Når har man tatt nok utdanning?er det for dumt å ta to høyere utdanninger?

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg har studert i 8-9 år. Har tatt en mastergrad i samfunnsfag, en bachelor i realfag og gått på medisinstudiet et par år. Jeg er egentlig fornøyd med utdanningen min og er i gang med å søke jobber nå, men innerst inne har jeg et ønske om å studere psykologi og tenker på å bli psykolog. Men jeg er usikker på om det er fordi jeg er utrolig interessert i faget psykologi (leser mye på fritiden) eller om det er fordi jeg virkelig ønsker å bli psykolog. Jeg sluttet på medisin fordi jeg følte at jeg hadde havnet på feil hylle, synes mental helse og sykdom er betydelig mer interessant enn somatisk sykdom, i tillegg orker jeg heller ikke den enorme belastningen en lege har i forhold til liv-død situasjoner, og alvorlig sykdom. Psykologer er selvfølgelig ut for mye vanskelig de også, men bortsett fra selvmordsspørsmål er det lite akutte ting, og de har mye bedre vaktsystem enn legene.

 

Jeg er nå over 30 år og er gift og har fått barn og vurderer å starte på profesjonsstudiet psykologi, men er dette kanskje helt tåpelig når jeg allerede har så mye utdanning, kanskje jeg bare bør droppe ideen og begynne å jobbe og tjene penger og pensjonspoeng?

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er at du er en av de som er "evig student" ;-) Ikke noe galt i å ta mer utdanning, men jeg ville definitivt tenkt på pensjonen. En mulighet er å ta en deltidsjobb, og ta studiet på si. Kanskje du er en av de som har veldig lett for å ta til seg ny informasjon, og kan klare å studere på kortere tid enn planlagt Når det er sagt så skal man jo være lykkelig også! Jeg begynte sent på høyere utdanning, og har altfor mye i studielån. Min jobb gir heller ikke særlig høy lønn. Det hadde definitvit vært gunstigere for meg økonomisk å velge noe annet, eller bare tatt meg en jobb i stedet for å studere. Alikevel kunne jeg ikke tenkt meg en annen jobb og stortrives med mitt yrke.

[Anonym bruker]

Har tenkt samme tanken selv. Elsker å studere!!!

Jeg har hovedfag i et samfunnsfag (6 år) + 2 grunnfag.....

 

Begynte å jobbe da jeg var nesten ferdig med hovedfagsoppgaver (hadde da allerede ett grunnfag for mye) og har tatt ett grunnfag samtidig mens jeg har jobbet fullt (studert på deltid ved siden av)

 

Jeg ville nok begynt å jobbe - både for å betale ned på studielån og ikke minst med tanke på fremtidig pensjon. Når du allerede er over 30 nå skal det faktisk litt til å rekke å jobbe 40 år for å full opptjening på pensjon.....

Då inn på deterdinpensjon.no og sjekk kalkulatoren der, så vil du kanskje få noen aha-opplevelser.....

 

Videre utdannelse kan du jo evt ta ved siden av jobb!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar fra dere begge.

 

Er vel egentlig helt enig med dere, jeg bør vel forsøke å jobbe noen år nå for å se, og ja pensjonspoeng er viktig...kanskje jeg finner en jobb jeg vil trives godt i, og kanskje tanken om å bli psykolog også da svinner hen etterhvert. Det kan være jeg prøver å finne en ny unskyldning for å studere mer siden jeg synes det er litt skummelt å skulle begynne i en ordentlig jobb, på fulltid. Å studere er noe jeg kan og mestrer godt, mens jobbing er mer fremmed. Har bare hatt deltidsjobber til nå i helsevesenet, så blir rart å skulle jobbe fulltid på et kontor o.l. Kanskje jeg heller kan vurdere å ta noen fag i psykologi ved siden av jobb. Det er jo også krevende for et familieliv når den ene studerer, iallefall slik som jeg når jeg studerer, jeg sitter hver eneste kveld og leser, og ofte i helgene Man får jo mere fritid når man er i jobb, slipper dårlig samvittighet for alt man må få lest.

[Anonym bruker]

Jeg også har tenkt slik som du sier at mastergrader/hovedfag i ulike fag gir generelt sett lite uttelling lønnsmessig, og derfor ville det vært lurere av meg å bli psykolog eller lege for den slags skyld). Men som du sier, man skal trives i en jobb og føle mestring, og det ville jeg absolutt ikke gjort i et legeyrke (helt vanvittig vaktbelastning og ansvar), men det er jo heller ikke sikkert jeg vil gjøre det som psykolog. Å trives er faktisk mer verdt enn lønnen, og det ser jeg tydelig fordi jeg har venner som har valgt tunge prestisjefylte retninger, men som mistrives til tross for god lønn.