Dere andre som spyr, hva gjør dere med jobben?

[**lucy**]

Det er midt på natten og jeg har nettopp kastet opp. Igjen. Prøver å få i meg et eple og finne en løsning på hva jeg skal gjøre i forhold til denne kvalmen og jobben.. Hvor mye skal man utsette seg for, liksom?

 

Kvalmen kom som lyn fra klar himmel i romjulen. Slik at jeg trodde det måtte være omgangssyken... Bare spydde og sov. Det kom seg litt etter noen dager, men ferien har jeg stort sett vært i sengen. Spyr hver dag.

 

Tirsdag var min første dag tilbake på jobb. Jeg tar buss i over en time, og dette var en lidelse. Kjempet med kvalmen hele veien, men klarte å holde meg helt til jeg gikk av. Spydde igjen da jeg kom fram til kontoret. Heldigvis var jeg alene, men det kommer jeg ikke til å være om morgenene framover. Jeg ble litt bedre utover dagen, og hjemreisen gikk mye bedre, men det er jammen ikke mye jeg får gjort når jeg går og kjemper med kvalmen hele tiden.

 

Tror nok at det ville være bedre for meg å begynne senere på dagen, men busstilbudet er under enhver kritikk. Tror jeg må komme meg til legen i morgen, men dette med sykemelding sitter jammen langt inne. Noen som har gode råd?

[Billie Jean]

Klart sykmelding sitter langt inne, men må man så må man... Jeg har ikke kastet opp, men vært uggen, kvalm, uopplagt og generellt i råtten form. Før jul fikk jeg derfor delvis sykmelding, sånn at jeg kunne komme senere og gå tidligere. I jula hadde jeg fri, og formen steg gjennom uken. Jeg tenkte det var fordi kvalmen begynte å gi seg, men så viste det seg at med en gang jeg begynte på jobb igjen, ble formen dårlig igjen.

 

Konklusjonen min blir at det ikke er verdt det. Jeg ønsker ikke å være i jobb hvis det fører til at formen blir dårlig hele resten av døgnet i tillegg til den tiden jeg er på jobb. Jeg har derfor utvidet sykmeldingen min, og jobber enda mindre enn før jul. Selv om jeg elsker jobben min, og føler at det er belastende for arbeidsgiver at jeg ikke er på jobb mer enn noen timer to-tre dager i uken, går jeg ikke på akkord med meg selv:)

 

Jeg regner med at mange i min situasjon ville gått for 100 % sykmelding. Dette har også legen foreslått. Men jeg ønsker å prøve å jobbe så mye jeg føler blir rett for meg.

 

 

Du kan jo prøve deg litt frem i samarbeid med leder ift redusert arbeidstid, færre dager, oftere pauser og eventuelle andre tiltak?

 

Lykke til!

Ps: Den bussturen høres helt forj¤#"¤ig ut!

 

[Augbarn]

Hei:)

 

Jeg har en form som går VELDIG opp og ned og har måttet ta noen dager hjemme (egenmelding) bare for å "komme meg litt" ovenpå igjen. Synes det er vanskelig for har ikke fortalt noen på jobb om graviditeten enda. Pleier aldri å være syk men har nå vært borte tre dager i løpet av en 14 dagers periode. Er 7 + 3 i dag og vet ikke hvor lenge jeg bør vente før jeg sier noe på jobb. Noen tips?

[barbalib har to fine gutter]

Jeg sliter også med kvalme, og valgte å fortelle sjefen og min nærmeste kollega om graviditeten i dag (7+4), for jeg er virkelig ikke til mye hjelp på jobben. Spiser en brødskive annenhver time, og tar alt i sneglefart. Det er ikke mye morsomt å være utslitt når jeg henter toåringen i barnehagen, men jeg tenker jeg prøver noen dager til før jeg går til legen.

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Hvis jeg var deg hadde jeg ikke tvekat med å gå til legen og sykemelde meg (ev. delvis). Vi har et system som er til for å brukes i situasjoner hvor man ikke orker/klarer/kan gå på jobb. Sier det bare for at det høres ut som du sliter veldig (var oppe selv i natt ved samme tid, så vet hvordan du har det) og det er så viktig å ta vare på seg selv og barnet i magen.. nå er ikke tiden å slite ut seg selv, vare martyr og offre seg for jobbet.

