Amming, fått diagnose på hva som gikk galt sist, lurt å vite!

[Løvinna82]

Jeg hadde en veldig sulten gutt forrige gang jeg fikk barn, og slet med å få opp prodksjonen i forhold til hans etterspørsel. jeg hadde selvfølgelig vondt når han tok tak, såre bryster, litt bødenes brystvorter etc. Alt det vanlige man har i begynnelsen. Stresset lite med det de første 2-3 ukene. Så fikk han sopp i munnen, og jeg fikk sopp på brystene mine. Så begynte smertehelvete for å si det mildt. Det gjorde sykt vondt når han tok tak i brystene, men det sluttet ikke der. Det gjorde bare vondere og vondere mens han sugde, til jeg ikke klarte å ha han der mer. Når ammingen var ferdig fortsatte smertene i 45 min etterpå. det var helt for j....!!! Gikk til legen og fikk sopp kur. folk sa det bare var å pumpe hvis jeg ikke klarte å amme, eller bare legge ungen til så gikk det over etc. Ingen av delene fungerte for meg, det var så vondt så vondt, og om jeg ammet hyppig fra før så ammet jeg enda hyppigere nå. Melkeproduksojnen min så bare ut til gå tilbake.når babyen min var 6 uker gav jeg opp. Da hadde jeg både skreket og besvimt av smerter, og ingenting folk sa eller jeg gjorde hjalp. Psyken min var på bånn, og jeg hadde ikke krefter til å legge babyen til. Jeg begynte med flaskemat, og opplevde at babyen min drakk seg god og mett og ikke ville ha mat før 2-3 timer igjen. Det var som å komme til himmelen, og jeg fungerte som mor igjen annet enn nevrotisk melke-vrak. Når jeg nå var hos jordmor og hun kom inn på dette med amming begynte jeg nesten å gråte. Det velter seg i magen på meg bare med tanken på å amme igjen. Jeg har ingen gode minner å se tilbake på, og klarer ikke å se at jeg skla klare det igjen. MEn, fornuften sier meg at det kan hende det går bedre denne gangen. poenget mitt med dette innlegget er at jordmoren sa til meg at jeg hadde noe som hetter raynaulds fenomen. Da hjelper det lite med sopp behandling eller pumping etc. Da må man ha blodtrykksmedisin! En spesiell type som jeg ikke husker navnet på. Dette er en sjelden ting å få, og få leger og helsesøstre vet om det. Skriv det bak øret, for om dere får det på denne måten så klarer selv ikke den beste å amme. Snakka med ei annen jordmor som hadde hatt det samme, og hun også måtte ty til flaske (før de fant ut hva fenomnenet var) Snakk om nedtur for en jordmor liksom! hehe, litt galgen humor må man ha. Reynaulds fenomen er rett og slett sammentrekninger i blodårene i brystene som fører til spasmer og kramper i brystet som vedvarer etter at babyen har sluppet taket. Lykke til med ammingen folkens, jeg gjør enda et forsøk iallefall!

[Mamma til tre?]

Så bra at du har funnet ut hva som gjorde at du ikke fikk til å amme, håper det går bedre for deg denne gangen. Så syntes jeg det er litt vel mye ammepress for dem som sliter er ikke det noe gøy. Jeg har faktisk venner som opplevde å sulte babyen sin fordi de ble usatt for enomt ammepress.

 

Når det er sagt håper jeg virkelig du får det til denne gangen, for det er masse kos å amme når det går bra. Vi brukte to uker på å få til ammingen, skulle ønske noen sa til meg at det var vanskelig. Da hadde jeg vært mer forberedt på hvor mye jobb det var. Jeg hadde masse melk men ungen ville ikke suge lenge nok, hun ville ha fult trykk fra første sug. På sykhuset pompet de meg får opp produksjonen/strømmen noe som ente med at jeg hadde for mye melk og knall fulle pupper fram til hun var tre- fire månder. Det er ikke godt å ha for mye melk heller. Heldigvis fant vi en løsning ved å gi bort til sykehuset.

 

Likevel husker jeg det som mye kos å amme, gleder meg til å få en ny baby å amme. Lykke til!

[Jordbæret <3]

Det er lurt å lete etter en årsak når ammingen går helt på tverke selv om man gjør alt riktig.

