Gå til innhold

Da var det over.....FØDEHISTORIE


Anbefalte innlegg

...er nok ikke så vanlig med fødehistorier her inne på 2 trimester, men jeg velger allikevel å poste den her, siden det jo er her jeg hører hjemme... også er det sikkert noen av dere som lurer... Er jo mange av dere som har fulgt meg den siste uken! Tusen takk for det!

 

Etter en laaaang kveld i sofaen sammen med Desperate housewives, skulle vi hoppe i seng rett over midnatt igår. Jeg måtte på do, og mens jeg satt der, kjente jeg plutselig at det kom noe foran også... Presset ingenting, så tyngdekraften gjorde jobben.

 

Jeg fikk ropt på mannen min, som lå inne i sengen. " det kommer noe her.....?!?!" jeg satt der nok lettere forskrekket, og benektet det som skjedde, tenkte at jeg fikk knipe, eller Gudene vet hva...

Mannen min derimot var mer klartenkt enn noen gang. Fikk meg på gulvet på håndkle i løpet av sekunder, og jeg fikk ropt 113 til han, mens han lette rundt etter tlf. Og der lå jeg, og kjente på det som var på vei ut. Jeg holdt det igjen med hånden, var så usikker på om jeg skulle ta det ut eller ikke. Vi var jo helt alene, og blødninger, navlestreng Etc må jo tas hensyn til....?!

 

Den lille gutten kom til verden ca kl 00:40. Han levde! .... og kravlet med beina i hånden min, der jeg holdt på han i åpningen. Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg ville føde et levende barn i uke 18+3. mannen min måtte forløse babyen der og da, etter beskjed fra 113 på tlf. Barnet måtte ut fort. Mannen min la det lille nurket på et rent håndkle og dekket til, før han tok i mot ambulansen. Jeg tror den lille gutten vår levde i bortimot 10 minutter... Han var så vakker, aldeles nydelig og ferdig. 10 fingre og tær, en bitteliten munn og nese og perfekte proposjoner.

 

Det hele var egentlig en ganske flott opplevelse....tro det eller ei. Det var ingen dramatikk.... Vi 3 var alene i hele verden i noen minutter - vi var blitt foreldre for andre gang. Det føltes bare fint... Selvom alt var så fryktelig feil og gikk så veldig galt.

 

Ambulansepersonalet var fantastiske. Ambulansehelikopter svever over huset vårt til faren var over, i tilfelle blødning. Heldigvis var ikke situasjonen alvorlig mtp min helse.

 

Vi kjørte inn til sykehuset. Morkaken ville ikke ut...

Den satt helt fast og de la meg tilslutt i narkose for å få det hele overstått. Operasjonen som skulle tatt 15 min, tok halvannen time. De måtte ha inn overlege for å få den løs og jeg endte med å miste 1 liter blod. Puh! Mye!

 

Nå, drøye 12 timer senere, er formen faktisk ikke så verst... Kvalmen er borte, smertene er så og si borte, blødningen er liten men normal, og vi er igrunnen lettet midt i all sorgen. Endelig er det over.

 

De siste dagene har vært helt uutholdelige! Jeg har slitt med å takle dagene i sofaen og uvissheten som har hengt over. Mye smerter og dårlig form på toppen av det hele unner jeg ingen!!

 

Selvom utfallet ble helt motsatt av hva jeg har brukt hele høsten på å glede meg til, gleder jeg meg nå til å LEVE... Det høres kanskje rart ut.

Jeg har fryktet en slik episode så lenge jeg kan huske, og nå som jeg har opplever det verste, var det ikke så ille allikevel. Heldigvis visste vi at dette kunne skje. Det formildnet jo hele situasjonen. Dette var ikke noe sjokk, men mer noe vi ventet på... Selvom jeg i mine fantasier da har vært under nøye overvåkning av leger... Slik ble det ikke.

 

Vi har tatt masse bilder av han, gitt han et av storebror sine gamle helsetepper og kysset ham farvel. Nå gjenstår noen valg, før han sendes til obduksjon imorgen.

 

Slik endte vår historie.

Vi fikk vår prins...og englene har fått en ny sangfugl i sine rekker...

Hvil i fred, lille gutten min....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142731452-da-var-det-overf%C3%B8dehistorie/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive..dette er jo ufattelig trist,kjente et støkk imeg da jeg leste at han faktisk levde, men på en måte..dere fikk jo sett han "skikkeli" om du fatter hva jeg mener..et dødt barn kan jeg tenke meg ikke er heeelt det samme å si hadet til, dere fikk sett at han var der,sagt farvel skikkeli på en måte..jeg er glad du tar det så fint (som det virker som her) og det er fint at du ville dele dette med oss. Man kan jo lese de villeste skrekkhistorier om dette, men denne historien var fin, selv om den var kjempetrist og noe som ikke skulle ha skjedd..