Synes jeg da, og som du sikkert skjønner så er jeg sykemeldt..

 

Hører så ofte av gravide at sykemelding sitter langt inne, som om man ikke har rett å må dårligt på en måte.. jeg skjønner det ikke helt, enten har man det vel bra på jobb - eller så er det en belastning, noe som gjør en dårligere og da er vel ikke valget så vanskelig... kanskje man må prøve å lære å tenke litt mer på seg selv og sitt eget beste, fremfor arbeidsgiver. Og gi litt mer blaffen i hva andre synes!! (Gjelder selvfølgelig meg selv også)

Skjønner at alt ikke er så svart-hvitt som jeg får det å høres ut som...mener bare at vi må se etter vårt eget velbefinnende i graviditeten så langt det lar seg gjøre, å være gravid er også en viktig jobb!

Lykke til hva du en gjør!

[seos]

Uff, jeg har også fått denne kvalmen nå. Men er bare når jeg våkner brått (som av vekkerklokken). Har merket i dag, att viss jeg spiser litt med en gang jeg våkner så kommer det seg litt (selv om mat er det som frister MINST), og at jeg har vekkerklokken på en stund før jeg pleier.

 

Har vert hjemme fra jobb i to dager nå, og syns det e KJEMPE kjedelig å måtte ringe å gi beskjed at jeg ikke kommer, ettersom jeg vet det er for lite folk på jobb fra før. Fortalte min sjef om graviditeten, og hun var veldig forståelsesfull. Jeg sa også at jeg ønsket å komme på jobb om jeg ble bra utover dagen, men jeg kjenner jeg kvir meg, for da forstår alle det med en gang!! Og ettersom dette ikke var planlagt, og det er så tidlig som det er, har jeg vikelig ikke lyst at de skal forstå noe enda. Både min samboer og jeg trenger litt tid på å forstå hva som skal skje, vi gleder oss begge, men vi har vel ikke helt forstått det enda.

 

[**lucy**]

Tusen takk for svar alle sammen!

 

Jeg tok til vettet og ringte legen i dag tidlig. Grudde meg litt, og var spent på om han kom til å ta meg på alvor. Han spurte bare, "spyr du?" og skrev ut 100% sykemelding ut neste uke. Det er så riktig! Jeg skulle liksom ha hjemmekontor i dag, men ble helt satt ut av å rydde i en perm.. Da er det ikke mye nytte i meg, altså.

 

Måtte ringe sjefen og fortelle hvordan landet lå an. Det er liten tvil om at det passer forferdelig dårlig at jeg blir borte fra jobben, men han taklet beskjeden fint! Sa at det viktigste var gleden over å bære fram et nytt barn, selv om han selvsagt også ser utfordringene ved at jeg blir borte framover og innrømmte at han trengte å summe seg litt. Jeg er så lettet!

 

Håper det ordner seg for dere andre også, og ikke minst at vi blir bedre utover i svangerskapet!!

[Augbarn]

Seos,

 

hvor langt er du på vei?

[seos]

ca 6 uker er jeg på vei..

[Augbarn]

har jeg forstått det riktig ved at du har sagt det til sjefen men ikke medarbeiderene dine? Lurer litt på om jeg skal gjøre det samme i morgen! Men vet ikke helt hva jeg skal si. Sa du bare at det var tidlig og ingen andre som visste det?

[seos]

Ja, du har forstått riktig. Jobber som førskolelærer i en barnehage, styrer vet om graviditeten, men ikke mine assistenter!

 

Jeg syns det er veldig greit at hun vet det, og de har jo taushetsplinkt. Men hadde jeg ikke vert dårlig tror jeg ikke jeg hadde sakt noe enda.

[zoia/Adam/Theodor/Frida <3]

Jeg er sykmeldt Heldigvis.Hadde ikke klart å være på jobben nå.... Men det blir utrolig kjedelig hjemme... Er kvalm 24 t i døgnet,så jeg orker ikke gjøre noe Husarbeidet flyter over(har heldigvis en snill,tålmodig,hjelpsom sambo )

Har begynt å fått akkupungtur mot kvalmen..(Jordmor som setter)

Er 8+6 idag )) Håper kvalmen forsvinner snart!!!!

