Gå til innhold

Siden når ble det legetimt å sammenligne det å miste dyr, som det å miste barn??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjenner jeg ble provosert...

 

Var på snokerunde på facebook, og fant en "diskusjon" ang en hund som ble avlivet (tydeligvis av en eller annen akutt grunn) og der presterer de å si "Det er som å miste et barn"....?? What? Når?

Ja, jeg er glad i dyr, og har 2 katter selv. Ville nok blitt trist hvis de måtte forlate oss, men ærlig talt?! Det er jo bare et dyr??

Skrevet

Det er helt legitimt å ha følelser. Det er til og med helt legitimt å ikke evne å forstå at andre føler noe annet enn deg. Synd for deg at du ikke klarer det, men for noen er dyrene like nære som barn. At du kaller det "bare" et dyr, vil være uforsåelig for mange.

Lykke til med selvutviklingen:-)

Skrevet

For utrolig mange er det så mye mer enn "bare" et dyr.

 

Jeg var ufrivillig barnløs i veldig mange år, hadde dyr vil påstå at jeg den gangen ble like glad i dyrene som i barn om du skjønner.

 

Nå etter mange år fikk jeg barn, og skjønner også din reaksjon.

Men, dyr er utrolig mye verdt for mange.

Skrevet

Ærlig talt, ro nerva. Dette handler på ingen måte om selvutvikling, og jeg har heller ikke problemer med å forstå at andre har følelser. At det er trist og tungt å miste et dyr man er glad i, selvsagt. Noe annet ville vært rart. Men å sammenligne det med å miste et barn??

 

Ja, det er "bare" et dyr, selvom jeg har hatt mange dyr oppgjennom åra selv. Når de måtte dra sin kos var jeg trist og lei, men igjen...ærlig talt??

Skrevet

Ja, selvsagt er det verdt masse for mange! Jeg forstår jo det veldig godt. Men dette mennesket har barn også, og derfor forsto jeg ikke sammenligningen....

Skrevet

Ærlig talt? Du viser ingen evne til å forstå andre. Selv om du ikke føler det på denne måten, må du da kunne forstå at andre gjør det?

Skrevet

Hun er sikkert ikke mindre glad i barna sine enn andre, men over snittet glad i kjæledyret sitt. Hva er galt med det?

Skrevet

Akkurat her forstår jeg ikke hvordan det er sammenlignbart, nei.

Skrevet

Ingen verdens ting er galt med det. Overhodet! Som sagt, jeg forstår bare ikke sammenligningen....

Skrevet

Når ble det legitimt å latterliggjøre andres følelser selv om de er uforståelige for deg??? Den kommentaren "det er som å miste et barn" sier vel egentlig bare noe om hvor høyt vedkommende setter dyrene sine/ og prøver å formidle et tap... hvorfor i all verden lar du deg provosere av det?

Jeg har barn og dyr, føler vel ikke at det ville vært det samme, men kunne aldri latt meg provosere over andres sammenligninger når det gjelder sorg.. Følelser er hverken rett eller galt...

Skrevet

Jeg fikk heller ikke perspektiv på sakene før jeg ble mor selv.

Husker jeg ble skikkelig såra og vonbråten da en venninne sa at hun liksom ikke greide å engasjere seg like mye i mine dyrehistorier etter at hun fikk barn selv.

Skjønner hva hun mener nå, men ville uansett ikke funnet på å si det til en barnløs selv så det handler mye om det som allerede har blitt sagt.

 

Dyr betyr mye for mange og mer enn man skjønner i noen sammenhenger.

Skrevet

Nei, jeg synes ikke det er legitimt å sammenligne!

 

Men denne personen hadde kanskje mistet et barn i tillegg til bikkja siden hun/han visste så godt hvordan det føltes?

 

 

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir provosert når jeg leser det du skriver: "Det er jo bare et dyr". Du burde antagelig ikke hatt dyr, men det er ikke det dette handler om.

 

Dette mennesket som har mistet hunden sin har kanskje ikke barn? Jeg har selv i mange år bare hatt katter - de har vært ungene mine og det har vært vanskelig å forestille seg at man kan bli så glad i et lite menneske som jeg var i kattene mine. Når jeg så har fått barn så skjønner jeg jo at det faktisk er mulig, og selvfølgelig setter jeg barnet mitt tusen ganger høyere enn kattene.

 

Må også legge til at du virker ganske teit som lar deg provosere av å lese noe som ikke var din business overhodet siden du innrømmer at du var på snokerunde....

 

 

Skrevet

Hadde alle dyr hatt eiere som var så glade i dem som vedkommende diskusjonen er basert på, så hadde verden vært en helt annen enn den er i dag!

Skrevet

Jo, dette mennesket HAR barn, det var derfor jeg ikke forsto sammenligningen.

 

Og det er så typisk dib og mene at jeg mener noe jeg ikke har ment.

 

Jeg skriver "bare" et dyr. Det er ikke bare et dyr, men i den store sammenhengen er det "bare" et dyr. Det er derfor jeg bruker " foran og bak, for å poengetere det som antagelig ville kommet bedre frem dersom jeg snakket om dette, fremfor å skrive.

 

Ja, jeg forstår at vedkommende satte hunden sin høyt, jeg setter kattene mine høyt. Men når alt kommer til alt vet jeg at selvom kattene er mine små babyer, som jeg duller og daller med, som får nyskrella reker og stekt kalkun til middag, som får sove i senga mi, som er med på alle ferieturer overalt, som ikke får lov å være ute om natta fordi jeg er engstelig for de, så ville jeg aldri sammenlignet det med å miste et barn hvis de måtte forlate oss.

 

Hvorfor velger dere alltid å snu alt i verste mening så fort noen sier noe her inne? Hvorfor kan ikke DERE godta at JEG ikke forstår hvorfor dette menneske sammenligner dyr og barn?

Skrevet

og jeg kalte det en snokerunde bare fordi jeg titta på profilen til ei som hadde kommentert noe jeg hadde kommentert.

Gaad, verden hadde sikkert vært mye bedre uten internett også

Skrevet

Jeg kan ikke se et eneste " der hvor du skriver BARE ET DYR.

 

Hvorfor kunne du ikke bare drite i å skrive innlegget ditt da hvis du ikke tåler å bli sagt imot? Ganske typisk dib det og altså...

Skrevet

Nei, jeg ser nå at jeg glemte det i hovedinnlegget. Beklager det.

 

Jeg tåler å bli sagt imot, men jeg tåler ikke at andre legger meninger jeg ikke har i "munnen" på meg!

Skrevet

Ser nå at jeg ikke skrev det i hovedinnlegget. Beklager det

 

Jeg tåler å bli sagt imot, jeg tåler bare ikke å presentert meninger jeg ikke står inne for

Skrevet

Ikke tåler jeg at dib låser seg så jeg må skrive ting to ganger, heller

Skrevet

Du kaller meg mongo anno 20:32, og rister i tillegg oppgitt på hodet?

 

Eh.....

Skrevet

Jeg kaller deg ikke mongo, jeg spør om du er det.

 

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir veldig provosert når folk sammenligner på den måten. Hvis man hadde mistet et barn, hadde man forstått hvor horribel den sammeligningen er.

Skrevet

Jeg er helt enig med HI. Sammenlikningen med å miste et barn er flåsete. Sorgen over å miste et barn er noe som endrer deg som person, og noe man må leve med og lide under resten av livet. Det samme kan neppe sies om sorgen over å miste et dyr. Så NEI, det finnes ikke sammenlignbart å miste barn og dyr, uansett hvor glad i dyret sitt man måtte være.

 

Hilsen dyreelsker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...