Dere som har/hadde barn på ca 1 år som går i bhg, hvordan går det?

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Trives de? Har de det bra liksom ?

Lillegutt er bare 3 mndr men når han blir 1 år skal han i bhg.. og jeg gruer meg skikkelig allerede. Tanken på at noen andre skal passe på ungen min "hele dagen" er helt grusom for meg. Men vi har ikke noe valg pga økonominen har jeg ikke mulighet til å gå hjemme lenger.

Har tenkt å jobbe 80% slik at mini får fri fra bhg hver onsdag.. jeg får jo bare 80% lønn nå pga 1 års permisjon , og det funker fint. Så jeg skal ikke jobbe mer enn 4 dager i uka...

 

MEN JEG GRUER MEG SÅ SYKT. Ingen kjenner ungen min bedre enn meg og pappaen.. og de er jo fortsatt små når de er 1 år!

Kan noen være så snill og dele erfaringer med meg, både på godt og vondt ....:/

[Anonym bruker]

Min trives for så vidt greit. Det er en veldig liten barnehage med bare 12 barn, og knotten min er minst.

Av og til kan de eldre "styre" litt med han, være god og vil gjerne klemme og holde og kose, og det er ikke gutten min så veldig glad i, men han har lært hva han skal gjøre om det blir for mye:) Da hyler han eller skubber bort innpåslitne eldre barn:)

Men han er der bare 3 dager i uka.

 

Har forstått det slik at alt går fint, med unntak av dette. (Men jeg synes det er et mindre problem. Hadde vært verre om de ikke hadde enset han eller vært ekle:))

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Mine har startet når de har vært 15 mnd, 11 mnd, 10,5 mnd og 12 mnd, deltid/redusert tid først, så fulltid senere. Eldstemann var den eneste hvor det gikk litt trått i starten. Han gråt når jeg leverte og det tok tid før han trivdes helt, men det tror jeg kom av at han bare gikk til redusert tid 2-3 dager i uken. Han fikk ikke tid til å komme helt inn i rutinene, og så var han "gammel" 1 åring. Min erfaring er at det er enklere når de er yngre.

 

De andre tre har det gått veldig bra med. Vesla på 16 mnd gråt litt i starten (første 2 ukene) akkurat når jeg gikk, men trivdes ellers. Nå stortrives hun, løper inn på avdelingen og vinker blidt hade :-). De to i midten har stortrivdes fra første dag. De blir fort knyttet til de ansatte når de er så små, og ofte litt maskot for de større barna og dillet og dullet sånn med at det er en fryd :-) For meg har barnehage kun vært positivt egentlig, kanskje bortsett fra den litt trege tilvenningen med eldstemann. Men så har jeg heller aldri noe særlig problem med å dele barna mine med andre fordi jeg ser på det som positivt for dem å knytte mest mulig bånd til også andre mennesker. Jeg kan forstå at det er verre dersom man snes det er tungt å være borte fra barna sine noen timer. Det som er viktig er at du skjuler denne følelsen. Vær veldig blid ovenfor de ansatte, smil masse og vis at DU liker barnehagen og synes dette er et flott sted å være. Når du går skal du ikke gå tilbake om barnet ditt strekker seg etter deg og gråter, men smile og vinke. Grunnen til dette (som sikkert høres litt hjerteløst ut), er at om du går tilbake bekrefter du for barnet ditt at hun/han har rett i at bhg er fæl, mens smiler du og går, viser du barnet ditt at DU er trygg på at det har det fint der, og da vil dette smitte over på barnet også.

 

Opp med hode, dette skal gå helt fint. De fleste 1 åringer har det fint i barnehagen, men det krever at du også forsøker å ha den innstillingen sli at ikke barnet ditt plukker opp negative vibrasjoner fra den ang dette. 1 åringer kan ikke snakke, de kan forstå en del ord, men de er eksperter på å lese kroppsspråk! ;-)

[Anonym bruker]

Fine tips over! Jeg har et par til:

Prøv å unngå unødvendige bytter av bhg! Selv om det ofte går bra, så skaper det unødvendig utrygghet. Det beste er om barnepassen blir så stabil som mulig.

Forhør deg gjerne i god tid før søknadsfristen om hvilke barnehager som finnes, og hvilke som har godt/dårlig rykte. Du kan be om å komme å få se!

Har du mulighet så la barnet ha litt korte dager i begynnelsen. Hvis ikke kan du prøve å dra på besøk flere ganger før oppstart. Så bhg virker kjent og trygg før han forlates der.

