Er styrtfødsel/kjapp fødsel overkommelig?

[Milla-Mamma til 3]

Dere som har opplevd sånn fødsel, var det overkommelig, eller sånn at du følte du kom til å dø uansett?

[Gjest]

Jeg har hatt en slik fødsel! Kjente litt murringer, hadde da 4cm åpning. 42minutter senere var babyen ute! (ble satt igang pga overtid)

 

Tja, det var overkommelig! Skjønte ikke at det mulig at ting skulle skje så fort! Men klart du kjenner at du lever. Sinnsykt vondt å ikke ha pause mellom riene! Men heller en sånn fødsel enn en som driver på i 36timer!

[**synne**]

hatt en fødsel på 7 timer og en på to timer. Helt greie begge to Rakk ikke bli sliten med den 2-timers fødselen.. Måtte sy første gangen, ikke andre

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hadde en fødsel på 2 timer nå sist gang- eller dvs 2 timer med rier, men bare 1 time i aktiv fødsel (fra 4 cm). Og skal jeg være ærlig med deg så må jeg si at det var fryktelig vondt og at jeg trodde jeg skulle dø underveis ja- jeg kunne rett og slett ikke skjønne hvordan jeg skulle klare meg gjennom hele fødselen med de grusomme smertene, for de var sånn ca 100 ganger vondere enn smertene jeg hadde under min første fødsel (som varte i 15 timer). Begge fødslene var uten smertelindring av noe slag; under første fødsel syntes jeg det gikk helt greit, mens under 2.fødsel ble ønsket om epidural STERKT for å si det mildt- men det rakk jeg jo selvsagt ikke, hadde jo bare tre kvarter på fødestua før jenta var ute

 

Det verste syntes jeg, var å ha så fryktelig vondt, men likevel ikke vite at det ville gå fort over... Hadde jeg visst det, hadde det sikkert gått litt bedre- men jeg så jo for meg flere timer med slike smerter, og det var en helt grufull tanke:/ Men samtidig føltes det totalt uvirkelig da JM plutselig sa til meg at nå kommer hun snart, bare to press igjen nå- jeg ble jo helt sjokka, og lykken var STOR for å si det mildt hehe. Syntes også pressfasen var enklere, fordi det gikk så fort, og fordi jeg hadde MYE sterkere pressrier enn første gangen- føltes virkelig som om kroppen gjorde jobben, og jeg måtte bare henge med. De to riene hvor jeg måtte holde igjen og ikke presse når hodet stod i åpningen var riktignok verre enn verst- men da hadde jeg jo også fått beskjed om at det var så kort tid igjen, så da bet jeg tennene sammen og kom meg så fint gjennom det atte!

 

Og det beste av alt er jo tiden etterpå; rakk jo ikke å bli sliten, og var i tipp topp form med en gang baby var ute=) Og da blir jo alt det vonde rimelig fort glemt også, så lysten på en baby nr 3 er der enda, altså

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Jeg brukte to timer fra vannet gikk til gutten vår var ute. Selv om det gikk fort, så syns jeg det var overkommelig - Selv uten noe form for smertelindring.

 

I følge med selv var det fantastisk, men det er klart det var veldig intenst med rier i ett sett! Jeg trodde nok der og da at jeg kom til å dø, og det ble nevnt noen ganger at "Huff, herregud, skal det bli enda verre?" Men da, trodde jeg selv at jeg bare hadde 4cm åpning enda. Men stod egentlig mitt i pressriene med ei jordmor som nekta å tro meg før hun sjekket å så jeg hadde full åpning og hodet synlig. Men i det jeg forstod at nå er jeg igjennom det værste, da gikk alt fint.

 

Pressriene gikk også veldig greit, kroppen min gjorde igrunnen alt og jeg må innrømme at jeg nok ikke pressa det jeg maktet akkurat. Det skjedde uansett.

 

 

Men buttom line;

Jeg kunne fint gjort det igjen.

[maya80]

Jeg kom inn med 2 cm åpning og han var ute 30 min etterpå, det var inntenst og hardt ja men det værste den gangen var att jeg trodde jeg skulle ha det sånn i mange timer og ante ikke att det skulle gå så fort selv om jordmora sa det flere ganger.

andre gangen gikk vannet på natta men ingen kynnere/riere før på morgene og fra første sammentrekning til hun var ute tok det 45 min jeg skjønte fort att dette kom til og bli nok en rask fødsel så da klarte jeg og slappe mere av selv om det var inntenst og vondt.

