Litt redd for hvordan det blir på sykehuset før, under og etter ks

[Mrs Bad enkelt og greit]

Skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Siden jeg måtte krangle med til keisersnitt pga kraftig bekkenløsning (klarer ikke å gjøre noe utenom å gå på do) så er jeg redd for hvordan de kommer til å ta i mot meg siden det står "eget ønske".

De skal jo være profesjonelle men er redd for at jeg kommer til å bli sett ned på. De kommer til å se at jeg er helt invalid. Redd for å ikke få nok informasjon og møte folk som er dømmende.

Hadde en helt forferdelig barseltid på samme sykehuset sist (vaginal fødsel med 1,5 l blodtap) og de ville ikke hjelpe meg om natta.

Håper de ikke har en innstilling som sier at siden jeg selv valgte å gå gjennom keisersnitt så må jeg "lide" for det også.

 

Dette høres kanskje helt teit ut. Men det er dette jeg er bekymret for nå.

Mannen fikk ikke lov å sove over på sykehuset sist og jeg måtte gå i gangen med jenta mi mens jeg holdt på å besvime. Gruer meg mest til barseltiden. blæhh, er så dumt at disse bekymringene tar over så mye av gleden. Bekymrer meg mer for dette enn å glede meg over at jeg får endelig den vakre sønnen min.

 

[xyzaa]

Kjære Mrs. Bad -

Gledelige historier om hvordan KS-pasienter blir tatt imot, er det som stadig går igjen. Og det ser ut til å gjelde samme hva de måtte foreta seg for å få keisersnitt. Selv har jeg ikke erfaring meg å ha tatt keisersnitt, for gutten vår (som var i seteleie en stund) snudde seg riktig vei. Jeg fikk beholde valgmuligheten om keisersnitt, men jeg valgte å føde vaginalt. Det var for ganske lenge siden. Det som jeg har lagt merke til i de år som har gått siden, er at (planlagte) keisersnittpasienter virker så FORNØYDE på alle måter. Jeg tror du har noe godt i vente!

 

Dette innlegget, "SLIK kan man få KS" er en god oppmuntring. Mye positivt her, sannsynligvis også om hvor godt man blir tatt imot etter at "kranglingen" for å få keisersnitt, er overstått. (Har ikke lest det om igjen nå, men som sagt, mye positivt.)

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140453613

 

Også dette innlegget, som ligger også ganske høyt oppe her for øyeblikket, siden det er blitt skrevet på nylig.

http://www.barnimagen.com/forum/thread/7988281

 

Masse lykke til!

[urmoderen *mamma*]

Er spent, jeg også, selv om jeg ikke har noen erfaringer med keisersnitt enda. Men, har gjennomgått store operasjoner, der jeg et par ganger har opplevd å ikke bli hørt når jeg gjennomgikk komplikasjoner som var utenfor "normalen". Dette har jeg, fra sykehusets side, blitt oppfordret til å ta med i et "ønskebrev" nå til keisersnittet. Har skrevet en liste med ønsker, der det første er at jeg VET jeg ikke er en pingle, og hvis jeg ytrer ønske om f.eks mer smertestillende, så er det fordi jeg har vondt.. Jeg vil sees, og høres.. Litt krøkkete forklart, men den største "bekymringen" min før snittet, og det ser ut til at de tar det på alvor. Har ellers ønsket familierom de første to døgnene (får det om det ikke er "kø" på føden, sånn sett en fordel at vi er i januar, og ikke juli.. ) og at vi skal ha lillegutt sammen med oss så mye som mulig. VET at han kanskje må ha intravenøst deler av første levedøgn, men det blir ikke akutt, så han kan kanskje være sammen med oss først, og "bare" få intravenøst når det likevel er en ok tid for oss å sove.. Uansett, poenget mitt er at det kan være lurt å ha et ønskebrev klart når du er på undersøkelsene i forkant. Fikk registrert noe siste jordmortimen, og skal ta med listen på fredag, sånn at jeg er sikker på at det står i journalen. Håper både du og jeg unngår det vi frykter.. Klem og lykke til!

[Mrs Bad enkelt og greit]

Takk for svar dere. Jeg bekymrer meg nok unødvendig.

Ønskebrev har jeg begynt å skrive. Tenkte jeg skal ta det med på infosamtalen dagen før

 

Godt å høre at de fleste har gode opplevelser meg planlagte ks. Er vel mer kontrollert enn haste ks så

[enits40]

Prøv å ikke bekymre deg! Jeg "valgte" også keisersnitt - dvs. at jeg ikke hadde noen medisinske grunner som gjorde at jeg måtte ta det. Min erfaring er at alle var profesjonelle, omsorgsfulle og dyktige! Keisersnittet forløp uten komplikasjoner, og er min desidert beste fødselsopplevelse (har født vag 2 ganger tidligere). På barsel likte jeg meg imidlertid ikke, men dette hadde ingenting med mitt "selvvalgte" keisersnitt å gjøre. De som jobbet der var rett og slett for travle, og det var lite avlastning å få. "Legg han til brystet" ble liksom svaret på alt!

Jeg reiste hjem etter 2 dager og var happy med det. Håper det går like greit for deg. Masse lykke til!

[VilleVapp]

Jeg vil tro de er profesjonelle nok til å ikke bry seg med årsaken til ks. Derimot vil "behandling" på barsel helt sikkert påvirkes av hvor travelt dem har det. I min by får ikke pappa overnatte på barsel uansett keisersnitt eller ei. Sengene er prioritert til fødene. De har rutine på at de passer babyen 1.natten, deretter skal man ta ansvar selv. Jeg var psykisk nedbrutt etter lang fødsel som endte i ks. De hadde lite kapasitet til å følge opp meg i etterkant og jeg var i stor grad overlatt til meg selv med babyen. Siste natten var barselavdelingen så og si tom, da fikk jeg plutselig allverdens oppfølging. Denne gangen har jeg poengtert alt jeg mislikte første gang og jm har notert en del saker i journalen min som jeg ikke ønsker skal gjenta seg. Få ønskene nedskrevet, ikke alltid man er i stand til å kommunisere dem godt etter fødsel.

 

Lykke til