 

Med nr en måtte jeg gi meg etter to mnd amming, det kom mer blod enn melk. Med nr to holdt det på å gå likedan, men så leste jeg i et blad om oxytocin som er det hormonet som får kroppen til å drive ut melk. Jeg hadde ingen utdrivingsrefleks så babyen måtte slite melka ut av puppen. Jeg fikk oxytocin nesespray og vips så rant melka som bare det. Og amminga gikk som en lek etter det. Med nr tre var jeg forberedt på problemet og ba om nesespray alt på sykehuset. De var skeptiske, men når man er så "gammal i faget" som jeg så gir man seg ikke så lett. Jeg fikk nesesprayen og vips så var amminga i gang. Jeg trengte bare en flaske for når jeg først var i gang så gikk alt som det skulle.

 

Så det finnes løsninger som går på fysiske ting også.

[Tøvsjura]

Det er godt å få vite om plager som ikke er så vanlige under amming, så takk for innlegget ditt om dette sjeldne fenomenet

 

Jeg vil meddele at jeg er et eksempel på at det kan gå knirkefritt med amming etter å hatt problemer med førstemann. Vår første slet allerede fra dag èn å få tak i brystet og de få gangene han gjorde det så tok det ikke lange tiden før han mistet tak på nytt. I begynnelsen så det ut til at det skulle gå seg til, men så fikk jeg verdens verste brystbetennelse. Smertene var ubeskrivelig og jeg var forferdelig syk, klarte ikke å legge til sønnen vår engang. Fikk en sterk antibiotikakur og begynte samtidig å pumpe med el-pumpe for å kunne gi sønnen vår mm i tillegg til mme. Det gikk hardt utover melkeproduksjonen til tross for at jeg fortsatte å legge ham inntil ofte samt pumpet jevnlig. Knappe 3 uker etter første betennelse fikk jeg en ny betennelse som også tok på både psykisk og fysisk. Fikk ny antibiotika og melkeproduksjonen var på bånn. Jeg gråt masse og var mye frustrert, ville jo så gjerne gi sønnen vår det beste så jeg fortsatte å pumpe meg til han var 5 måneder til tross for at det kun kom ut 20-50 ml under hver pumping. Hele ammingen var et mareritt for min del så angsten og bekymringene for å gjenoppleve dette var stor da jeg ventet nr.2. Snakket mye med jordmor om det og ble her fortalt at alle barn er forskjellig, det kan jo faktisk hende at sønnen vår ikke hadde den samme sugerefleksen som andre spedbarn har (har lest om dette i ettertid). Da nummer 2 kom til verden gikk ammingen som på skinner med unntak av såre brystvorter èn ukes tid etter fødsel. Jeg ammet jenta vår til hun var 7 måneder, da fant hun selv ut at hun ikke ville ha mer.

 

Så til deg, Løvinna82; jeg håper inderlig at ammingen går greit for deg denne gangen, min historie vitner om at det KAN gå bra med nr.2 Nå håper jeg bare at amming med nr.3 går like smurt som sist

[Nagilimia]

Jeg hadde også raynauds fenomen/syndrome, så hold meg oppdatert da Har termin 2. mai.

 

Fant det også ut etter 6 uker med helvete.

Ble også behandlet for sopp.

Var veldig sår de første 2 ukene.

 

Denne gangen skal jeg prøve og amme, men er nok litt mer forberedt og avslappa enn sist. Jeg ammer KUN hvis det går bra med denne blodtrykksmedisinen

 

Noen har fødselsangst... Jeg har barselangst til tusen.

 

Håper jeg slipper å krangle med dem. Kommer det et menneske inn på rommet og skal gi meg råd, UTEN å ha satt seg inn i fenomenet først, så kan de gå like fort ut som de kom inn. Jeg skal mest sannsynlighvis ha ks, så er helt avhengig av hjelp. Følte meg meg helt overkjørt på barsel sist. Helt normalt med smerter hørte jeg, MEN det er faktisk måte på

 

[kokelimonke]

Jeg hadde det samme med nr 1, auuuuu.