Prøv å etablere en god kontakt med personalet! Da kan være til hjelp å dele erfaringer og tanker

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du gruer deg, og er glad for at vi slipper å sende barnet vårt i bhg allerede nå, men du kan ihvertfall trøste deg med at innkjøringen av 1-åringer ofte går bedre enn med eldre barn, rett og slett fordi de fortsatt er så små og ikke skjønner så mye av konseptet enda. Så jeg tror det kommer til å gå fint jeg, og hvis du i tillegg har muligheten til å la han få litt kortere dager i starten så blir ikke overgangen SÅ stor, for dere begge;)

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Jeg måtte sende gutten i bhg da han var bare 6 mnd (familiebarnehage). Det var ikke planlagt, men pga uforutsett sykdom på jobben måtte mor plutselig tilbake på kontoret. Vi var heldige og fikk deltidsplass på kort varsel, og gutten har stortrivdes fra dag 1. Nå er han 13 mnd og har ikke brydd seg en eneste gang om at jeg har gått. I begynnelsen var han der bare et par dager i uka, mens han startet fulltid fra han var 8-9 mnd. Er sikkert mange som fordømmer dette, men så lenge han trives så godt tror jeg ikke han lider noen nød. Han sover jo også godt mens han er der. Er nok verst for foreldrene...

[elma82]

Nå er mini 14 mnd, og har gått i bhg i tre mnd. Det har gått kjempefint! Den første måneden var det litt gråt akkurat da jeg gikk, men nå strekker han armene mot barnehagetanta og vil over til henne. Han stortrives med flere barn og masse som skjer, han er en sosial gutt som liker action.

 

Heldigvis er det en liten barnehage med 9 barn og noen få, stabile ansatte. De er veldig opptatt av at det enkelte barn skal ha det bra, og legger godt til rette for at mini f.eks skal få sove når han trenger det, selv om det er upraktisk for dem (han sover fremdeles to lurer). Hjelper selvsagt også at han er hjemme med meg hver onsdag (det er genialt - gled deg!) og at han som regel ikke er i bhg lengre enn ca 7 t hver dag.

 

Så - alt i alt - vi er kjempefornøyd med barnehagen, både mini, pappaen og jeg!

[Anonym bruker]

Storebror begynte da han var 11mnd, å det var helt klart værst for mammaen. Gråt mine modige tårer da jeg kom hjem etter å ha levert han første dagen etter tilvenningen. Han stortrivdes og utviklet seg enormt det første halve året han gikk der, både språklig og motorisk.

Men ble ganske lei av at han satt i huskene hver gang jeg hentet han, så det tok jeg opp med personalet. Hadde følelsen av at han bare satt i huskene da de var ute, men det viste seg at det var dette han selv ville da han ikke likte seg nede på bakken og syntes det var kjempe moro og huske.

 

Lillesøster begynte to dager før hun fylte 1år, og også hun stortives

Hun vil nesten ikke bli med hjem når jeg henter dem.

Begge mine barn har begynt på blandetavdelinger (0-4år) og har fått STOR oppmerksomhet fra de eldste barna på avdelingen. Da det ikke har vært så veldig mange småbarn på avdelingen (2-3 - 1åringer), så har personalet fått "bedre" tid til de minste og fulgt dem opp veldig bra

 

Mitt råd til deg er og spørr/grav og ta opp hver minste lille bekymring og spørsmål med personalet. Så kommer det nok til å gå bare fint

 

og NB!! Ikke vis din "frykt" for å gå i fra babyen din, til babyen!! Da blir han usikker og vil sikkert begynne å gråte :/ Bare tenk på at barnehage er det naturligste tingen i verden og at dette går greit

 

[Barbarella og froskebarna]

Hei!

Jeg gruet meg også forferdelig til gutten skulle i barnehagen da han var 13 mnd. Det var pappaen som hadde tilvenning med ham samtidig som jeg begynte i jobb. Jeg gråt på vei til jobb første dagen, og brukte mesteparten av den første uken på å sende meldinger for å høre hvordan det gikk. Men jeg hadde ingen grunn til bekymring, guttungen elsket barnehagen fra dag 1. Han er en sosial fyr som kjedet seg litt hjemme med meg, så det var nok godt for ham å være sammen med andre barn

Nå er han 18 mnd og snakker masse om de i barnehagen når han er hjemme i helgene. Og når vi sier på morgenen at vi skal i barnehagen løper han til døra.

 

Har et par tips å komme med, men vet jo ikke om det var utslagsgivende siden vi ikke har prøvd på noen annen måte.

- besøk barnehagen en del de siste ukene før oppstart. Vi dro dit i hvert fall den siste helgen og lekte en del utenfor. Hadde vi hatt mulighet hadde vi gjort det mye mer og enda tidligere.

- Snakk masse om barnehagen på forhånd og gjør det til en veldig positiv ting

- Bruk en hel uke på tilvenning, gjerne mer. Vet at mange gjør det på tre dager, men jeg vil tro at jo lengre tid jo bedre. Mannen min var i barnehagen sammen med gutten de tre første dagene av tilvenningen, selv om det så ut til å gå veldig bra. Man trenger ikke teste ut hvor tidlig man kan la de være alene, det kan i verste fall skape utrygghet om det skjer for tidlig.

- Spør personalet om hva de har gjort om dagene, og snakk om det med barnet når dere er hjemme. Oppsummer dagen til barnet i barnehagen

[Anonym bruker]

Til deg som startet tråden. Nå er babyen din bare tre måneder. Det kan godt hende du ser litt annerledes på dette om ni måneder. Ikke bruk permisjonstiden til å bekymre deg unødvendig om dette, er mitt råd. Det er jo så lenge til. Det er ikke en liten bylt du skal levere fra deg. Det er et lite barn som har stor glede av å treffe andre barn.