Håper dere tar godt vare på hverandre å kommer over dette,styrket<3

Så fint dere valgte å ta bilder av gutten, tror at det er veldig fint å ha i fremtiden,for å huske å minnes..

 

Bra du tar dette så fint, jeg håper virkelig det går bra med dere å jeg ønsker dere alt hell å lykke videre!

 

sitter her med gåsehud og tårer i øynene:( har fulgt deg/dere siden du postet første innlegg...

 

Dette her er utrolig trist å lese men også fantastisk med tanke på hvordan du takler dette...du er en helt og ett stort forbilde for andre(som jeg selvsagt ikke håper opplever det samme) men som kan oppleve det samme...litt rotete dette med...

 

ser ut som dere takler dette utrolig bra, husk bare å ta vare på hverandre og lev videre sammen:)

 

Ønsker dere alle lykke til videre..uansett om dere prøver på ny igjen eller ikke..

 

 

stoooor kondolerer klem fra meg..

Åiåi...dette var sterkt å lese!!! Off, føler veldig med dere, men leser å mellom linjene at du er ei sterk jente som har en fantastisk samboer!!! Det høres ut som at dere skal klare å takle denne sorgprosessen på en meget konstruktiv måte!

 

Masse lykke til videre med hverdagen, jerseygirl!!! Å en stor klem sendes til deg fra meg!!!

Neeeeeeiiiiii.....*gråter*!!! Skulle inn og ønske deg lykke til i morgen....har tenkt og håpet at alt skulle gå bra. Dere har jammen opplevd noe som ingen bør få oppleve....det er så fint å se hvordan du takler det...

 

Ønsker dere lykke til i fremtiden og med å bearbeide dette. Jeg er sikker på at dere på sikt kommer styrket ut av dette, selv om det beste selvsagt hadde vært at dere var denne opplevelsen foruten.

 

Tenker på deg, kjære Jerseygirl <3

Annonse

Kjære deg!!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive, vet bare at jeg må skrive til deg.

Jeg har fulgt deg i den siste uken og har tenkt masse på deg. Situasjonen din har virket helt uutholdelig. Jeg er full av beundring over måten du har taklet dette på. Har fortalt om deg til samboeren min også, og leste innlegget ditt for han, tror han ble like rørt som meg her vi sitter, her triller hvertfall tårene. Jeg håper dere har mennesker rundt dere som kan støtte dere. Ta vare på hverandre og tillat dere å sørge og kjenne på følelsene som helt sikkert vil være mange i tiden fremover.

Jeg sender dere varme tanker og en stor klem! <3

 

Kjære deg...

Tårene triller, og jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive... Ord blir så fattige og alt litt tafatt i en sånn situasjon.

Jeg følte liksom at jeg kjente deg litt, og har vært oppriktig bekymret og redd for hvordan det ville gå ned babyen deres. Det var litt av et sjokk å lese at alt nå var over... :(

Du virker som en skikkelig tøff jente, og jeg er så utrolig imponert over hvordan du har taklet den siste ukens forferdelige utfordringer.

Nå håper jeg dere klarer å ta vare på hverandre i dagene som kommer, og at dere en vakker dag, og når dere føler dere klare, får et søsken til gutten deres.

Jeg ønsker dere alt godt for fremtiden!

 

Mange klemmer

Oi.. Utrolig sterk historie.. Kan bare signere det de andre sier her inne. Utrolig beundringsverdig at du takler det på en så fin måte! Dere har jo vært igjennom en utrolig tøff tid og en tøff opplevelse..

 

Ønsker dere lykke til videre og håper at man kan finne en grunn til at dette skjedde.

 

Stor klem

Så trist at det skulle ende slik... Mange, mange varme tanker og klemmer sendes deres vei!

 

Så fint at dere fikk tatt bilder, og det er nok godt å tenke på at han har ett av storebror sine tepper :-)

 

Vil også tipse deg om englesiden.com, en lukket nett siden for de av oss som har opplevd å miste ett barn.

 

 

Klem fra Kine

Annonse

Så utrolig trist å lese, kjære deg.

Jeg hadde virkelig krysset fingrene for deg, men er glad du fikk det overstått, slik som du ønsket så inderlig.

 

Kan ikke tenke meg til hvor vondt det måtte være for deg.

Du er virkelig en sterk person, og jeg ønsker dere all lykke

i fremtiden. Håper dere oppnår det dere ønsker dere mest.

 

Kondolanse & en varm klem fra

hei kjære deg...