Hadde sopp i tillegg, så ble behandlet med det først. Hadde vondt de tre første månedene, men så ga det seg sakte, men sikkert. Var i kontakt med helsestasjonen, og de skjønte tidlig hva det var. Fikk noen råd, uten at det hjalp så veldig. Fikk faktisk mange gode råd inne på ammedebatten på dinbaby, og tok kontakt med ammehjelpen som igjen satt meg i kontakt med nasjonalt senter for amming på riksen. Fikk mange råd fra dem og, og det var også snakk om medisinering, men sånn jeg skjønte det var ikke det noe som hjalp for alle, og ble bare brukt som siste utvei.

 

For meg løste det seg altså etter 3 mnd, men jeg tror nok ikke jeg har hatt det så ille som dere! Husker jeg satt og beit meg i armen for å avlede smerten, hehe, men å besvime var jeg ikke i nærheten av, huff!

 

Det finnes altså mennesker som kan mye om dette, og som kan hjelpe, så ikke gi dere før dere får den hjelpen dere trenger

Lykke til!

[Løvinna82]

lykke til med barsel tiden!!! Jeg grugleder meg også til barseltiden, blir spennendes å se hva som skjer.

[Heidi <3]

hei, dette høres veldig kjent ut og jeg skjønner hvordan det var for deg.. jeg har selv dette raynaud´s syndrom på brystvortene mine, fant ut av det under graviditeten da det bynte da. Jeg hadde stor smerte ved kulde, og brystvårtene ble heilt hvite, og så plutselig knall blå. så jeg søkte om dette på nettet og fant dette:

 

http://www.ammehjelpen.no/artikkel/157/Raynaulds-fenomen

 

printa ut og tok med til legen min, hadde også med et bilde av min egen brystvorte når den var både hvit og blå! og dermed trodde han på meg, for han sa at det var for sjeldent og at det hadde han nesten ikke hørt om engang. Men jeg tror ikke det er så sjeldent, det blir bare ikke oppdaget.. for vi var faktisk 2 i barselsgruppen min som hadde det. hun andre fikk ikke til å amme ved første barnet heller, men denne gangen var hun mere forberedd for nå viste også hun hvorfor hun hadde så mye smerter sist.. og vi fikk faktisk begge til å amme våre jenter veldig lenge! Jeg sluttet og amme når jenta mi var omkring 10 måneder..

 

Det vi gjorde, var å ta masse b vitaminer, så det anbefaler jeg deg! Gjerne 1 måned før fødsel, og bare fortsett og ta det heile tiden mens du ammer.. men hør med din lege, og hvis han den linken jeg skrev over..

 

Sier ikke at det blir smertefritt, men det gjorde at jeg taklett å holde ut de første 4 måneder, mye tårer og slikt, men etter 4 måneder så var det kos og en positiv opplevelse at amme jenta mi, og jeg savner det faktisk litt.. (selvom jeg gruer meg til første tiden med smerte og tårer. hvis det skulle skje at jeg får syndromet igjen, som er mest sannsynlig. )

 

oii dette ble et langt og rotete innlegg, men tenkte bare jeg ville tipse deg om det med b-vitamin i tillegg til blodtryksmedisinen som du får på recept av legen din.

 

Lykke til!!!

[Raych]

Høres nesten ut slik som jeg hadde det da vi fikk nummer 2 for 3 år siden. Jeg måtte slutte å amme etter 5 uker, og da var det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. JM og leger mente jeg hadde soppinfeksjon, og jeg fikk behandling for dette, men klarte ikke å amme likevel på grunn av smerter.

 

Jeg er nå gravid for 3. gang og har allerede vært i kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset med ønske om å få litt hjelp og info i forkant av fødselen. Tror jeg skal nevne denne diagnosen når jeg skal treffe dem, kanskje det var det jeg også hadde:) Greit å få et svar på problemene i alle fall....

[emporium]

Hatt dette ved 2 annethvert før, og forventer at det blomstrer opp igjen denne 3. gangen også. Fikk ikke noe hjelp de forrige gangene, men skal stå mer på krava denne gangen. Har kronisk b12 vit mangel og får sprøyter for dette-kanskje øke dosen, om b- vit funker?

 

Godt å høre at vi er flere i smme båt, kanske det kommer mer info ut til helsestasjon osv.