[hmmm?]

Jeg tror egentlig det beste man kan gjøre med fødsler generelt er å se for seg at den kommer til å vare i evigheter og ta pausene mellom riene for det de er verdt. Dette tipset gav min mor meg en uke før fødsel, og det er jeg veldig glad for. Jeg sa det videre til min beste venninne da hun ringte meg når hun trodde at fødselen var igang og hun kunne ikke takke meg nok i ettertid ;o)

 

Hjelper ingenting å se for seg at man kommer til å ha en rask fødsel og så får man en lang en, da blir man bare nedbrutt og skuffet..

 

Selv hadde jeg en ganske grei fødsel forrige gang med ca 5-6 timer i aktiv fødsel. Jordmor mener at det vil gå fortere denne gangen og om jeg kunne valgt ville jeg gjerne hatt en slik en igjen, men kommer nok til å forberede meg på en langdryg fødsel uansett hva jordmor sier.

 

Hvem vet hva som skjer...

 

 

 

 

[har4barn]

Fødsel nr 3 våknet jeg av første rie kl 3 på natten, og kl 5 , 10 min etter ankomst til sykehuset, ble gutten vår født. En super fødsel som jeg gjerne vil oppleve igjen! Ante ikke at jeg var kommet så langt da vi kom til sykehuset. Frisk og rask med en gang etterpå.

[*Lissi*]

Min andre og tredje fødsel var over på under 2 timer fra første rie. Var forferdelig når det stod på.

Nummer fire brukte vel nærmere 5 timer. Men, da viste jeg ikke at jeg var i fødsel....før jm konstanterte 8 cm åpning. Ikke vondt før pressriene.

Da jeg fikk nummer fem for 4 uker siden, startet fødselen med vannavgang hjemme. 3 timer senere var jenta født.

Var ikke vondt før 7 cm. Skulle på do rett etter undersøkelsen, og fødte henne der. Jm rakk å ta imot kroppen. Den beste fødselen helt klart.

[♥Mammatil3små♥]

Jeg har hatt en fødsel på ca. 9 timer (7 timer fra 4 cm åpning). ,og en på ca. 2 timer fra jeg oppdaget en liten blødning (ca.30-40 min. fra riene startet)..

Den på 9 timer var helt super... Hadde forberedt meg på noe MYE verre(min første)... Men alt gikk på en måte i sånn passe tempo... Og jeg fikk tid til å arbeide meg gjennom alt, uten å ha vondt absolutt hele tiden...

Med nr. 2 kontaktet jeg jordmor pga. blødning. Jeg hadde ingen tegn til fødsel i det hele tatt. Ikke antydning til rier eller noe, men hun ville jeg skulle komme for en liten sjekk. Da hadde jeg 6 cm åpning,og hun sa det var like før vannet gikk. Hun kontaktet ambulanse, og jeg ble kjørt til sykehuset. Jeg kjente fortsatt ikke rier... Jordmoren på sykehuset sjekket åpning igjen ,og kom også frem til ca. 6 cm., så det hadde jo ikke skjedd noe mer iallefall...Hun bestemte seg for å ta vannet...Ikke lenge etterpå startet riene, og etter ca. 30-40 veldig intense minutt kom lillemann til verden:) Jeg er såååå glad for att vannet ikke gikk mens vi var hjemme... Da måtte nok pappaen vært jordmor...

Jeg syns kanskje den fødselen på 9 timer var å foretrekke... Men den var absolutt overkommelig den andre også, selv om jeg innimellom tenkte att dette går ikke!... Men det var kanskje litt sånn som hun lenger oppe skriver; hadde jeg visst att det bare skulle vare i 30 min. Jeg trodde nok også att jeg skulle bli liggende sånn i flere timer... Og akkurat der og da ,så virket de minuttene som en evighet...

Med førstemann klarte jeg meg uten smertelindring. Med nr. 2 ble lystgassen min beste venn.. hehe:) Det gikk helt fint...

[fru H]

Jeg har hatt en på tolv timer og en på to og en halv time. Ville heller hatt ti av den korte typen fremfor en av den lange.

Krysser fingrene for at nummer tre er kjapt levert;))