 

Min eldste startet i en liten familiebarnehage to uker etter at hun fylte ett år, og det gikk kjempefint fra første stund. Hun var veldig utadvendt og kunne gå da hun begynte. Var aldri noen skriking ved levering, hun bare løp inn for hun ville leke. Tross alt sover de jo ganske mye på dagtid fortsatt når de er rundt året, jenta vår sov da 2,5-3 timer sammenhengende, og den tida ville du jo ikke sett så mye til henne likevel.

 

Min yngste begynte da han var 16 mnd. Det ble mer skrik og skrål ved levering. Han ville ikke barnehagen de første ukene. Men det ga seg etter noen uker og nå stortrives han.

 

Barnehager er ikke bare en oppbevaringsplass. Ungene har det kjempefint i barnehagen. Der får de venner, de leker mye forskjellig og lærer masse.

[tre håpefulle]

Begge mine startet i barnehage når de var ett år og noen mnd. Gikk kjempefint med begge og de trives. =)

[TøffiTrynet☠]

Min jente på 13,5 mnd. har nettopp begynt. Det går over all forventning!

 

Første dagen ville hun nesten ikke hjem, og i dag (dag nr.2) satte hun i et gledeshyl da vi kom inn på avdelingen. Kunne ikke krabbe fort nok inn til de andre barna. Vi har vært masse på besøk før jul, for å bli kjent.

 

Det skal sies at hun er mitt 3. barn, i samme barnehage. Og småbarnsavdelingen der er fantastisk! De er 14 unger der. På 1 og 2 år. De ansatte er trygge og gode voksne, som gjerne ligger på gulvet og leker og koser med barna.

 

Hun skal gå 3 dager i uken, og begynner nok ikke med full plass før de to siste årene i barnehagen.

[Anonym bruker]

Hei. Når jeg var i permisjon, planla vi spesielt å utsette barnehagestart så mye som mulig, og starte når gutten er 15 mnd...Når han ble 10 mnd og begynte å gå og interessere seg for omverden, så fant vi plutselig at sønnen vår er veldig sosial, og det holdt ikke å være hjemme med den trygge mamma eller pappa hele dagen. Det viste seg at han er veldig aktiv, nysgjerrig og sosial. JEG ble så utslitt av å ha han hjemme, og vi ble heldig å få plass i en liten familiebarnehage.

Jeg brukte litt tid og besøkte ALLE barnehager i området, og snakket med styreren i de fleste. Jeg så på arealet, uteområdet, avdelingen - fysisk miljø, hvor mange barn, hvilke personalet osv. Valgte til slutt en familiebarnehage med 8 barn fra 1-2,5 år.

Tilvenningen gikk som forventet- hyling og gråting. Mammaen gråt kanskje mer enn gullet:)

etter 2 uker, gråt han betydelig mindre, og etter en måneden trives han meget bra. Han går inn på avdelingen selv, og er ikke særlig begeistret for oss når vi henter han på ettermiddagen.

Det er viktig å ta noen hensyn nettop fordi barn i 1års alderen er SMÅ: valg av barnehage, korte dager, lang tilvenning. Noen viser ikke tegn til mistrivsel og ser ut å være klare til barnehage etter 3 dager, men det er vårt ansvar å huske at barna er små, og gi dem så mye trygghet som mulig, også i tilvenningsprossess.

 

[Anonym bruker]

Så heldige dere er! Og tilogmed å kunne velge barnehage! Jeg bor i Oslo, og her er det ikke snakk om å få barnehageplass før han er nesten to. (Min er født etter 1. september.) Bare et lite hjertesukk...

[strikkemor til 2...]

min pjokk trives supergodt i barnehagen... han er 14mnd nå.

han begynte når han var 10mnd, og har ikke hatt en eneste reaksjon på å begynne der.

nå trives han så godt at det er vanskelig å få han med hjem.

 

han går i en stor barnehage, men er på en fast avdeling med 14barn og 4voksne, som han er blitt veldig trygg på.

 

fordelen her er at jeg jobber på en av de andre avdelingene, så jeg kjenner de voksne godt.

 

[Gjest eelis+kian ♥]

Min begynte i bhg da han var 10 mnd. Tilvenningen var null stress, allerede første dagen hadde han "glemt" meg. Han krabbet inn i racerfart, og så ikke på meg på hele resten av dagen.

 

Han stortrives der! Når vi parkerer på parkeringsplassen blir han et digert glis, "Yess, barnehagen!!", liksom ;-) Han har heller aldri grått når jeg har levert han (han blir bare veeeldig glad når jeg kommer for å hente han). Det er godt å se! Jeg er veldig fornøyd med de ansatte også. Det har vært noe småplukk, men det er ikke verre enn å si fra, så retter de seg etter det.

 

De ansatte blir fort kjent med barnet ditt og hans behov, så det skal du ikke tenke på. Og de vet jo at han fortsatt er en baby, så de tar ekstra vare på han. Du skal nok se at det går helt fint! Det er verre for oss enn for dem ;-)