Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #1 Skrevet 4. januar 2011 Kjenner jeg ble provosert... Var på snokerunde på facebook, og fant en "diskusjon" ang en hund som ble avlivet (tydeligvis av en eller annen akutt grunn) og der presterer de å si "Det er som å miste et barn"....?? What? Når? Ja, jeg er glad i dyr, og har 2 katter selv. Ville nok blitt trist hvis de måtte forlate oss, men ærlig talt?! Det er jo bare et dyr??
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #2 Skrevet 4. januar 2011 Det er helt legitimt å ha følelser. Det er til og med helt legitimt å ikke evne å forstå at andre føler noe annet enn deg. Synd for deg at du ikke klarer det, men for noen er dyrene like nære som barn. At du kaller det "bare" et dyr, vil være uforsåelig for mange. Lykke til med selvutviklingen:-)
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #3 Skrevet 4. januar 2011 For utrolig mange er det så mye mer enn "bare" et dyr. Jeg var ufrivillig barnløs i veldig mange år, hadde dyr vil påstå at jeg den gangen ble like glad i dyrene som i barn om du skjønner. Nå etter mange år fikk jeg barn, og skjønner også din reaksjon. Men, dyr er utrolig mye verdt for mange.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #4 Skrevet 4. januar 2011 Ærlig talt, ro nerva. Dette handler på ingen måte om selvutvikling, og jeg har heller ikke problemer med å forstå at andre har følelser. At det er trist og tungt å miste et dyr man er glad i, selvsagt. Noe annet ville vært rart. Men å sammenligne det med å miste et barn?? Ja, det er "bare" et dyr, selvom jeg har hatt mange dyr oppgjennom åra selv. Når de måtte dra sin kos var jeg trist og lei, men igjen...ærlig talt??
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #5 Skrevet 4. januar 2011 Ja, selvsagt er det verdt masse for mange! Jeg forstår jo det veldig godt. Men dette mennesket har barn også, og derfor forsto jeg ikke sammenligningen....
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #6 Skrevet 4. januar 2011 Ærlig talt? Du viser ingen evne til å forstå andre. Selv om du ikke føler det på denne måten, må du da kunne forstå at andre gjør det?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #7 Skrevet 4. januar 2011 Hun er sikkert ikke mindre glad i barna sine enn andre, men over snittet glad i kjæledyret sitt. Hva er galt med det?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #8 Skrevet 4. januar 2011 Akkurat her forstår jeg ikke hvordan det er sammenlignbart, nei.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #9 Skrevet 4. januar 2011 Ingen verdens ting er galt med det. Overhodet! Som sagt, jeg forstår bare ikke sammenligningen....
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #10 Skrevet 4. januar 2011 Når ble det legitimt å latterliggjøre andres følelser selv om de er uforståelige for deg??? Den kommentaren "det er som å miste et barn" sier vel egentlig bare noe om hvor høyt vedkommende setter dyrene sine/ og prøver å formidle et tap... hvorfor i all verden lar du deg provosere av det? Jeg har barn og dyr, føler vel ikke at det ville vært det samme, men kunne aldri latt meg provosere over andres sammenligninger når det gjelder sorg.. Følelser er hverken rett eller galt...
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #11 Skrevet 4. januar 2011 Jeg fikk heller ikke perspektiv på sakene før jeg ble mor selv. Husker jeg ble skikkelig såra og vonbråten da en venninne sa at hun liksom ikke greide å engasjere seg like mye i mine dyrehistorier etter at hun fikk barn selv. Skjønner hva hun mener nå, men ville uansett ikke funnet på å si det til en barnløs selv så det handler mye om det som allerede har blitt sagt. Dyr betyr mye for mange og mer enn man skjønner i noen sammenhenger.
