Hyl og skrik og umulig legging - hva har skjedd? Hva skal jeg gjøre?

[Kamomilla80]

Gutten min på 13 mnd har stort sett alltid vært superenkel å legge, vi har faste ritualer med mat, kos, pysj, bok, sang og soving og det har bare vært å legge ham ned i senga etterpå, så slokna han av seg selv. Noen ganger tok det rett nok litt tid før han sovna, men da lå han og småskravla med seg selv. Men nå, i ett par uker, har det vært et sant mareritt å få ham til å sove. Vi har ikke endret noen rutiner, og det medfører også at han nå skjønner at han skal legge seg, og begynner å hyle før jeg rekker å skru av lyset. Han klamrer seg fast i meg og vil ikke ned i senga. Jeg tror jeg har prøvd alt nå, motvillig har jeg latt ham skrike seg i søvn a la Ferber, flere ganger - det hjelper ikke. Han roer seg heller ikke når jeg går inn til ham, det eneste han vil er å stå opp. Han står i senga si og hyler og gråter og virker helt utrøstelig. Jeg har også forsøkt å være inne hos ham helt til han sovner, har strøket på ham og sunget og sagt rolig fra at jeg er hos ham, men han skriker like infernalsk.

 

Nå virker det som om han er helt redd for senga si. Hva kan jeg gjøre? Noen som har tips og gode råd?

 

For ordens skyld: det har variert hvor mye han har sovet på dagtid, men det er neppe for mye søvn på dagen som har skyld i trøbbelet.

[Anonym bruker]

1 års jekslene?

[Kamomilla80]

Nei, de har han fått.

[Rødhette <309+<312]

Noe som er skjedd i det siste? Går han i barnehage?

[Anonym bruker]

Han kan kanskje være overtrøtt, hvis han sover litt lite på dagen? Eller så er min erfaring at dette m søvn går veldig i faser, og forhåpentligvis blir denne dårlige fasen kort- lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ville definitivt forsøkt å kutte ned på dagsøvnen. Det holder ikke å prøve dette 1 dag. Du må forsøke en periode på minst 3-4 dager for å se om det fungerer.

[Kamomilla80]

@Solstrålen: det er nok noe som startet nå i juleferien, vi har vært på besøk her og der og det har ikke vært mulig å holde helt på rutinene. Da ble det litt krøll. Jeg trodde det skulle bli som vanlig når vi kom hjem igjen, men der tok jeg feil! Vi har bevisst valgt å holde oss hjemme nå de siste dagene av jula for at han skulle komme i gjenge igjen, men som sagt virker det som om han er redd for senga nesten. Og ja, han går i barnehagen, har gjort det i et par måneder. Og har ikke vært der siden før jul.

 

@Anonym15:02: Ja, jeg har tenkt på det også, men det er isåfall ingen endring fra hvordan det har vært tidligere - han sover ikke noe mindre eller mer på dagen nå enn før,.. Men du har sikkert rett, det gir seg nok. Spørsmålet er bare hva jeg gjør i mellomtiden. Skal jeg la ham skrike? Gå ut fra rommet hans? Skal jeg være hos ham til han sovner, eller gjør det vondt verre?

 

@Anonym15:08: han har sovet mellom 30 og 75 minutter på dagen hver dag de siste par månedene. Jeg skjønner ikke helt at det skal være noe poeng i å kutte ned på det. Han må jo sove på dagen.

 

 

[Rødhette <309+<312]

Jeg vil tro at det har med juleferien og manglende rutiner, tror mange tenker at dagsøvnen må reguleres hver gang noen sier at barnet deres ikke sovner uten skriking om kvelden. syns han sover litt lite hvis han bare sover 30 min på en hel dag, men det har vel med når han står opp og når han legges.

 

Jeg ville ikke ha latt han skrike seg i søvn hvis han ikke pleier å gjøre det, tydelig at noe plager han. Men du hører nok på gråten og føler hva du vil gjøre. Skriker han ville jeg vært inne på rommet, snakket rolig og ventet til han hadde roet seg iallefall. sutrer han ville jeg gått ut av rommet , og gått inn med jevne mellomrom :-)

[X10ne]

Vi hadde noe av det samme for et par måneder siden (jenta vår er 13 mnd nå). Det kom samtidig med en viss separasjonsangst på dagtid også. Siden hun åpenbart var redd for å være alene valgte vi å sitte inne hos henne til hun sovnet en periode. Det tok lang tid i begynnelsen, men så kortere og kortere tid. Vi gjorde ingenting - bare satt der. Ingen snakking, ingen berøring, ingen kos. I begynnelsen ble hun kjempefrustrert fordi vi ikke tok henne opp, men hun skjønte fort greia. Selvsagt var vi redde for at vi skulle ende opp med å sitte i timesvis hver kveld for alltid, men nå er vi tilbake der vi var; vi legger henne ned, går ut og hun sovner av seg selv :-)

 

Jeg vet ikke om den teknikken kan fungere for dere. Men uansett hva du velger er det nok lurt å være konsekvent. På innlegget ditt virker det som dere har prøvd veldig mye forskjellig på bare et par uker. Men tro meg, jeg har full fortståelse for det...

 

[Sandy84]

Hei hei.

Har en sønn på nå 11mnd om noen dager, sliter veldig med legging og natta generelt nå. Fant ut jeg ville ta en titt inne på 1-2 år og se om noe hadde noe erfaringer her..

kjente meg sååå godt igjen på innlegget her. Aner ikke hva det kan være.. men min kan stå opp i 8 tiden, legge seg kl 19 og bare ha sovet 30 min iløpet av dagen. Andre dager kan han sove 2 timer iløpet av dagen.. Veldig forkskjellig!

MEN vi har samme problem, han vill ikke legge seg om kvelden og ikke på dagen, er en kamp rett og slett alle legginger... Han har vært lett å legge frem til nå.. over en lang periode hvertfall:)

Begynner med han gnir seg i øyne og gjesper, gjerne vært oppe i 3-4 timer da, greit å få en dupp da, legger han, reiser seg før jeg har snudd meg og begynner å skrike.. legger han ned og går ut og inn og legger han gang på gang.. Etter noen dager med dette har han begynt å slenge seg ned i senga med en gang jeg kommer inn og hyler av glede og latter!! Jeg går ut igjen og han opp og igjen og sutrer, slik kan vi holde på lenge!

Hva gjør man?? Jeg har også sitti inne med han, men han bare turner og ler som bare det i senga...Må bare gå ut for greier ikke å ikke smile eller le av han da..

HAr endt med at han har sovnet i armene mine hver kveld, får mor orker ikke mer kamp og vill slappe av litt....

Bla lengt gitt...

[lille frø, mor til to]

Skrekk og gru. Vi har slitt med det samme. Men ikke nå lenger.

 

Nå som pia vår har passert et år så gråt hun hele tide når vi gikk ut av rommet. Vi brukte tipsene med å gå inn etter at hun hadde grått litt, så la vi henne ned. Dette kunne vi holde på med i timesvis i ukesvis.

Til slutt ga jeg opp.

Jeg deltidstudent og har et stort pensum foran meg. Hver kveld når jeg har lagt henne, så sitter jeg med boka mi og leser. Vesla tittet litt på meg i starten for å se om jeg fremdeles satt der. Nå har jeg gjort det en uke. Jeg har snart lest ut en bok og vesla sovner trygt med en gang jeg har lagt henne ned.

Nå gleder jeg meg til hver kveld sammen med henne og studiene mine:-)