 

Jeg har opplevd nesten det samme, og det er så trist og dypt å lese historien din. Du beskriver følelsene så bra, og det er så viktig å være tilstede i situasjonen slik du er. Og sikkert mannen din også.. :-)

 

Det er uendelig trist, nesten for tungt til å bære. Men samtidig så er det en rik opplevelse, og jeg er sikker på at du skjønner hva jeg mener.

Vårt tap (uke 23) er så stor del av meg, og av mine valg. Det har gjort noe med livet mitt, og det vil gjøre noe med ditt.

 

Jeg er så glad at dere har tatt ordentlig farvel med han. Det fikk ikke vi, jeg klarte ikke tenke på det. Og det angrer jeg.

 

Har du fått hand og fotavtrykk? Uansett har du avtrykkene i hjertet ditt.... :-)

 

Det er trist og sterkt og stort det du opplever... men samtidig -som du sier- vakkert og sterkt.. han vil bli tatt godt i mot av alle englebarna der oppe... de synger like mye for han, som vi her nede gråter for han..

Jeg er lei meg for at dere ikke fikk ha han resten av deres liv... men ta vare på minnene slik at de kan følge dere resten av livet deres.

Det er gode minner, selv om de er svært svært triste..

 

ha det så godt du kan.

 

Klem.

Kjære, kjære Jerseygirl....

 

Dette var bare uendelig trist... Jeg gråter for dere og den nydelige engelen deres... Klarer ikke i min villeste fantasi begripe hvor tøft det må være...

 

Derfor ser jeg med stor beundring på deres fabelaktig sterke måte å takle dette på.

 

Jeg har tenkt på dere hver dag og håpet at alt skulle ende bra for dere.

Jeg er sikker på at dette kommer dere fint igjennom, men ta dere tid til å sørge.

 

Ønsker dere alt det beste for fremtiden.

Tusen takk for at vi har fått "bli kjent" med deg her inne- jeg kommer ikke til å glemme deg og engelen din... <3

 

Godklem fra

Det var en sterk historie... Føler veldig med dere! Har tenkt så mye på deg, og hvordan dette skulle gå... Godt at opplevelsen ble fin, tross omstendighetene. Sender deg masse styrke til å takle følelsene som må komme framover, og håper inderlig dere får et fint år!

 

Mange varme klemmer..!

Tårene triller for dere.

For en utrolig vakker, vond og trist historie. Så godt at dere opplever det som en rolig og god avslutning på en forferdelig vanskelig tid!

Lille prinsen er for alltid i hjertene deres. Jeg er sikker på at dere møtes igjen.

 

Stor klem

Du tøffe, tøffe jente!! Hatten av for deg!

 

Jeg har lest oppdateringene på historiene dine gjennom julen, og må innrømme at jeg har tenkt på deg MANGE ganger! Har ikke kommentert før nå. Må bare si 2 ting: All min medfølelse til deg for det du har opplevd/opplever. Dette må være kjempetøft. Men jeg kjenner jeg blir så imponert over din måte å refleketere over det som har skjedd på, virker som du greier å se "klart" selv om du er midt oppe i en tøff situasjon.

 

Jeg ønsker deg alt godt, håper 2011 behandler deg på aller beste måte, det fortjener du :-)) Klem. Og som d sies: Etter regn kommer solskinn....:-)

Hei Jerseygirl

 

Jeg har ikke ord for hvilket inntrykk denne historien gav meg.

Jeg har, i likhet med de andre jentene her, fulgt innleggene dine den siste uken, og var så spent å høre i dag om hvordan det skulle gå på kontrollen.

 

Tårene triller når jeg leser historien din.

Det at du har født en levende liten prins så tidlig er jo et lite under og det dere gjorde som foreldre i den situasjonen var virkelig beundringsverdig. Han var heldig som fikk oppleve dere og fikk sovne inn med to foreldre som elsket ham uendelig.

 

Blir imponert av å høre hvordan du klarer å snu dette til en fin opplevelse tross alt. Kan ikke annet enn ønske dere lykke til videre. Håper dere får masse god hjelp og støtte i tiden fremover og at dere tar godt vare på hverandre.

 

Masse varme tanker til deg

 

 

 

Ikke lett å holde tårene tilbake når en leser det du skriver.

 

Jeg er glad du fikk se din lille gutt i live, og at dere fikk en fin avslutning. Og at dere fikk laget dere mange minner i den korte stunden dere fikk sammen. Lille skatten..

 

Kan ikke forestille meg hvordan det må være. Ta vare på lille skatten i minnet og hjertet! Jeg kan se for meg at han var nydelig!

 

Vi er mange som føler med deg og tenker på deg i sorgen, og som kunne ønske vi kunne gjøre noe for å hjelpe. Stor klem!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...