HYLER til hun omntrent spyr hvis hun ikke får viljen sin!

[Anonym bruker]

Nå i kveld må være den verste kvelden vi har hatt!

 

Normalt er hun så samarbeidsvillig, men i det siste har hun begynt å hyle til hun brekker seg hvis hun ikke får det sånn som hun vil! (er 15 mnd)

 

Noen tips?

[Rødhette <309+<312]

huff det er ikke noe kjekt..

 

Si nei, og hold på det, ignorering pleier og hjelpe på min sønn, da skjønner han at han ikke får viljen sin, og det hjelper ikke å hyle.

[V.A.B]

Velkommen til min verden.

[frøkenfrekk]

Ignorer ja! Ingenting annet som funker! Min datter på 22 mnd har begynt å skjønne, tror jeg. Hvis jeg overser og bare lar henne grine, så gir hun seg til slutt. Hun har det med å veive ned ting fra bordet, veive vekk ting som ligger på gulvet, kaste seg ned på gulvet med hodet i hendene og hyyyyyler. Funker ikke å ta henne vekk, sette henne i skammekrok eller noe, da blir det bare verre. Det eneste som funker er å overse henne.

[Mammatiljente-09<3]

Frustrerende når hun blir slik, hun har også en tendens til å hive på ting..enten de som ligger på gulvet eller bordet..

 

Men når hun begynner med dette så er jeg ihvertfall sta på at jeg ikke skal gi meg...har prøvd å overse henne, si nei(da ler hun bare)..men får prøve nye metoder hver gang:p kanskje jeg finner noe som funker for oss...

[Underveis -->]

Synes det er godt å lese at andre også har barn som hyler og skriker i protest. Frem til jul hadde vi en gutt (21 mnd) som var blid og glad hele tiden. Superpositiv, supersosial og superaktiv. Så fikk han vondt i munnen (vi tror munnsår), og etter det har det vært et rabalder uten like. Har blitt bedre, men pappa er helt ut, noe som fører til at han sitter klistret til meg som et frimerke. Jeg tok faktisk til tårene her i nyttårshelga da han var så rasende at jeg ikke gjenkjente min kjære positive gutt i det hele tatt. Var som om det satt en liten djevel inni der i stedet.

 

Sengetid har også blitt vanskeligere. Gikk bedre i går da, selv om katten klarte å ødelegge det hele ved å gå inn på rommet hans ("PUS!") Håper rutinen med å komme tilbake til barnehagen skal rette på det. Ignorerer ham forresten her også. Er eneste som nytter. Blir han sint ved matbordet, snakker bare jeg og pappaen oss i mellom, og da gir han seg til slutt. Å kle på derimot er vanskelig å ignorere, så der har vi hatt en real kamp de siste dagene *sukk* Savner godgutten...

[Mrs Bad enkelt og greit]

Kjenner igjen den hylinga til de spyr. Her provoserer hun det frem med å prøve å brekke seg. Vi bare lar henne være og følger med. Vil jo ikke at hun skal spy. Men sier rolig til henne når vi får kontakt at hun må roe seg og når hun vil så kan hun komme og få kos. Hun er 22 mnd. Er det eneste som har funket her.