HJELP MEG NÅÅ!

[<3Minesmå<3]

Jeg har en sønn på 6 mnd som IKKE vil sovne av seg selv på kvelden. Jeg prøver å legge han i senga, slå av lyset, putte i smokken å gå ut, men han skriker for han nekter å sove. Selv om han er stuptrøtt..

 

Vi legger som regel klokka 7 for da begynner han å gni seg i øynene og sutre litt.. Jeg går inn på rommet, putter i smokken igjen å går ut, men han fortsetter å gråte.. dette har jeg gjentatt fleeere ganger, men han vil ikke. Så det ender med at jeg må ta han opp, sette meg i senga vår og holde han i fanget til han sovner. vugger han ikke eller noe, bare sitter helt stille.

 

da sovner han som regel etter kort tid. Virker som han vil holde hendene mine i det han sovner.. ligger liksom og kaver etter noe å holde i. har prøvd både med koseklut og kosebamse å holde i, men det vil han ikke. bare hendene mine.

 

Skjønner ikke hva jeg skal finne på for å få han til å sovne av seg selv.. vil ikke at det skal være sånn til han er flere år gammel liksom.. Samboeren min nekter å legge han for han orker ikke å sitte å holde ham til han sovner, så da blir det jeg som må gjøre det hver kveld.

 

Noen som har noen gode tips om hva jeg skal gjøre.. ?

[2010 Mammaen]

Har han alltid vært sånn, eller bare i det siste? Er det sånn på dagtid også eller bare på kvelden?

[EgG]

Har du prøvd å legge han også la han holde hendene din da?

Vi hadde også en slik periode, men vi holdt oss hard og ikke tok opp snuppa. Satt ved sengen, strøk henne over hodet og snakket/sang rolig til henne. Varte i ca 6uker!

[Collette]

Små babyer trenger ofte hjelp til å finne søvnen. Nå du går ut av rommet, så vet ikke han at du fortsatt eksisterer. Han føler seg ensom og forlatt.

 

Det er ingen hast med at han skal finne søvnen helt alene. Sønnen min er to år og vi hjalp han med å finne søvnen ganske lenge, men han er likevel ikke "bortskjemt" i dag. Gutten din trenger nok bare litt ekstra trygghet og det er helt normalt. Hvis du ser og møter behovet hans, så får du et tryggere barn på sikt.

 

[velsignet med to]

Kanskje han rett og slett er for trøtt når dere legger ham? Kan være en ide å prøve å legge ham før han blir så trøtt at han sutrer.

 

Vet at det ikke er lett, holdt på slik med eldstegutten til han var 2,5 år før han lærte seg å sovne alene.

[<3Minesmå<3]

nei han har ikke alltid vært sånn.. før sovna han av seg selv uten problemer.. men nå i det siste har han nektet. På dagtid går vi som regel på trilletur til han sovner. men har prøvd å lagt han i senga bare for en dupp på dagtid også.. det funker ikke..

 

Mulig vi må prøve å legge han tidligere, det har vi ikke prøvd enda.. men synes kanskje det blir litt tidlig?

[<3Minesmå<3]

har heller ikke prøvd å holde hendene hans mens han ligger i senga si.. kan prøve det også!

[2010 Mammaen]

Hvis det har begynt nå nylig kan det være i forbindelse med utvikling av separasjonsangst som er vanlig i den alderen. Kan det stemme tror du? Jeg merker det på vår gutt at han nå begynner å bli sutrete når vi går ut av rommet og ikke ser oss. Det er da viktig å trygge barnet, uten at det skal bli en uvane (lett ikke sant?!). De skal lære seg at mamma og pappa er der selv om de ikke kan se dem og at de kommer tilbake hvis de går. Dette med separasjonsangst er jo en del av den naturlige utviklingen, så det er ikke så veldig mye å gjøre med uten at det skal utvikle seg til noe unormalt. Det er likevel veldig viktig at både du og pappaen deler på leggingen, for det kan utvikle seg til å bli vanskelig etterhvert dersom det bare er du som klarer å roe han! Av praktiske årsaker er jo heller ikke det så veldig greit... Hverken for deg, baby eller pappa.

 

Prøv det med å holde hånde når han ligger i egen seng, prøv å synge litt, prøv å gi han noe med din lukt på i sengen med seg, prøv å gi han kos og fysisk nærhet den siste tiden før sengen, sørg selvsagt for at han er mett og utørst når han legger seg.

 

Hvis dere han endret rutiner i det siste/vært på reise/skiftet grøt/begynt med grøt/skiftet mme/ osv kan dette også påvirke barnet. Kanskje er det vond mage.. Sånne ting har du sikkert tenkt på, men viktig å utelukke likevel :-)

 

Vet ikke hvor mye han sover på dagtid, men overtrøtthet kan det jo være greit å utelukke som en annen nevner også. Kanskje prøve litt tidligere. 15-20 minutter kan bety mye for de små.

 

Håper dette kan være til bittelitt hjelp, eller bittelitt nærmere et svar :-)

[Huldretussa ' en av hver sort']

Synes det høres fornuftig ut det som er sagt om separasjonsangst og at du slutter å opphøre når du går ut av rommet. Snuppa mi var også sån i en periode. Jeg holdt henne i handa, ettervert gikk jeg over til bare å sitte ved siden av sengen til hun sovnet... Gi poden litt tid, så går det seg nok til etterhvert. Ta med deg et blad eller noe når du sitter inne hos ham, så blir det en liten kosestund/ pustepause for deg også...