Sliter med motivasjon ifh til jobben....

[Håpet ble virkelighet!]

Så var et nytt år, 2011 igang og i morgen er det tilbake til hverdagen. Gleder meg forsåvidt til å komme tilbake på jobben, men alt rundt med planlegging etc sliter jeg noe mer med. Jobber som pedagogisk leder i barnehage så nå skal månedene fylles med planer, årsplanen lages ferdig, 18 stykk foreldresamtaler skal planlegges, barn med ulike behov skal ha opplegg laget for seg etc. Hverdagen sammen med barna, har jobbet 60% siden oktober er fine og fulle av latter, moro og selvfølgelig utfordringer er fine.

 

Men å tilfredstille kravene til forventningsfulle assistenter, spesialpedagoger og foreldre.... Finner bare ikke motivasjonen for øyeblikket! Vet ikke om jeg bør informere mine medarbeidere om at jeg sliter eller gjøre så godt jeg kan og håpe jeg kommer igang tross alt...

 

Måtte bare blåse ut litt jeg.. Er jo overlykkelig over å snart være 21 uker på vei i svangerskap nr 5 og formen er fin den, så burde ikke klage. Ønsker meg bare en annen type jobb akkurat nå.... 4 mnder igjen til permisjon!

[Lille diamant]

Dette kjenner jeg igjen ja!

 

Jobber selv som ped.leder i barnehage, og det er ingen lett jobb. Og har vært spesielt vanskelig nå som vi har mistet gang på gang...det er rett og slett vanskelig å finne motivasjonen til å møte alle utfordringene på jobb. Kjenner meg spesielt godt igjen i dette med forventingene fra assistenter og foreldre..for det krever sin kvinne å møte alle disse forventningene. Og mentalt er jeg helt utslitt, så har hatt vansker med å konsentrere meg på jobb det siste året.

 

Vet selv av erfaring at man blir sliten av å bekymre seg, og det har du nok gjort en hel del dette svangerskapet? Så er vel ikke rart om du sliter med å finne motivasjonen..men kan jo være at det hjelper å dele dette med dine medarbeidere? Og det kan jo tenkes at du kan delegere mer av andre oppgaver til de andre, slik at du får litt roligere dager? Akkurat foreldresamtalene og spes.ped arbeidet er jo ikke noe du så lett kan gi til andre, men noe kan vel kanskje andre ta?

 

Er helt enig i at barnehage ikke er noen drømmejobb i en slik situasjon, og kan nesten ikke vente til det blir min tur til å gå ut i permisjon...for den har jeg jammen ventet lenge på nå!

[Håpet ble virkelighet!]

Greit å høre at det ikke bare er jeg som sliter med å fokusere nok på alle de oppgavene vi skal løse, både planlagte og de mer uforutsigbare.. Skal ha avdelingsmøte til fredag og får ta det opp med assistentene da. Vet at hun ene, godt voksen som selv har vært ped.leder på disp i mange år aldri er fornøyd og har vært hos fagleder med sin frustrasjon før jul. Må hvertfall få frem at det som ikke kommer til meg personlig får jeg ikke gjort noe med. De har vært forståelsesfulle altså gjennom vanskelige år, men å "ikke plage meg" hjelper jo heller ikke alltid!

 

Får holde ut i noen måneder til, blir fint med permisjon ja! )