[Billie Jean]

Så bra at du ordnet med sykmelding lucy! Husk at det er ingen som er uerstattelige:) La sjefen ordne opp på jobb, det er hans ansvar. Ditt ansvar er å stelle godt med deg selv, så kvalmen blir lettest mulig å bære. Og krysser fingrene for at kvalmen gir seg hos oss (og da kommer bekymringstrådene: Jeg er ikke kvalm mer, hjelp!

[**lucy**]

Takk Billie Jean! Merker det jo allerede at det går bedre når jeg tar det med ro. Får bare håpe kvalmen gir seg! I mitt forrige svangerskap var jeg kvalm til siste dag.. Ikke like ille hele tiden, heldigvis, men kvalmen var der. Håper inderlig jeg slipper det denne gangen! Hehe, du har nok rett, slutter jeg å være kvalm nå så blir jeg sikkert kjempebekymret..

[**lucy**]

Huff, føler med deg! Man blir så utrolig redusert av å være kvalm! Jeg har ikke gjort noe husarbeid på dagesvis. Holder meg langt unna kjøkkenet og alle luktene der. Nå har ungene fått influensa, og de spyr i tillegg. Stakkars mannen min løper fra den ene til den andre. Håper de blir fort friske igjen.

 

Jeg tenker også prøve akupunktur. Syns du den har hatt noen effekt?

[barbalib har to fine gutter]

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal ofre seg for jobben. Men er det ikke en grense for hvor lenge man kan være sykemeldt? Og man vet jo ikke hva som skjer senere i svangerskapet og etter fødsel? Jeg har heldigvis en forståelsfull arbeidsgiver, så jeg går på jobb, men får ikke gjort så mye. Hvis man ikke har mulighet for tilrettelegging, så bør man satse på å få svangerskapspenger før sykemelding, men det er kanskje ikke mulig på grunn av kvalme?

[**lucy**]

Hei barbalib&barbasmart!

 

Du stiller noen gode spørsmål som det er verdt å finne ut av. Slik jeg forstår det, så får man bare svangerskapspenger dersom man er frisk, men at det er noe med arbeidsplassen som utgjør risiko for fosteret.

 

Ettersom vi som er kvalme er syke, blir sykepenger det riktige. Selv om noen selvsagt vil hevde at vi ikke er syke, bare gravide, trass i at vi henger over doskåla flere ganger om dagen... Det er selvsagt ikke ideelt å være sykemeldt! Tipper de fleste som er det heller ville vært i form og på jobb. Jeg skulle i allefall ønske jeg var frisk og fin i stedet for å ha denne kvalmen 24 timer i døgnet. Jeg tror man kan være sykemeldt i ett år, før man eventuelt går over på attføring, eller tilbake i full jobb. Jeg lurer på om man da mister sykemeldingsretten i ett år? Jeg håper inderlig at jeg er tilbake i jobb om ikke lenge, slik at dette ikke blir en problemstilling.

 

Så bra at sjefen din er forståelsesfull! Fungerer det greitt å være på jobb, syns du? Jobber du fullt? Jeg håper også å komme tilbake til tilrettelagt arbeid når kvalmen bare roer seg litt, men slik det er nå så går det ikke...

[barbalib har to fine gutter]

Ja, det er kanskje logisk at man er syk hvis man er kvalm, og derfor blir sykemeldt. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å opparbeide seg fulle rettigheter på nytt, men man opparbeider seg retten til dette selv om man er i (betalt) permisjon (uten sykemelding). Håper jeg har forstått det rett

 

Jeg jobber fullt, men har fleksitid og mulighet for å spise ved arbeidsplassen min akkurat når jeg vil, så det hjelper en del. Jeg er bibliotekar, så jeg styrer jo ikke hele arbeidsdagen min selv, plutselig kommer det noen innom som trenger hjelp til et eller annet. Ikke alltid jeg er klar i hodet for et komplisert litteratursøk. Men det går Egentlig er det mest slitsomt å dra til og fra.

[**lucy**]

Tror nok du har rett i at man opparbeider seg ny sykemeldingsrett i permisjonstiden. Det er jo en trygghet å vite at man har den, selv om jeg virkelig håper det blir lenge til neste gang jeg har behov for sykemekding!

 

Håper det går greit for deg å være i jobb framover. Bare husk å ta vare på deg selv om det blir for tøft! Jeg prøvte meg på jobb på tirsdag. Reisen var forferdelig! Skulle hatt gangavstand..