Lille-Pernille Skrevet 4. januar 2011 #12 Skrevet 4. januar 2011 Nei, jeg synes ikke det er legitimt å sammenligne! Men denne personen hadde kanskje mistet et barn i tillegg til bikkja siden hun/han visste så godt hvordan det føltes?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #13 Skrevet 4. januar 2011 Jeg kjenner jeg blir provosert når jeg leser det du skriver: "Det er jo bare et dyr". Du burde antagelig ikke hatt dyr, men det er ikke det dette handler om. Dette mennesket som har mistet hunden sin har kanskje ikke barn? Jeg har selv i mange år bare hatt katter - de har vært ungene mine og det har vært vanskelig å forestille seg at man kan bli så glad i et lite menneske som jeg var i kattene mine. Når jeg så har fått barn så skjønner jeg jo at det faktisk er mulig, og selvfølgelig setter jeg barnet mitt tusen ganger høyere enn kattene. Må også legge til at du virker ganske teit som lar deg provosere av å lese noe som ikke var din business overhodet siden du innrømmer at du var på snokerunde....
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #14 Skrevet 4. januar 2011 Hadde alle dyr hatt eiere som var så glade i dem som vedkommende diskusjonen er basert på, så hadde verden vært en helt annen enn den er i dag!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #16 Skrevet 4. januar 2011 Jo, dette mennesket HAR barn, det var derfor jeg ikke forsto sammenligningen. Og det er så typisk dib og mene at jeg mener noe jeg ikke har ment. Jeg skriver "bare" et dyr. Det er ikke bare et dyr, men i den store sammenhengen er det "bare" et dyr. Det er derfor jeg bruker " foran og bak, for å poengetere det som antagelig ville kommet bedre frem dersom jeg snakket om dette, fremfor å skrive. Ja, jeg forstår at vedkommende satte hunden sin høyt, jeg setter kattene mine høyt. Men når alt kommer til alt vet jeg at selvom kattene er mine små babyer, som jeg duller og daller med, som får nyskrella reker og stekt kalkun til middag, som får sove i senga mi, som er med på alle ferieturer overalt, som ikke får lov å være ute om natta fordi jeg er engstelig for de, så ville jeg aldri sammenlignet det med å miste et barn hvis de måtte forlate oss. Hvorfor velger dere alltid å snu alt i verste mening så fort noen sier noe her inne? Hvorfor kan ikke DERE godta at JEG ikke forstår hvorfor dette menneske sammenligner dyr og barn?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #17 Skrevet 4. januar 2011 og jeg kalte det en snokerunde bare fordi jeg titta på profilen til ei som hadde kommentert noe jeg hadde kommentert. Gaad, verden hadde sikkert vært mye bedre uten internett også
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #18 Skrevet 4. januar 2011 Jeg kan ikke se et eneste " der hvor du skriver BARE ET DYR. Hvorfor kunne du ikke bare drite i å skrive innlegget ditt da hvis du ikke tåler å bli sagt imot? Ganske typisk dib det og altså...
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #19 Skrevet 4. januar 2011 Nei, jeg ser nå at jeg glemte det i hovedinnlegget. Beklager det. Jeg tåler å bli sagt imot, men jeg tåler ikke at andre legger meninger jeg ikke har i "munnen" på meg!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #20 Skrevet 4. januar 2011 Ser nå at jeg ikke skrev det i hovedinnlegget. Beklager det Jeg tåler å bli sagt imot, jeg tåler bare ikke å presentert meninger jeg ikke står inne for
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #21 Skrevet 4. januar 2011 Ikke tåler jeg at dib låser seg så jeg må skrive ting to ganger, heller
Lille-Pernille Skrevet 4. januar 2011 #22 Skrevet 4. januar 2011 Du kaller meg mongo anno 20:32, og rister i tillegg oppgitt på hodet? Eh.....
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #23 Skrevet 4. januar 2011 Jeg kaller deg ikke mongo, jeg spør om du er det.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #24 Skrevet 4. januar 2011 Jeg kjenner jeg blir veldig provosert når folk sammenligner på den måten. Hvis man hadde mistet et barn, hadde man forstått hvor horribel den sammeligningen er.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #25 Skrevet 4. januar 2011 Jeg er helt enig med HI. Sammenlikningen med å miste et barn er flåsete. Sorgen over å miste et barn er noe som endrer deg som person, og noe man må leve med og lide under resten av livet. Det samme kan neppe sies om sorgen over å miste et dyr. Så NEI, det finnes ikke sammenlignbart å miste barn og dyr, uansett hvor glad i dyret sitt man måtte være. Hilsen dyreelsker
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå