke vil ta? Kan jo henn d ende me å bli slutt uansett..Håll på d du vil så kanksje han ombestæmme sæ. Hvis ikke så e d fræmdeles din kropp å du som ska bær den fram.

 

Lykke te,uansett ka du bestæmme dæ får

[snart3-4-5barnsmor.87]

e nok ikke noe kjekt å få de i fjeset..

 

vi ventet nr 1 sammen vi var lykkelig, gift å hele pakka men da testen ble positiv fikk han helt panikk...

 

sa masse ufint og raste sikkelig...

 

etter hmm nja noen dager var han klar for vogn shopping,,,

 

min erfaring de friker ut men ikke for å være slem men de blir redde... er jo et enormt ansvar..

 

venter nå nr 2 med min mann å denne gangen tok han de litt bedre

[bokormamma]

Du skal BARE tenke på din egen magefølelse i dette tilfellet. Uansett om han har panikk og kommer over det, ikke kommer over det, er en del av framtida di eller ikke, greier du dette helt fint selv.

BF til min første var forsvunnet ut av mitt liv da jeg fant ut jeg var gravid, og forlangte at jeg tok abort. IKKE F... tenkte jeg og bestemte meg for at dette klarer jeg selv. Og det har jeg også gjort.

Allerede før hun ble født, fikk jeg imidlertid en tlf fra en angrende far, og idag har de et supert forhold, selv om de ikke sees så ofte.

Menn får bare en annen panikk enn oss, jeg vet flere menn som har sdagt ting de virkelig angrer på når det har gått opp fordem hva som skjer...

[Venternummertre <3]

Så trist at han ikke vil ta del i det lille underet i magen....

 

Men - det er jo en del menn som får sjokk når det viser seg at det er en liten på veg. Samboeren til en venninne flippa helt ut når de fant ut at hun var gravid. Han så for seg at livet skulle falle sammen, og hadde 1000 grunner (minst!!) på hvorfor det ikke passet, og hvorfor hun burde ta abort... Hun klarte heldigvis å stå imot presset, og etter noen uker snudde han litt etter litt, og slo seg faktisk til ro med at han skulle bli pappa Det endte desverre med SA noen dager senere, men den som maser om at de skal prøve på nytt igjen - det er han! Det hører med til historien at han nå innrømmer at oppførselen hans var helt på jordet, og at han har angret mange ganger...

 

Uansett hva som skjer mellom deg og kjæresten din må du tenke på hvilken avgjørelse som er best for DEG - ikke ta en abort fordi han ønsker det. Og hvis han holder på avgjørelsen sin og du ønsker barn, hvilken fremtid har dere sammen da?

 

Ønsker deg masse lykke til!

 

Klem!