9 dager på overtid ble det endelig min tur, (LANG)

[jeje nr2 har kommet:)]

Den 26 desember, altså 2. juledag ble lillepia mi født 9 dager over termindato..

 

 

Så dum som jeg var, var jeg sikker på å føde til termin eller helst før.. :S min egen menstermin var 6 dager før UL termin, derfor... Men denne skulle la vente på seg, stresset masse og prøvde alt som er av kjerringråd uten at noe av dette hjalp, så når julaften begynte å nærme seg roet jeg ned uten å prøve noe som helst for å påvirke noe..

 

1 juledag sent på kvelden sa jeg til samboern at jeg synes det har vært lite bevegelser hele dagen og at jeg var bekymret.. Det var bevegelser, bare mindre enn vanlig, hadde gjennom hele svangerskapet hatt en veldig aktiv krabat i magen... Sambo ble da bekymret og overtalte meg til å ringe føden.. Etter mye om og men bestemte jeg meg for at dette var lurt og ringte, fikk da beskjed om å komme inn med engang..

 

Kom på føden kl 22.30, ble tatt imot av jordmor og lagt på seng med ctg, fant hjertelyd med engang og kjente flere bevegelser mens jeg lå der.. *Lettelse* hun mente alt var bra og at jeg skulle ringe poliklinikk på mandag om fødselen ikke startet før det, hadde da vært 10 dager overtidig, før hun ville la meg dra ville hun bare få det bekreftet av legen at det var greit at jeg reiste hjem. Legen ville ta UL på meg før hun sendte meg hjem ettersom jeg da var 8 dager over...

 

30 min etterpå kom overlegen og tok UL hun brukte lang tid uten å si stort, jeg pratet i ett sett, merket at jeg ble nervøs, spurte om hu synes babyen så stor ut osv... Etter en stund tar hun bort UL apparatet og sa at hun ikke likte det hu så da det var ingen bevegelser i den lille imens hun tok UL, derfor ville hun sette meg igang... Når hun forlot rommet for å skrive meg inn braste jeg i gråt og begynte å skjelve som om jeg hadde epilepsi, det var ille... Fikk roet meg ettervært og sendt sambo hjem for å pakke ferdig baggen og ordne slik at barnevakten fikk overnatte...

 

 

Ble så plassert på barsel med en modningspille og beskjed om å sove til imorgen tidlig... "lett" tenkte jeg.. Før sambo kom begynte jeg å kjenne murringer men tenkte at dette bare var psykisk etter som det bare var 5 min siden den ble satt.. etter en time gikk murringene over til mer tak, men ikke med kraft i og varte ikke lenger enn 20 sek.. Ringte allikevel på til jordmor som kom å sjekket åpning.. Hadde da 5 cm åpning og ble flyttet over på føden.. JIPPI!! Etter en time på føden, fortsatt ikke store smerter (faktisk til sambo at spysjuka jeg hadde 3 uker før var værre) kom jordmor og målte nok engang hadde da 9 cm åpning!! Dette var for godt til å være sant.. Noe jeg også sa til sambo. 30 min etter dette ble vannet mitt tatt.. Så stoppet riene opp i kanskje 10 minutter før det kom 4 kraftige rier før jeg kjente at jeg måtte presse.. Dette var den værste opplevelsen i hele mitt liv, kroppen jobbet og jeg måtte bare henge på, hadde ikke kontroll i det hele tatt.. 5 minutter senere kom lillebabyen ut! PUUUUH.... jeg heiv meg over knøttet for å sjekke kjønnet, jeg viste ikke dette fra før så spenningen var stor, og der lå det ei lita pie.. Har en gutt fra før.. Nesten alle kjerringråd sa gutt, magefasong gutt, kinesisk fødekart gutt, spåkjærringer på BIM sa gutt, men ut kom ei pie på 3765 gram, 51 cm lang og 38 rundt hodet.. gleden var stor og vi ble flyttet på barselshotellet, etter 2 døgn ble vi sendt hjem og måtte tilbake dagen etter for føllingprøven.. tungvint.. men godt å komme hjem...

 

 

Lykke til til dere andre som venter..

[mor til en stor og liten]

For en herlig historie:D

Var jo en enkel fødsel det der!

 

Gratulerer med pia di;)

[sisten]

Gratulerer:-) fin historie.....

[KmammaK]

Gratulerer:) og kjenner det er godt å vite at en skal ta seg selv særiøst når en kjenner lite bevegelse i magen, det var jo helt riktig og viktig at du gjorde det:)

Gratulerer igjen med lille jenta di som lurte alle til å tro gutt, hihi!