Motivasjonen ifh til jobb er liten.... (samme som hab.abort)

[Håpet ble virkelighet!]

Så var et nytt år, 2011 igang og i morgen er det tilbake til hverdagen. Gleder meg forsåvidt til å komme tilbake på jobben, men alt rundt med planlegging etc. sliter jeg noe mer med. Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage så nå skal månedene fylles med planer, årsplanen lages ferdig, 18 stykk foreldresamtaler skal planlegges, barn med ulike behov skal ha opplegg laget for seg etc. Hverdagen sammen med barna, jeg har jobbet 60% siden oktober, er fine og fulle av latter, moro og selvfølgelig utfordringer liker jeg.

 

Men å tilfredstille kravene til forventningsfulle assistenter, spesialpedagoger og foreldre.... Finner bare ikke motivasjonen for øyeblikket! Vet ikke om jeg bør informere mine medarbeidere om at jeg sliter eller gjøre så godt jeg kan og håpe jeg kommer igang tross alt...

 

Måtte bare blåse ut litt jeg.. Er jo overlykkelig over å snart være 21 uker på vei i svangerskap nr 5 og formen er fin den, så burde ikke klage. Ønsker meg bare en annen type jobb akkurat nå.... 4 mnder igjen til permisjon!